Bokstavelig talt en helt konge opplevelse. Men ville det vare hele veien?
Jeg skal ærlig innrømme at det å reise med SAS Plus på langdistanse ikke var noe jeg gledet meg veldig til. Spesielt ikke ettersom jeg kun har fløyet business class de siste årene. Å bli nedgradert er aldri noe stas.
Når det er sagt er det mange blogglesere som er nysgjerrige på SAS Plus som en oppgradering fra økonomiklasse og SAS Go. Det forstår jeg godt. Det er jo et mye mer komfortabelt alternativ og absolutt verdt å oppgradere til.
Lenge siden sist
Det er gått i underkant av to år siden jeg fløy langdistanse med SAS Plus sist. Den gang var det til New York. Da hadde jeg dog ikke prøvd SAS Business og hadde heller ikke det samme sammenligningsgrunnlaget. Derfor skulle det bli spennende å forsøke på ny.
Det går ingen direkte flyvninger fra Oslo til San Francisco. Dermed måtte turen gå via København. Jeg er dog ikke vond å be når det kommer til en ekstra mellomlanding, især ikke når turen får en rojal tvist.
Behagelig tidspunkt
Flyet skulle gå klokken 10 fra Oslo. Et behagelig tidspunkt som gjorde at jeg dessverre ikke behøvde å ta inn på Radisson Blu. Dermed bar det rett av gårde til business-innsjekken. Denne hadde flyttet siden sist, og lå nå beleilig til ved fasttracken.
Det var første gang jeg skulle fly med SAS på fødselsdagen min og øynet således et lite håp om ekstra service. Det skulle vise seg å bli for meget å håpe på, ihvertfall i innsjekk. Her gikk alt på autopilot og det bar rett av gårde til fasttracken og opp i gullstuen.
Tilsynelatende normalt
Her ble det servert frokost. Det var behagelig lite folk og det ble en liten times avslapning før reisefølget og jeg ruslet bort mot gaten. Vel fremme stilte jeg meg først i køen og kom først ombord.
Alt virket tilsynelatende å være som normalt. Jeg satt på sete 3A. Det var SAS Plus helt bak til rad 11 denne formiddagen. Pussig, tenkte jeg. Flyet var jo ikke engang halvfullt. Nuvel. Deilig var det med blokkert midtsete uansett.
Kongen ombord
Jeg tittet ut vinduet og ventet på take-off. Til min store overraskelse så jeg en skikkelse som lignet Kong Harald. Jeg varslet reisefølget, og inn kom en rekke dresskledde herrer etterfulgt av Norges konge. Vi var begge lettere sjokkerte.
På sete 1A slo han seg ned, med livvakten på 1C. Jammen vanket det blokkert midtsete på kongen også. Det virket forøvrig ikke som at noen andre la merke til kongens diskré entré. Det ble derimot tydeliggjort idet kabinbesetningen hilste hans majestet velkommen på høyttaleranlegget.
Ingen servering
Vel oppe i luften ventet jeg i spenning på serveringen. Mest av alt fordi jeg var nysgjerrig på hva kongen skulle ha. Det viste seg at han sto elegant over. Jeg derimot takket høflig ja til polarrullen og ba om en Cola Zero med sjokolade til.
Foran sluknet kongen mens flyturen gikk sin vante gang. Vi landet like før oppsatt rutetid og kongen var selvsagt først ut. Jeg bevitnet oppbudet av sorte biler som sto utenfor og ventet. Dette var vel det nærmeste førsteklasse du kunne komme hos SAS.
Starstruck i gullstuen
Starstruck som jeg var ruslet reisefølget og jeg mot gulloungen på Kastrup. Det var nemlig ennå en liten halvtime før boarding gikk i gang mot San Francisco.
I gullstuen var det duket for lunch. Salatbaren sto fremme og kunne by på noen lekre kalde fiskestykker. Jeg sto over ettersom jeg visste at det ventet rikelig med mat ombord.
Kontroll i gate
Vel fremme ved gate ventet en tilfeldig kontroll. Det ble tatt prøver av bagasjen og skoene måtte av. Fullstendig meningløst sikkerhetshysteri. Nuvel. Jeg passerte og stilte meg fremst i køen for ombordstigning.
Reisefølget var blitt angrepet av en snakkesalig amerikaner som måtte tømme seg for livshistorien sin før flyet skulle ta av. Jeg trakk meg tilbake og skyndte meg ombord mens jeg syntes synd på vedkommende som skulle slite med denne karen.
Det var med tungt hjerte jeg ruslet forbi businessetene og inn i SAS Plus. Heldigvis var jeg først inne og fikk tatt noen bilder av kabinen.
De beste setene
Jeg hadde sørget for å velge de beste setene i SAS Plus, nemlig de fremste ved vinduet. Disse har langt bedre benplass i tillegg til en fotstøtte i setet som du kan legge ut. Du kommer med andre ord litt nærmere business class her enn lenger bak.
Mens det strømmet på med passasjerer gikk jeg i gang med å utforske setet. Det var like romslig som sist, og greit med fasiliteter. I setet lå både en pute og et tykt pledd i tillegg til øretelefoner.
Enkelt amenity kit og egne armlener
I setelommen fantes et meget enkelt amenity kit. Dette var i praksis kun en skopose med tannbørste, tannkrem og ørepropper. Det er uansett bedre enn Singapore Airlines som ikke engang i business class tilbyr amenity kit.
Ettersom det hverken var velkomstdrink eller annen service på bakken før take-off fikk jeg anledning til å utforske setet ytterligere. Jeg bemerket meg at det var utstyrt med stikkontakt og underholdningssystem i stollenet.
Det skal forøvrig nevnes at alle i SAS Plus har sine egne armlener. Altså slipper du den kampen, noe som i seg selv er verdt å betale ekstra for, spør du meg. Setet kan ellers legges godt tilbake, selv om det dessverre langt fra blir noe behagelig å sove i.
Ingen meny
Omsider var det klart for take-off. Jeg var nysgjerrig på hva slags servering som ventet de neste 11 timene. Dessverre får du ikke utdelt noen meny i SAS Plus, men på skjermen finnes en generell oversikt over serveringene.
Det var ingen storstilt treretter i vente, men dog rikelig med mat. Det er verdt å nevne at alt i SAS Plus er inkludert. Du trenger altså ikke blafre med kredittkortet.
Aperitiff
Først ut var aperitiffen. Her fikk du nøtter på pose tilsvarende de du kjøper i SAS Go ellers. I tillegg serveres det en drink, vel å merke i plastkopp. Jeg nøyet meg med en Cola Zero denne gang. En hyggelig gest, men ingen ekstravagant appetittvekker.
Matbrett
Like etterpå fulgte matbrettet. For ja, du får alle rettene servert på samme brett. Dette både ligner og er flymat. Standarden er derimot noe høyere enn det de lenger bak i kabinen gafler i seg, men det er i grunnen ikke noe å rope hurra for.
Du får noe mer solid plast i tillegg til glass og ekte bestikk, men innpakningen er vel heller så som så. Idet jeg fikk røsket av plasten så alt omsider mye mer delikat ut. Det jeg derimot ikke fikk med meg var hva som ble servert.
Den eneste informasjonen du får om måltidet er den fra flyvertinnen før servering. Her ble det bare spurt om jeg hadde lyst på fisk eller kylling. Jeg gikk selvsagt for kyllingen. Ut fra lukten å dømme badet den i BBQ-saus.
Flymat i smak og utseende
Mens jeg fotograferte herligheten kom det en skuffende kommentar fra reisefølget. Kyllingen var tørr og broccolien ihjelkokt. Jeg måtte dessverre istemme etter at jeg hadde tatt noen tygg.
Forretten lignet en bulgursalat med broccoli og roastbiff. Helt grei på smak, men intet kulinarisk høydepunkt. Smøret var forøvrig hardt, men brødet varmt og smakfullt.
Det søte liv
Desserten var noe ubestemmelig, men lignet en fruktpai. Også denne helt grei på smak, men ikke min favoritt. Jeg ba heller om en sjokolade fra trallen for å dempe søtsuget. I tillegg bød den hyggelige flyvertinnen på kjeks. Nå snakket vi dessert.
Kjeksene, som forøvrig også kan kjøpes i SAS Go, var utrolig gode. Deilig smørsmak og nydelige aromaer. Dessverre var de altfor harde, og jeg gledet meg stort til å komme til USA og deres myke cookies.
Tid for film
Ettersom dette var en dagflyvning gikk det ganske sent med servering og rydding. Det var tross alt nok av timer å ta av. Dessuten skulle ikke kabinen gjøres klar for leggetid heller. Jeg fyrte opp underholdningssystemet og gikk i gang med å finne en passende film.
Jeg kan ikke huske sist jeg så film på et fly. Som oftest har jeg bare spist og sovet. Men nå var altså tiden inne. Utvalget var forsåvidt greit, men kunne vært fyldigere. Det ble ikke bare én, men to filmer.
Mid-flight snack
Til tross for at jeg fryktet at de 11 timene skulle gå langsomt, fløy de av gårde. Plutselig var det klart mid-flight snack. Det ventet en polarrull med drikke til. I tillegg bød de på fersk frukt.
Det virket som at dette var rester fra SAS Business ettersom det også var flyvertinnene derfra som sto for serveringen. Servicen var alt annet enn hyggelig. Jeg var faktisk glad jeg ikke satt i business denne gangen.
Nuvel. Etter den lette snacken lukket jeg øynene for en liten blund før jeg fortsatte filmtittingen. Det gikk ikke lenge før nok en servering sto for døren. Denne gang var det lunch.
Lunch før landing
Trallen kom igjennom kabinen og brettet med lunch ble delt ut. Til min store skuffelse var det forretten som kom på ny i en forstørret versjon. Hva har kokkene her tenkt? Ja, ja. Jeg tok et ekstra brød og gaflet i meg roastbiffen. Jeg må ærlig innrømme at jeg liker frokost bedre enn lunch på disse langdistanseflyvningene.
Med lunchen innenbords var det klart for nedstigning. Vi nærmet oss omsider San Francisco. Solen skinte over the golden state. Dessverre skulle solskinnet dekkes av flere skyer først.
Ved avstigning stilte den usympatiske flyvertinnen fra business class seg bryskt foran oss slik at vi ikke slapp ut før hele business-kabinen var tømt. I og for seg greit, men hele kroppsspråket og adferden hennes under turen var så langt fra servicevennlig som mulig.
Gjensatt bagasje
Vel nede på bakken fikk vi etter mye venting vite at SAS hadde prestert å legge igjen reisefølgets bagasje i København. Årsak var at flyet var for tungt. En ganske pussig praksis. Noe sa meg at de hadde prioritert cargo fremfor passasjerbagasje.
Til tross for en kjedelig avslutning på reisen gikk turen i SAS Plus overraskende fint. Mye løftet av en helt konge start. Det var slett ikke så ille å bli nedgradert som fryktet.
Konklusjon
Alt i alt en grei tur i SAS Plus. God komfort og rikelig med serveringer underveis gjorde at turen gikk kjapt. Jeg reiser mer enn gjerne i SAS Plus igjen såfremt det er snakk om en dagflyvning.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Mitt siste besøk hos denne hotellkjeden skulle bli et faktum. Klikk her for å lese anmeldelsen!
