Egen rad og lite folk gir god stemning, men…
Det var en nydelig vinterdag i Holmenkollen. Sneen hadde lagt seg i løpet av natten og det var ikke tegn til hverken tåke eller uvær. Det fristet nesten bare å bli hjemme, men jeg kunne jo ikke skuffe romantikkens hovedstad.
Flyet denne fredagen gikk på formiddagen. Jeg hadde bevisst valgt direkteruten utenfor rushtiden og håpet derfor at det ville være rolig på flyplassen. Det skulle vise seg å stemme.
Ettersom været var så fint tok jeg sjansen på at det ikke skulle være kanselleringer eller forsinkelser, og dro noe sent av sted. Vel ombord i Flytoget gikk alt bokstavelig talt på skinner. Jeg var fremme drøye timen før avreise.
Kø i innsjekk
Køen i business-innsjekken gikk utenfor sperrebåndene. Jeg som foretrekker manuell innsjekk måtte pent finne meg i å benytte automatene. Valget var jo å miste flyet på grunn av køen. Det var uaktuelt.
Det er som kjent ikke noe hokus pokus å reise til Frankrike. Det er like lett som en snartur til Trondheim. Billetten hadde jeg i appen og bagasjen sendte jeg selv. Det føltes faktisk mer eksklusivt å gjøre det slik enn å stå i den lange køen.
Kjapt igjennom til frokost
Jeg ruslet videre igjennom fast track, som faktisk var rask denne gangen ettersom rushtiden var forbi. Dermed fikk jeg noen minutter ekstra i loungen. Det var ikke meg imot. Nå håpet jeg bare frokosten fortsatt sto fremme. Den kanininspirerte lunchen fristet ikke.
Jommen sa jeg smør. Inne i gullstuen var det fortsatt frokost. Dog noe ribbet, men fortsatt litt pålegg igjen. Jeg fylte på mens jeg iakttok de luftige omgivelsene. Så deilig det var med lite folk. Jeg må reise mer på dette tidspunktet, konkluderte jeg.
En rad for meg selv
Gaten for anledningen var helt i enden av den nye terminalen. Jeg ruslet i høvelig tid for å sikre at jeg kom først ombord. I appen hadde jeg på forhånd sett at det var mye ledig og bevisst byttet sete slik at jeg fikk en egen rad for meg selv. Nå gjensto det å se om planleggingen min funket.
Jeg sto fremst i køen og kom naturlig nok først ombord. Nesten halve flyet var Plus. Dette til tross for at bare halvparten var solgt. Jeg klaget ikke og slo meg ned mot vinduet på rad 8 mens det strømmet på.
Været var fortsatt strålende og det var ikke behov for av-isning. Dermed fløy vi av gårde på tiden. Nå ventet jeg spent på serveringen. Hva befant seg i «kuben» denne formiddagen?
Servering i boks
Lite etter at skiltet med fest setebelte var slukket kom den varme kluten igjennom kabinen. Jeg rengjorde fasilitetene og gjorde meg klar for påfyll.
Matboksen kom nesten like fort etterpå, og reisefølget så ut til å være tilfreds med fangsten. Jeg var derimot noe lunken til innholdet. Spesielt det muffinsaktige brødet som ble servert til.
Innholdet så i og for seg greit ut. Det var en kyllingsalat iblandet noe gulrotsaus, brunost og eplecider. Det hørtes i grunnen kulinarisk ut, men var helt ordinært på smak. Måltidet var jo tross alt kaldt. Om ikke annet var innpakningen lekker.
Til måltidet kunne du velge fritt fra drikketrallen. Jeg gikk for en enkel smoothie, men du kunne også velge vin, bobler eller andre styrkedråper.
Knusktørt
Det muffinsaktige brødet var knusktørt og lunkent. Det nærmest smuldret opp i esken og var direkte smakløst. Hva i all verden er dette? Et mislykket forsøk på scones? Jeg sendte det i retur.
I utgangspunktet trodde jeg dette brødet var desserten. Det var helt til en liten konfekteske kom igjennom kabinen. SAS delte altså ut noen små bokser med konfekt til alle. Slett ikke dum på smak, men jeg savnet melkesjokoladen og ba om denne i tillegg til noen cookies.
Enkle fasiliteter
Måltidet gikk fort over og det var fortsatt godt over timen igjen til landing. Ettersom jeg satt alene på raden min tok jeg meg en tur på toalettet.
Vanligvis bryr jeg ikke mine medpassasjerer med sånt på såpass korte turer, men denne gangen satt jeg jo alene. Toalettet var helt ordinært uten noen ekstra fasiliteter. Må man, så må man.
Det var gøy å tenke tilbake på turen min i økonomiklasse med Garuda Indonesia og sammenligne med dette som skulle være en premiumopplevelse med SAS. Hos Garuda serverte de varmmat innenriks. Jeg sier ikke mer.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur som ble ekstra behagelig med en seterad for seg selv. Ingen kulinarisk matopplevelse eller minnerik service. Akkurat som forventet av SAS.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Klikk her for å lese anmeldelsen av Marriott Rive Gauche Hotel i Paris.