Langt fra noen premiumopplevelse matmessig, men du verden for et godt Wi-Fi.
Jeg flyr trolig SAS Plus mer enn jeg flyr SAS Go, men jeg stiller meg fortsatt spørsmålet om hvorfor. Vel, denne gangen var det ene og alene for å sanke poeng. Hadde poengkontoen vært full, ville jeg uten tvil ha nøyet meg med Go på denne korte reisen.
SAS flyr direkte fra Oslo, men jeg valgte selvsagt å få med meg en mellomlanding på kjøpet. Denne gikk via Stockholm og spedde på med snaue tusen ekstra poeng. Dog måtte jeg betale med tre ekstra timer på Arlanda.
Innsjekk gikk lekende lett for seg på Gardermoen, og jeg spaserte derfor igjennom fasttracken og rett opp i gullstuen for å få meg en matbit. Bare det ikke var laks denne gangen, tenkte jeg, mens jeg hilste på vertinnen i døren som utallige ganger hadde sett meg her før.
Vegetardag
Det var hverken laks eller kylling på menyen, men den samme kalde vegetariske pastaen som i innenlandsloungen. I tillegg sto det en eller annen suppe og boblet like ved. Er det bare meg eller blir maten bare billigere og billigere?
Akk, ja. Jeg knasket på noe snacks før jeg i høvelig tid, trodde jeg, ruslet ned mot gate. Gaten var nemlig så langt unna som det var mulig å komme, og jeg hadde beregnet altfor dårlig tid. Dermed røk den prioriterte ombordstigningen. Jeg måtte altså stille meg bakerst i køen av Go-passasjerer.
Strøm og polarrull
Vel ombord fant jeg ut at jeg hadde fått en flyvemaskin med ny kabin. Her var det strømuttak i setet, men jeg fant ikke noe Wi-Fi. Pussig. Det er sannelig litt av et lotteri du skal igjennom når det gjelder å treffe på riktig utstyrt fly.
På den knappe 45 minutters turen mot Stockholm vanket det ikke særlig servering utover polarrullen. Denne sto jeg elegant over og ba heller om noe snacks. Nøtter og sjokolade med noe Ringi til å skylle ned med fikk holde.
Menyen var forøvrig oppdatert for sommersesongen. Her var det blant annet lagt til en blåbærmuffin og en sjokoladeball. Dette fikk jeg heller prøve på neste tur.
Fredagsstemning i gullstuen på Arlanda
Vi landet etterhvert i henhold til tidtabellen, og jeg hadde nå mer enn nok av tid å slå ihjel på Arlanda. Dermed ruslet jeg opp i gullstuen for å sikre meg godstolene innerst i kroken. Midt i rushtiden på en fredag klarte jeg å sikre meg favorittlenestolen. Herlig.
Selv om det var den samme pastaen i loungen her som i Oslo hadde de i det minste et kjøttalternativ: pulled pork. Jeg hugget innpå mens jeg bar med meg både kake og kanelbolle til dessert.
Det var virkelig fredagsstemning i loungen. Nå manglet det nesten bare vinlotteri med alle de dresskledde herrene så var kontorfølelsen komplett.
Oppgradert fly med høyhastighets-Wi-Fi
Timene gikk og det nærmet seg boarding på ny. Denne gangen skulle jeg være først i køen. Setet for anledningen var 4A, og det så ut til at jeg fikk hele raden for meg selv. Bak i kabinen var det nemlig smekkfullt. Godfølelsen var til å ta og føle på.
Nok engang hadde jeg trukket vinnerloddet og fått en oppgradert flyvemaskin. Her var det både strømuttak og Wi-Fi, og ikke hvilket som helst Wi-Fi heller. Det var nemlig høyhastighetsvarianten hvor du kan streame og surfe som hjemme.
Ikke nok med høy hastighet, du kunne også koble deg til idet du satte deg ned og holde det gående helt til du gikk ut av flyet ved ankomst. Endelig en teknisk løsning som fungerte. Jeg var over meg av begeistring, og syntes nesten tiden gikk altfor fort.
Upraktiske matbokser
Det var i grunnen kun Wi-Fi-en det var noe å juble for. Når det gjaldt serveringen var denne nemlig ytterst skral. Du fikk utdelt den varme kluten før måltidet for deretter å få boksen i fanget. Reisefølget foran meg brølte ut i kabinen etter bestikk, men før jeg rakk å veilede kom flyvertinnen til unnsetning. Bestikket lå i lokket, må vite.
Ja, det er noe billig og upraktisk over disse matboksene. Greit nok at designen er lekker og annerledes, men både innholdet og smakene var langt under pari. På menyen sto nemlig kalkunbryst med blåmuggostkrem og grønnsaker.
Usmakelig mat
Både utseende, lukt og smak bød meg imot. Det lignet separert dyrefôr. Sjeldent hadde jeg smakt en så tørr kalkun, og blåmuggostkremen lå som en iskald ball oppe i skålen. Grønnsakene var søte og ekle. Dette var rett og slett ufyselig. Nå forsto jeg hvorfor reisefølget heller ba om pizza, skjønt den heller ikke er noen kulinarisk reise.
Heldigvis fikk jeg brød med smør til. Nytt for anledningen var at smøret kom i samme skål som brødet og for første gang var smøremykt. Endelig! Jeg ba derfor heller om to brød enn å true i meg denne gyselige kalkunen.
Til dessert ba jeg om en sjokoladeball. Denne måtte jo testes. Havregryn og sjokolade i søt harmoni som minnet om julebakst med kaffesmak. Jeg var solgt. Denne skulle jeg jammen meg be om igjen på turer i Plus fremover også.
De to timene ned mot Praha fløy unna. Jeg var oppslukt i det som skjedde på Internett, og var fortsatt fascinert over at SAS hadde klart å få til Wi-Fi som på et godt hotell i luften. Helt som hjemme var det ikke, men det var mer enn bra nok. Imponerende.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig og presis tur med SAS. Fordelene ekstra med Plus var tilnærmet fraværende sett bort fra at kabinen var såpass luftig at jeg fikk en rad for meg selv. Men dette er jo ikke garantert. Maten var en skam. Her var det poengene som gjaldt.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
Femstjerners fortsettelse
Ville jeg få premiumfølelsen idet jeg sjekket inn på et av Prahas femstjerners hoteller? Les fortsettelsen her!
