Det gikk ikke helt som planlagt, men klarte SAS å rydde opp?
Sneen hadde lagt seg som et tåkete teppe i Holmenkollen denne onsdags morgenen. Jeg ante at tilstanden var langt verre på Gardermoen, men kom meg allikevel opp og satte kursen mot Jessheims store stolthet.
Det herlige med å reise på sen formiddag er at rushet har gitt seg, ikke bare på flyplassen, men også Flytoget. Jeg fikk en hel vogn for meg selv. Business class-følelsen var påtagende alt før jeg var fremme.
Ingen direktefly
Det går ingen direktefly fra Oslo til Chicago, så jeg måtte via Stockholm. Litt ekstra flying var derimot ikke meg imot. En kort tur i SAS Plus ventet mot den svenske hovedstaden, men først måtte jeg sjekke inn.
Til min store overraskelse slanget køen seg foran business class-innsjekken. Dette har jeg aldri opplevd før, og jeg kunne merke vreden fra de øvrige gullpassasjerene. En hissig middelaldrende dame trosset ektemannen, tok grep og både sa og gjorde det vi alle tenkte: få åpnet flere skranker.
Foran meg i køen sto en velkjent grillkonge og sjekket inn et lass med bagasje. Etterhvert ble det min tur. Personen i skranken beklaget ventetiden og sjekket meg effektivt inn hele veien til Chicago. Jeg hadde booket SAS Business denne gangen, og slapp å tenke på oppgradering. Deilig.
Grønnsakshave i gullstuen
Jeg ruslet videre igjennom fasttracken og opp i gullstuen for en liten matbit. Frokosten var tatt inn og det sto lunch på menyen. Det viste seg å være rene grønnsakshaven. Mon tro hva grillkongen ville sagt. Nuvel. Jeg knasket på noe chips i påvente av boarding.
Gaten denne gang lå helt inne i den nye delen. Det var bare å ta bena fatt og rusle av sted. Tåken lå fortsatt tett og sneværet så ut til å tilta. Det luktet forsinkelse lang vei.
Kjendisbefengt og divanykker
Vel fremme slo min antagelse til. Flyet var ikke i rute. Riktignok bare 15 minutter forsinket, men det var bare starten. En av Norges tidligere statsministere skulle visstnok være med, og stønnet over de femten minuttene.
Det skulle vise seg at vedkommende ikke var den eneste kjendisen ombord. Tett på fulgte en av Norges fremste skiløpere med familie. Fellesnevneren for alle de kjente ansiktene var at de visste å snike i køen. Jeg lot derimot ikke det skje og tviholdte på plassen min.
Noe forsinket gikk ombordstigningen i gang. Dessverre skulle det vise seg å være til liten hjelp ettersom det ventet ennå en time ombord før flyet skulle ta av. Snekaoset hadde nemlig sørget for at samtlige fly måtte av-ises.
På raden ved siden av meg kunne jeg høre sytingen fra den tidligere statsministeren som forøvrig fant det for godt å tømme seg til den fremmede sidemannen. Gid det ikke var meg.
Knapt med tid
Etter en rullende time på Gardermoen var det omsider klart for take-off. Med opprinnelig kun én og en halv time mellomlanding spøkte det for videreforbindelsen min til Chicago.
Vel oppe i luften gikk serveringen i gang. Denne var av den samme vante. En tur på knappe timen innbyr ikke til noen storstilt treretter for å si det sånn. Derimot bød SAS på en polarrull med noe snacks og drikke til.
Turen gikk ellers helt ordinært for seg, og jeg forberedte meg på å løpe videre til Chicago-gaten. Det var ennå 20 minutter til oppsatt rutetid. Jeg håpet at dette flyet også var forsinket på grunn av været. Dessverre skulle det vise seg å være helt andre årsaker.
Jeg rakk det, men…
Vel fremme ved gate gikk jeg direkte i business class-skranken til tross for at det ikke var noen køer ellers. Her ble jeg som vanlig stilt noen ekstra spørsmål om min reise til USA og måtte videre vente i en hermetisk lukket hall i påvente av boarding.
Skiltet ved gate indikerte at fare var på ferde. Flyet var forsinket, men det sto at ny informasjon var ventet om en halv time. Dette tydet på tekniske problemer, og jommen hadde jeg ikke rett.
Etter å ha ventet drøye timen fikk vi beskjeden om at flyet var kansellert. Det ble ikke Thanksgiving på noen av oss.
Spesialbehandling av business class
På høyttaleranlegget kunne SAS informere om at business class kunne henvende seg i serviceskranken mens alle andre pent måtte vente ved gate på informasjon.
Jeg løp bort og fikk sikret meg matkuponger og hotellrom. Håndteringen var profesjonell og helt etter boken. Jeg fikk vite at flyet ikke gikk før neste dag, og at jeg måtte ringe SAS for mer informasjon, noe jeg også gjorde.
Til tross for en del stress ble alt ordnet. Bagasjen sto ved avtalt bånd og det var satt opp buss til hotellet. Nå var jeg virkelig spent på hvordan det var. Det er jo en kjent sak at jeg ikke bor på hva som helst, men her hadde jeg ikke noe valg.
Konklusjon
Alt i alt en uheldig start på langturen, men profesjonelt håndtert av SAS til tross. Dog unødvendig å skulle ringe kundeservice for informasjon om ombookingen. I tillegg sto ikke valg av hotell i stil med det du forventer som business class-passasjer.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
Og hotellet var…
Et jeg aldri ville bodd på om ikke jeg måtte. Klikk her for å lese anmeldelsen!
