Visstnok Skottlands beste spa, men levde hotellet opp til forventningene selv om det var smekkfullt?
Jeg hadde i grunnen kun booket Sheraton som en backup i håp om å få tak i et bedre hotell til noenlunde rimelige priser like før ankomst. Noe røverkjøp dukket dog aldri opp, og jeg endte opp med Sheraton.
Når det er sagt var ikke dette et hotell helt utenfor min standard. De skrøt på seg fem stjerner og et velrenommert spa. Dessuten sanket jeg rikelig med Marriott Bonvoy-poeng og kunne kanskje vente meg en oppgradering.
Sprek portier
Reisefølget og jeg hoppet inn i en Uber på flyplassen og ble tatt direkte til hotellet på knappe tyve minutter. Hovedinngangen minnet mer om en personalinngang, men vi ble møtt av en vennlig portier i en sprek, rutete bukse.
Vi avslo tilbudet om bagasjehjelp til tross for det hyggelige tilbudet, og ruslet inn til resepsjonen. Her var det aktivitet, men vi ble nokså raskt tatt hånd om. På forhånd visste jeg at hotellet så å si ville være fullbooket denne helgen, og håpet om en storslått oppgradering hadde jeg slått fra meg.
Oppgradering
Mottagelsen var det lite å utsette på. Den blide resepsjonisten sikret seg autografen min og delte ut nøkkelkortene. Disse var av den nyere sorten og bar tydelig teksten: «you have been upgraded». Du verden, tenkte jeg, kunne det være en suite allikevel?
Gleden ble kortvarig idet hun opplyste om at vi hadde fått «castle view», men at adgang til lounge kun var forbeholdt meg og én gjest. Ettersom vi var fire i følget var ikke akkurat det helt optimalt, og jeg spurte videre om prisen. 15 pund per person per besøk. Vi avventer, sa jeg nokså kjapt med tidligere Sheraton-erfaring i bakhodet.
Connection, men langt unna
Vi hadde ellers fått værelse i femte etasje. Dette var øverste etasje før «club floor» begynte. For første gang hos Sheraton hadde jeg opplevd ikke å bli oppgradert til mer enn en bedre utsikt. Forklaringen var dog enkel: alt annet var fullt. Men dog, det var uvant.
Nuvel. Reisefølget og jeg tok heisen opp i femte etasje. Vi var blitt splittet i hver vår ende av korridoren, til tross for at vi begge hadde fått «connection room». Kunne de ikke bare rokket litt om på de øvrige gjestene slik at vi fikk værelser sammen? Ja, ja.
Idet jeg låste meg inn ble jeg ikke akkurat blåst av banen. Det var et helt ordinært værelse med vindu fra hotellets front mot slottet. Det var i og for seg nokså romslig med to twin-senger som tok opp det meste av plassen.
Twin-seng og velkomstgave
Mulig vi ikke fikk annen oppgradering på grunn av mitt valg av twin-seng? Det var ikke godt å si. Sovekomforten var uansett brukbar, og det var fryktelig deilig å slippe å kjempe om dobbeltdynen. Jeg fikk da bare leve med et litt mindre værelse enn normalt.
Av fasiliteter ellers var det meste på plass. Velkomstgaven sto oppe på minibaren. Her var det satt frem en skål med isbiter og to små flasker med lokal whiskey. Reisefølget på værelset lenger ned i gangen hadde til kontrast fått vodka. Men det var ingen hindring. Om det var brunt eller blankt så gikk det ned.
Minibaren hadde også et brukbart utvalg av flytende. Prisene var i tillegg overraskende hyggelige. Kun 2,5 pund for en brus. Langt under norsk pris. Ikke at jeg gikk bananas av den grunn, men det var interessant å observere. Det var forøvrig ingen kaffemaskin på værelset, men en tradisjonell vannkoker i skuffen.
Åpent bad og dårlig trykk
Badeværelset var av den åpne sorten. Heldigvis gikk det an å lukke dørene for å slippe innsyn, men samtidig beholdt du den gode romfølelsen. Det overrasket meg at du både hadde badekar og dusj tilgjengelig på et standardværelse. Vanligvis pleier det å være en kombinasjon.
Når det er sagt var trykket i dusjen noe av det svakeste jeg har vært borti så langt i min hotellkarriere. Du følte deg nærmest mer skitten da du gikk ut av enn inn i dusjkabinettet. Til forandring var dusjene nede i spa-avdelingen en flytende drøm. Jeg var nesten fristet til å dusje der i stedet.
Få, men mandige badeartikler
Av badeartikler var det særdeles tynt. Du hadde de velkjente såpene med stram manneduft på plass, men hverken tannbørste, barbersett, kam eller lignende var å finne. Det gikk dog an å etterspørre i Marriott-appen, men jeg lot være.
Badekåpe og tøfler var selvsagt også på plass. Disse var av det ordinære slaget med standard Sheraton-logo påtrykt. Det lodne reisefølget fant seg som sedvanlig godt til rette i den myke kåpen.
Enkel Club Lounge
Utover værelset bød hotellet på en rekke fasiliteter. For oss platinummedlemmer var antagelig club-loungen den mest interessante. Dessverre var det ikke mye å skrive hjem om her.
Du fikk en enkel frokost i tillegg til en begrenset hors d’oeuvre. Ellers på dagen var det fri flyt av brus og lett snacks. Lokalet var dog altfor lite og pågangen for stor.
Les hele anmeldelsen av Club Lounge her!
Når det gjaldt bespisning ellers sto jeg over å teste hotellrestauranten. Reisefølget lot seg derimot friste av en clubsandwich og kunne melde om at denne var helt ordinær. Kanskje ingen overraskelse. Restaurantens beliggenhet på bakkeplan med utsikt mot slottet var dog ikke den verste.
Fortreffelig velvære
Jeg var kanskje mest interessert i velvære og spa-avdelingen. De hadde skrytt voldsomt av tilbudet, og endog anbefalt å booke timer på forhånd for å unngå å bli skuffet. Jeg skulle derimot ikke ha noen behandling, men kun teste gymmen og bassenget.
Det kostet visstnok ekstra for å få adgang til badstuene og boblebadene, men selve hovedbassenget var gratis. Dette hadde en raus størrelse og det gikk an å svømme et par runder her og ta det som trim. I tillegg kunne du spe på med noen økter i gymmen.
Hele velværeavdelingen var innbydende. Det var fritt utlån av badekåper og tøfler. Gymmen bød på vann, øretelefoner, frukt, lesestoff og håndklær og var meget romslig og velutstyrt. Jeg likte godt at den hadde utsikt ned mot hovedinngangen. Da gikk det an å løpe mens du iakttok gjestene ankomme.
Sheraton Grand i Edinburgh var et innholdsrikt hotell med alt av forventede fasiliteter på plass. Servicen var like vennlig som i Skottland ellers, og du følte deg velkommen uansett hvem du henvendte deg til. Beliggenheten var også midt i blinken med gåavstand til det meste i sentrumskjernen.
Konklusjon
Alt i alt et flott og vennlig hotell som leverer. Til tross for sprengt kapasitet fløt det godt, og vi følte oss velkomne. En utvidelse av club-loungen med hensyn på mat og plasser hadde vært på sin plass. Dyrt er det, men Sheraton leverer.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
