Et enkelt flyplasshotell uten shuttlebuss, men med brukbare fasiliteter.
Det er et hav av flyplasshoteller rundt Heathrow. Tidligere har jeg testet blant andre Renaissance uten å bli særlig begeistret. Forventningene var derfor ikke all verden til Sheraton heller.
Det forbauser meg stort at det virker som gjennomgående standard at det ikke tilbys shuttlebusser til hotellene. Etter turen fra Oslo med British Airways så jeg frem til å gå rett ut av ankomsthallen og inn i en shuttle til Sheraton, men den gang ei.
Ekstra utgifter til drosje
Vi kunne visstnok ta rutebuss, men med avganger hver halve time fra usikker holdeplass var det helt uaktuelt. Vi ga det dog et forsøk, men bussen kom aldri. Dermed var eneste alternativ taxi. Uber var nemlig dyrere en vanlig drosje, så dette var også utelukket.
På en av verdens travleste flyplasser skulle man tro at alt lå til rette for mellomlandinger og layovers, men det er sjeldent jeg har opplevd det mer kronglete. Nuvel. Vi måtte bare avskrive de 20 pundene som tap og komme oss videre.
Vel fremme ved hotellet satte reisefølget og jeg oss ned i lobbyen for å vente på to andre i følget som hadde ankommet med et annet fly. Vi skulle nemlig sjekke inn samtidig. Også de slet med transporten, men hadde det hakket verre: de hadde havnet på feil Sheraton. Det fantes nemlig to Sheraton med nesten helt likt navn. Den eneste forskjellen var «Skyline» i navnet, så vær obs på dette.
Regelryttende innsjekk
Smått om senn var vi klare for å sjekke inn. Ifølge Marriott-appen var jeg ikke blitt tildelt oppgradering, men hadde dog krav på adgang til lounge og frokost. Nå var jeg spent på hvor regelryttende de var. Ville reisefølget på det andre værelset også få nyte godt av fordelene mine?
Svaret var noe ullent. Vi ble først møtt av en nokså fersk og ikke helt oppdatert resepsjonist som med den største selvfølge ga oss alle loungetilgang. Vi rakk så vidt å juble før en mer erfaren regelrytter trådte inn og røsket fra oss fordelene. Det var ikke snakk om noe ekstra. Jeg forsøkte forsiktig å spørre om jeg kunne gi bort frokostkupoengene mine siden jeg hadde gratis frokost i loungen, men det kom ikke på tale.
Vi finner nok en løsning, hvisket jeg til reisefølget, mens jeg signerte papirene, tok imot nøkkelkortene og satte kursen mot heisen. Jøss, vi var blitt tildelt toppetasjen, sa jeg lettere spøkefullt, og trykket på knappen til tredje etasje. Det var jo ikke usant. Tredje var øverste etasje.
Connecting-værelser i toppetasjen
Vel fremme ved værelset låste vi oss inn. Overraskende nok var vi blitt plassert ved siden av hverandre med dør imellom værelsene. Da fikk vi suite allikevel, da, sa jeg, og låste opp connecting-døren.
Det var i grunnen ikke noe å utsette på værelsene. De var av standard størrelse og hadde brukbare senger på plass, henholdsvis kingsize på naboværelset og twinbeds på mitt. Perfekt for en familie på tur.
Du hadde ellers en lenestol, kontorpult og kjøleskap tilgjengelig. Ja, du leste riktig; kjøleskap, for minibaren var rensket for varer. Her skulle det spares.
Skapet ved siden av sengen inneholdt kun et strykebrett. Tøfler og badekåpe var ikke å finne ettersom dette var et standardværelse. Heldigvis kunne vi etterspørre dette.
Intimt bad med godt trykk
Badet var av den farverike og noe trangere sorten. Her hadde du et nokså grunnleggende utvalg av badeartikler som såper, lotion og badehette, men ingen tannbørster eller barbersett. Pussig nok var dette å finne på naboværelset.
Servanten var av det hybelaktige slaget og du hadde kun et badekar tilgjengelig for å rengjøre kroppen. Jeg fryktet lenge at trykket skulle være så svakt at jeg heller ventet til loungen neste dag, men ble positivt overrasket. Maken til flom av vann hadde jeg ikke opplevd på lenge. Ulempen var at dusjhodet var festet i veggen. Men det fungerte.
Enkel, men elegant lounge
Ettersom vi befant oss i toppetasjen antok jeg også at loungen befant seg her, men den gang ei. Vi måtte ned til første etasje ved siden av frokostsalen for å finne denne. Reisefølget og jeg tok oss en tur ned før leggetid for å sjekke utvalget. Vi var dessverre kommet for sent til å rekke hors d’oeuvre, men jeg håpet om ikke annet at det ville være noe brus og vann der.
Idet jeg låste meg inn slo deg meg hvor elegant og liten loungen var. Selv om plasseringen ikke var all verden å skryte av var omgivelsene innbydende. Det var hyggelig stemning med en peis midt i. Buffeten var ribbet og klargjort for frokost neste dag, men kjøleskapet nedenfor var fylt med brus og vann. Ypperlig.
Brukbar room service
Med et par vannflasker i hendene ruslet vi opp igjen for en liten matbit. Det var tid for å teste roomservicemenyen, som forøvrig var overraskende rimelig. Jeg bestilte en pizza mens reisefølget gikk for en clubsandwich og pasta. Ingen usmak på noen av rettene, men heller ikke noe å hoppe i taket for. Jeg var bare glad pizzaen ikke var frossen.
Med roomservicen innenbords var det tid for en god natts søvn før vi neste morgen skulle ned for frokost. Jeg håpet utvalget i loungen var bruktbart og ikke «kontinentalt» som det tydelig sto på nettsiden.
Innholdsrik frokost
Heldigvis var frokosten langt fra kontinental. Den var som en miniatyr av buffeten rett utenfor. Bacon, pølser og eggerøre var på plass i tillegg til ost, skinke, laks og grønnsaker. Et par croissanter lå fremme i tillegg til toastbrød. Du kunne ikke bestille omelett fra kokken, men så vidt jeg forsto gikk heller ikke det an i den ordinære frokostsalen.
Forskjellene var nemlig marginale. Det var noen flere varmretter, frukter og påleggssorter utenfor, men ikke nok til å oppgradere frokosten. Jeg som hadde tilgang begge steder spaserte mellom begge og klarte ikke å bestemme meg. Atmosfæren inne i loungen var langt triveligere, men det var nå en gang slik at utvalget var noe bredere utenfor. Om ikke annet hadde de flere juicer og yogurter.
Forøvrig besto loungen av en liten datakrok og noen aviser. Det var så vidt jeg fikk med meg ingen toaletter her, så vi måtte ut og bruke fellesvarianten. Servicen var vennlig og imøtekommende, men ikke bemerkelsesverdig.
Luftig trimrom
Av fasiliteter utover loungen bød hotellet på et romslig trimrom med utgang mot bakgården. «Dette må ha vært et tidligere fengsel», utbrøt reisefølget og tittet ut mot den grå luftegården. Jeg var slett ikke uenig.
Trimrommet benyttet naturlig ventilasjon ved å la døren til bakgården stå oppe. Friskt. Det var mye luft mellom apparatene også, og de var rike i antallet. Dette var en gym jeg kunne brukt hadde jeg bare hatt bedre tid. Jeg savnet dog vannflasker.
Etter en grei natt gikk oppholdet mot slutten og det var igjen på tide å sette kursen mot Heathrow. Nå ventet en tur jeg sent ville glemme.
Konklusjon
Alt i alt et helt greit flyplasshotell med de fleste fasiliteter på plass. Mangelen på shuttlebuss trekker dog kraftig ned. Ujevn resepsjon og mottagelse likeså. Men grei pris og tilgjengelighet er et pluss.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Den store reisen er så vidt i gang. Gå ikke glipp av den førsteklasses fortsettelsen. Klikk her!
