En velbrukt blokk ved sentralstasjonen som har litt å gå på for å fortjene den femte stjernen.
Det er en kjent sak at det ikke akkurat er noen overflod av femstjerners hoteller i Skandinavia. Stockholm er intet unntak. Jeg hadde derfor justert forventningene ned idet jeg skulle sjekke inn på Sheraton.
Hotellet ble åpnet i 1971 og var faktisk det første Sheraton-hotellet i Europa. Dette har gjort at ryktet ikke har vært blant de beste når det gjaldt standard. De har riktignok pusset kraftig opp, men jeg skulle fort merke tidens tann.
Sentral beliggenhet
Etter en enkel flytur direkte fra Oslo besluttet reisefølget og jeg oss for å ta en Uber inn til sentrum. Flytoget i Stockholm er jo verdens dyreste, og det lønnet seg faktisk å ta drosje i stedet. Dette til tross for at Sheraton befant seg tett på sentralbanestasjonen.
Ved ankomst var det ingen portier eller pikkolo som åpnet døren og ønsket oss velkommen. Veldig firestjerners, gryntet jeg, og satte kursen målrettet inn mot resepsjonen. Her hadde de om ikke annet lagt frem teppet og skjermet et lite område for oss platinum-medlemmer.
Uheldig innsjekk
Dessverre skulle det vise seg at platinum-verten var på bakrommet, og vi måtte ta til takke med den ordinære overarbeidede resepsjonisten i stedet. Det var tydelig at hun hadde håndtert hissige gjester tidligere ettersom hun var i forsvarsposisjon bare jeg så vennlig åpnet munnen.
Hun surret litt med bestillingen og viste få tegn til varm mottagelse av det lojale platinum-medlemmet hun hadde foran seg. Jeg dristet meg til å spørre om vi var blitt skjenket en oppgradering, men hun bjeffet nærmest tilbake. Her gjaldt det å ta det du fikk og ligge lavt i terrenget.
Dermed ble det kun en marginal oppgradering til club-rom med adgang til lounge. Nå er jo adgang til lounge inkludert uansett, så værelset var neppe all verden å skryte av.
Adskilt standardværelse og club
Reisefølget ble tildelt et standardværelse i fjerde etasje mens jeg havnet i syvende på club floor med direkte adgang til loungen. Resepsjonisten hadde altså ikke maktet å plassere oss sammen engang. Å spandere et ekstra club-rom ved siden av mitt hadde da ikke kostet så meget ekstra.
Nuvel. Jeg låste meg inn og ble ikke videre begeistret. Det var et helt ordinært hotellværelse med «lake view». Det vil si delvis utsikt mot havet, men mest motorvei. Det var dessuten et connection-rom med to queensize-senger.
Jeg undret meg over hvorfor ikke de hadde plassert reisefølget på værelset ved siden. Det var trolig det som var tanken, men som resepsjonisten surret bort ved innsjekk. Jeg vurderte å gå nede og forhøre meg, men sto over. Vi skulle tross alt ikke være her så altfor lenge.
Skinnet bedrar
Det første som slo meg var at bildene av hotellet så langt mer moderne ut enn den faktiske tilstanden. Jeg merket raskt at det kun var overflateoppusset, og du kunne både lukte og se spor av tidens tann.
Nuvel. Inne ved sofastolene foran vinduet lå et velkomstbrev. Dette var et ferdigtrykt og upersonlig skriv med en ukjent krusedull av en signatur under. Ikke så mye som et eple eller enn vannflaske kom sammen med brevet. Her kunne de saktens spart seg blekket.
Resirkulert vann
Vannflasker var forøvrig inkludert og gratis. Men dette var slike engangsvarianter du er vant med. Her hadde de resirkulerte glassflasker med springvann tappet på huset. Ja, ja. Vi befant oss tross alt i Stockholm med godt og trygt drikkevann, så det funket.
Minibaren bød derimot på vanlige vannflasker til en klekkelig pris i tillegg til småflasker med brennevin, sjokolade og brus. Med andre ord et helt ordinært utvalg. Det sto også noe Pringles og nøtter på hyllen ovenfor til forlystelse.
Svakt trykk i dusjen
Badet så ved første øyekast lekkert og moderne ut, men jeg fikk raskt smaken av USA. Det var lite og innredet meget enkelt. Utvalget av badeartikler var særdeles tynt. Det eneste utover normalen var barbersettet.
Om ikke annet hadde du en skikkelig dusj som ikke var et kombinert badekar. Trykket var derimot en skuffelse. Selv på club floor hadde de besluttet å spare på det dyrebare vannet.
I skapet utenfor badet hadde du badekåpe og tøfler. Dette var av den billige sorten. Det var i grunnen det som beskrev alt. Billig. Det eneste som ikke var billig var døgnprisen. For godt over 3 500 kroner natten var det sørgelig lite du fikk igjen.
Om ikke annet var sengen god og putene deilig myke. Ikke på Ritz-Carlton-nivå, men jeg fikk en natt i dyp søvn.
Få fasiliteter
Når det gjaldt fasiliteter ellers bød hotellet på en Executive Lounge, trimrom og restaurant/bar. Jeg savnet en spa-avdeling med basseng. Ettersom dette er et av Sveriges største hoteller burde de kostet på seg litt velvære.
Executive Lounge
Loungen var ikke all verden å skryte av. Den lå praktisk til i samme etasje som club-rommene, men var knøttliten og klarte på langt nær å huse en brøkdel av gjestene under hors d’oeuvre. Frokosten var dessuten også svært begrenset.
Les hele anmeldelsen av Executive Lounge her!
Når det gjaldt bespisning foregikk denne i loungen til frokost og hors d’oeuvre, og på værelset til middag. Hverken reisefølget eller jeg gadd å gå ned i det franske brasseriet.
Enkel room service
Utvalget på room service-menyen var ordinært. Du fikk sandwich, burger og pasta bolognese i tillegg til en rekke småretter. Jeg testet blant annet burgeren og bolognesen, og resultatet var akkurat som forventet.
Maten var enkel og smakte slik den skulle. Ingen kulinariske krumspring eller uforglemmelige presentasjoner. Rett og slett bare lettvint vomfyll inntatt i rolige omgivelser. Og prisen? Vel, også den som forventet – høy.
Dunkelt trimrom
For å kvitte seg med burgeren kunne jeg benytte trimrommet i annen etasje. Jeg tok derfor en tur ned for å sjekke fasilitetene. Idet jeg kom frem satt det to stuepiker i ventesalongen på innsiden og kikket rart på meg. Etterhvert ønsket de meg velkommen inn. Men det fristet ikke.
Rommet var dunkelt og lite med apparater tett i tett. Riktignok var det fritt for folk, men jeg tenkte som så at burgeren fikk ligge i maven noen dager til.
Sheraton Stockholm var ikke et hotell som innbød deg til å tilbringe tid her. Med få og ordinære fasiliteter fungerte det som en ålreit plass å sove, men ga meg ikke noe mer. Beliggenheten var derimot grei, og det var kort vei til severdigheter som Gamla Stan og shopping.
Konklusjon
Alt i alt et helt greit hotell som leverer en enkel firestjerners opplevelse. Mange værelser og mye folk gjør det upersonlig. Hit kan du legge turen dersom du skal gjøre kjappe forretninger eller bare sove mens du opplever Stockholm.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
