Ny kabin, brede seter og god mat, men skandaløst dårlig Wi-Fi.
Etter en kjapp mellomlanding og visitt i den nitriste loungen gledet jeg meg stort til å ta fatt på det første lange strekket østover. 12 timer i luften ventet før ankomst Singapore.
Nede ved gaten var alt linet opp slik det skulle med tydelig merking av prioritert ombordstigning og vanlig økonomi. Boarding var ikke gått i gang ennå, så reisefølget og jeg stilte oss fremst i køen.
Etter at de trillende og babygråtvåte passasjerene var inne var det vår tur. Dessverre skulle vi bli snytt for å komme aller først ettersom en i reisefølget hadde surret med navnet på billetten og visumet til Australia. Heldigvis ble det raskt ordnet og vi kom oss med.
Ny kabin
Vel inne var kabinen akkurat slik jeg husket den fra turen i fjor via Moskva. Den eneste forskjellen var at det nå hang noen kranser rundt omkring i kabinen i anledning høytiden. Ellers var det meste som før.
Etter å ha tatt noen bilder før det røynet på folk, kom velkomstdrinken. Reisefølget gjøv løs på champagnen og feiret av ferien offisielt var i gang. Jeg kastet meg derimot over menyen for å se hvilke kulinariske fristelser som sto for døren.
Meny og «Book the Cook»
Denne gangen hadde jeg valgt å bestille mat fra Singapore Airlines’ «Book the Cook»-konsept. Dermed utgikk de fire hovedrettene for min del. Dette til tross, forretten og desserten var den samme som for resten av flokken.
Forøvrig holdt den vanlige velkomstprosedyren stand. Den varme kluten kom, avistrallen trillet igjennom kabinen og alt ble klargjort for take-off. Vel oppe i luften gikk serveringen i gang.
Vi skulle nemlig ha en full treretters lunch før et par timer søvn etterfulgt av frokost ved landing. Men før trallen kom måtte jeg teste Wi-Fi-en.
Ubrukelig Wi-Fi
At Singapore Airlines ikke tilbyr Wi-Fi gratis til sine business class-passasjerer er under enhver kritikk. Denne gangen bestemte jeg meg derfor for å kjøpe og teste hastigheten. Skuffelsen skulle vise seg å bli komplett da jeg innså at farten var lik som på SAS’ gratisnett.
Det var for eksempel umulig å snappe eller laste ned bilder fra Instagram. Det gikk så vidt an å sende meldinger. Jeg forventet ikke å streame video, men dette var rett og slett skandaløst til 22 dollar. Jeg angret umiddelbart og la fra meg iPhonen mens maten rullet ut i kabinen.
Nøttefri appetittvekker
Først ut var appetittvekkeren i følge med nok en drink. Overraskende nok hadde de byttet ut de varme nøttene med noen grillspyd. Ikke meg imot, selv om porsjonen var såpass generøs at den kunne fungert som en forrett.
Smaken var forøvrig upåklagelig. Her var det tydelig grillsmak. Hverken kylling- eller oksespydet var tørt, og den kruttsterke sausen til satte i gang ganen.
Kveitete forrett
Like etterpå fulgte forretten. Her var pussig nok ikke noe valg. Enten du ville eller ei måtte du ta den røkte kveiten. Smaken var så som så, men presentasjonen var usedvanlig spenstig. Det var første gang jeg hadde fått servert rosa saus. Grønnsakene til var forøvrig overraskende sprø.
Svineaktig hovedrett
Med forretten foreviget bar det over på hovedretten. Jeg husket ærlig talt ikke hva jeg hadde bestilt, men det var ihvertfall noe svineaktig. Av utseendet å dømme minnet det om en slapt stekt schnitzel. Det smakte også sånn.
Risen til hadde konsistensen og smaken til pasta. Til tross for et røft og ubestemmelig utseende smakte retten godt. Jeg fant ikke helt ut av hva jeg skulle sette fingeren på, men det var noe der jeg ikke fikk fatt på.
Kirsebæris til dessert
Nuvel. Jeg gjorde klart for dessert. Her kunne du velge mellom kirsebæriskrem, appelsinmousse og ostefat. Jeg gikk for iskremen. Denne var helt ordinær. Det skal godt gjøres å gjøre noe feil med frossen fløte. Smaken var forøvrig fyldig og mild.
Etterhvert kom trallen med frukt og ost. Jeg knabbet til meg noe fersk frukt mens jeg forberedte meg på en blund. Det hadde vært en lang dag med en vekkerklokke innstilt på 4:30.
Intet amenity kit
Før jeg ba flyvertinnen re opp sengen tok jeg meg en tur på toalettet for å sjekke fasilitetene. Som kjent får du jo ikke noe amenity kit og finner alt du trenger av såper, kremer, tannbørster og barberingsutstyr her. Toalettet var forøvrig romslig og velutstyrt. Akkurat som jeg husket det.
Tilbake på plassen min var nå setet omgjort til seng. Det lodne reisefølget så ut til å ha funnet seg godt til rette allerede. Nå var det min tur.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke blir helt fortrolig med disse setene. De er jo nærmest bredere enn de er lange. For en på to meter må de jo være et mareritt å sove i. Nuvel. Jeg fant en okay liggestilling til slutt.
«Mellommåltid»
Etter et par timers blund våknet jeg av at sulten kallet. Jeg bestemte meg for å benytte meg av «mellommåltidene». Her kunne du velge mellom en rekke ulike nudler og sandwicher i tillegg til snacks og frukt. Jeg slo til og gikk for kyllingnudlene.
Lite visste jeg at dette skulle være et fullverdig måltid. Ned på bordet falt nemlig en tung gryte overfylt av nudler og badende kylling. Du store fjærkre, tenkte jeg, og fiklet litt med spisepinnene før jeg gjøv løs. Kunne jeg få plass til frokost nå?
Nudlene smakte i og for seg greit. Litt kjedelige kanskje, men kraftfulle så det holdt. Mens jeg prøvde å fordøye gildet tittet jeg litt på skjermen for å se om jeg fant noen filmer som fristet, men innså raskt at jeg var for trett. Dermed ble det noen timer til for øyet før frokosten banket på.
Fireretters frokost
Det var nemlig ikke hvilken som helst frokost. Den besto av fire retter og var mer enn jeg hadde plass til etter den gryten med nudler. Først ut kom noe fersk frukt som en lett appetittvekker.
Deretter fulgte en skål med cornflakes eller eventuelt yogurt med müsli for den som foretrakk det. Jeg gikk for cornflakesen mens jeg ventet på belgiske vafler til hovedrett.
Vaflene så unektelig delikate ut. Til min store glede var porsjonen også liten. På smak var de upåklagelige. Hverken for søte eller salte, men akkurat passe. Konsistensen var derimot en katastrofe. De var stenharde og bar preg av altfor lang tid i varmemaskinen.
Jeg nippet til sjokolademelken mens jeg tittet ut av vinduet. Her skimtet jeg det berømte havnebassenget utenfor Singapore. Vi nærmet oss landing.
Nede på bakken hadde vi knappe halvannen time før flyet gikk videre mot Brisbane. Denne ble selvsagt tilbrakt i SilverKris-loungen.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig reise med god mat og høflig service. Jeg forventer kanskje noe mer av et femstjerners flyselskap enn for eksempel SAS, men føler allikevel at det lille ekstra mangler. Mulig jeg må opp i førsteklasse for å finne det.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
Følg med videre
Nok en langdistanse venter før målet er nådd. Klikk her for å lese fortsettelsen!