Kan gammel business class reddes av god service på motsatt side av jorden?
På forhånd hadde jeg gjort research på flytypen som skulle ta oss downunder. Dette var en eldre Boeing 777-200 med setekonfigurasjon 2-2-2 i business class. Jeg hadde forventet at det skulle bli noe trangere og mer intimt, men den gang ei.
Ned mot Singapore fløy vi nemlig splitter nye Airbus A350. Setene her var i konfigurasjonen 1-2-1 og meget romslige. Kabinen hadde dessuten mye større romfølelse ettersom hattehyllene i midten var tatt ut. Pent, men upraktisk. Nuvel. Nå skulle vi teste en god, gammel maskin.
Slapp kontroll
Etter et par timer i SilverKris-loungen ruslet vi mot gate. Denne var et stykke unna. Det fine med Changi er at sikkerhetskontrollene er like før gatene. Du kan med andre ord spasere rundt inne på flyplassen uten å ha vært igjennom en sikkerhetskontroll.
Jeg hadde forventet ekstra streng kontroll siden vi tross alt skulle via Canberra i Australia. Men den gang ei. Jeg trengte ikke engang å ta ut Mac-en av håndbagasjen, og beltet pep ikke. Nesten som i gamle dager dette. Herlig.
Vel fremme var boadring ennå ikke gått i gang. Det var tydelig merket to køer: én for business/first class og én for resten. Jeg var usikker på om det var to forskjellige innganger inn i flyet eller om alle måtte igjennom businesskabinen. Det viste seg at sistnevnte gjaldt.
Innrøkt 70-tallsleilighet
Reisefølget og jeg var fremst i køen og først ombord. Mitt umiddelbare inntrykk var at dette lignet Turkish Airlines’ gamle kabiner. Det brungule interiøret ga dog assosiasjoner til en en innrøkt 70-tallsleilighet i Øst-Tyskland. Men som kjent skal du ikke skue hunden på hårene.
Vel nede i setet kjente jeg på følelsen av at dette faktisk var bedre enn på den foregående flyvningen. Det var særlig det at det ble mye enklere å konversere med reisefølget når setene sto sammen fremfor mot hverandre. I tillegg var benplassen bedre forover. Du slapp å sitte på skrå.
Jeg rakk ikke utforske setet særlig nøye før det strømmet til med flyvertinner. Jakken ble tatt, aviser og magasiner delt ut og velkomstdrinken servert. Jeg forsøkte så vidt å ta noen bilder, men da spratt det frem en overivrig flyvert som absolutt skulle ta bilde av meg og reisefølget sammen.
«Sleeper service»
Mens jeg nippet til velkomstdrinken tittet jeg litt i menyen. Jeg var spent på serveringen denne nattflyvningen. Den viste seg å være noe tynn og ble kalt «sleeper service». Formålet var med andre ord søvn og ikke mat. Det var i og for seg greit ettersom jeg var nokså trett.
Før jeg rakk å bla om kom det en flyvertinne ut med varme kluter. En fantastisk service som gjør det mulig å rengjøre en selv så vel som setet før take-off. Etterfølgende kom hun også rundt og tok bestillingen. Vi måtte ta det harde valget om vi ønsket mat like etter take-off eller rett før landing. Jeg hadde lyst på begge serveringene.
Kveldsmat
Reisefølget var derimot godt bedugget og sto elegant over begge måltider. Nå var det bare en liten blund som gjaldt for å komme seg til hektene før mellomlandingen i Canberra. Jeg derimot bestilte en enkel biff med potetmos.
Dermed var det bare å spenne fast setebeltene og gjør klar for take-off. Vel oppe i luften gikk serveringen i gang like etter at skiltene var slått av. Her var det ingen tid å miste. Først kom tøflene og sovemasken slik at vi var forberedt på å tre inn i drømmeland så fort maten var fortært.
Nøtter på pose
Aperitiffen kom kjapt etterpå. Her fikk vi en frisk drink med nøtter til. Det underlige denne gang var at nøttene kom på pose og ikke oppvarmet i skål. Hva skjer? Reisefølget var i ekstase mens jeg savnet den lille ekstra luksusen.
Det tok overraskende nok noe tid før maten ble servert. Jeg benyttet anledningen til å sjekke ut fasilitetene i setet. Det lodne reisefølget kunne ikke dy seg, og måtte teste både setet og slippers.
Ingen treretter
Etter litt lek var det omsider klart for kveldsmat. Bordet ble dekket med hvit duk og tallerkenen med biff og potetmos kom på plass. Mitt umiddelbare inntrykk var at det så overraskende ferdigmataktig ut. Smaken var forsåvidt helt grei. Det var ingen stor kulinarisk opplevelse, og lignet biffer du får hos SAS, Lufthansa og Turkish Airlines.
Det var dessverre ingen tradisjonell treretter som ble servert. Etter at biffen var fortært ble nemlig bare en skål med frukt satt frem. Også dette ganske enkelt, selv om frukten smakte friskt og godt.
Små toaletter
Etter et kort og enkelt måltid satte jeg føttene i slippersene og ruslet mot toalettet for å gjøre meg klar for en liten blund. Toalettene var forøvrig innbydende og rene, og ikke så veldig ulike de splitter nye på A350.
Du hadde en liten blomst til pynt, en skuff med tannbørster, kammer og barbersett og kremer og såper på hyllen. Størrelsen var helt ordinær. Jeg tror faktisk SAS har større flytoaletter enn dette i sin business class.
Ikke helt flatt
Idet jeg kom ut fra toalettet var lyset i kabinen tonet ned og folk hadde lagt seg til rette for å sove. Jeg spaserte bort til setet mitt og prøvde å legge dette flatt. Skuffelsen var stor da jeg oppdaget at det ikke gikk an. Setet ble aldri helt flatt.
Reisefølget hadde derimot funnet seg meget godt til rette og så ut til å stortrives. Den myke puten var både større og mer behagelig enn det jeg tidligere har fått i business class. Med det konstatert var det bare å lukke øynene og åpne dem igjen idet Canberra nærmet seg.
Kontinental frokost
Jeg hadde som nevnt bedt om å få frokost også, til tross for at jeg hadde fått middag. Ingen måltider skulle gå til spille, og jeg ble som bestilt vekket før frokost. Den varme kluten frisket meg opp mens jeg satte setet opp i loddrett posisjon igjen.
På bordet kom nok en duk og like etterpå et brett med mat. Det var kontinental frokost som sto på menyen. Jeg fikk en skål med frukt (tilsvarende desserten fra tidligere), en croissant, yogurt og juice. Veldig enkelt, men en frisk start på morgenen. Jeg ba også om et glass forfriskende sjokolademelk med is.
Kenguruland
Utenfor vinduet begynte vi smått å se konturene av den australske villmarken. Det så ut til å være noe morgenfrost. Ikke så overraskende med tanke på at vinteren nylig hadde gått i gang her nede. Nå angret jeg på at jeg ikke hadde fått lagt inn en lengre layover i Canberra. Jeg har nemlig aldri vært i Australia.
Akk ja. Flyvertinnene kom nok engang igjennom kabinen med varme kluter før kabinen ble klargjort for landing. Få minutter senere var vi på bakken i Canberra. Nå ventet en kort mellomlanding før samme fly skulle gå videre mot Wellington. Allikevel måtte vi ta med alle eiendeler ut.
Konklusjon
Alt i alt var det en effektiv og «kort» flytur på knappe åtte timer. Matserveringen var enkel. Her sto søvnen i fokus. Servicen var forøvrig profesjonell og akkurat passe påtrengende.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
Hva med siste rest?
Få med deg innspurten mot Wellington. Klikk her for å lese anmeldelsen!
