Eksklusive omgivelser, god buffet og med noen ekstra fordeler for førsteklasse.
Det finnes kun åtte dedikerte Star Alliance-lounger rundt omkring i verden. At Buenos Aires skulle være på listen overrasket meg, selv om det var hele tre av dem i Syd-Amerika. To i Brasil og én i Argentina.
Tidligere hadde jeg kun besøkt Star Alliance-loungen i Los Angeles. Denne vil jeg på mange måter anse som å være lommekjent i. Derfor var det ekstra gøy å skulle utforske en helt ny og annerledes en. Ville jeg kjenne igjen mye av tilbudet?
En vesentlig forskjell ved besøket denne gangen i forhold til i Los Angeles var at reisefølget og jeg reiste på første klasse. Jeg håpet derfor at de hadde en dedikert lounge til oss eller i det minste et eget opplegg som skilte seg ut fra de øvrige gullmedlemmenes fasiliteter.
Noe likt Los Angeles
Loungen lå nokså anonymt til oppe i annen etasje i terminalen. Først gikk vi feil og inn i American Airlines’ stue, men ble høflig avvist og sendt i riktig retning. Til forveksling lik, sa jeg, og poengterte at det var lett å gå i surr med flere gullkort i bakhånd.
Inngangspartiet til Star Alliance-loungen var nokså likt med Los Angeles. Farvene var gjenkjennelige, men dette så ut til å være langt mindre forhold. Det første som møtte oss var nemlig en betjent resepsjon med to vertinner.
Idet vi la frem førsteklassebillettene reiste den ene vertinnen seg opp og kom foran disken. Jøss, hva skjedde nå, tenkte jeg, før hun validerte dem og fulgte oss innover i loungen. Det viste seg nemlig at vi var blitt tildelt en sofagruppe. Her sto det tydelig skilt om at området var reservert for førsteklassepassasjerer.
Reserverte stoler
Jeg fikk raskt avkreftet at de her hadde en egen lounge forbeholdt førsteklasse. Det var denne velkjente Lufthansa-servicen med å blokkere en del seter i den ordinære gullstuen som gjaldt. I og for seg ikke dumt det, såfremt det var fullt og kamp om plassene. Og det var det mildt sagt ikke denne onsdagskvelden.
Vertinnen sa endog at de hadde holdt av disse setene, men at vi fritt kunne sette oss hvor vi ville siden det var så mye ledig. Vi benyttet da anledningen til å flytte oss litt nærmere veggen for ikke å sitte midt i glaningen. Det skulle derimot raskt vise seg hvorfor disse setene var ledige. Like ovenfor oss hang nemlig tavlen over avganger.
Vi som reise førsteklasse slapp å tenke på tiden. Vi ble jo hentet når flyvemaskinen var klar. De andre måtte derimot sjekke både armbåndsur og tavle behørig. Akk, ja. Vi overlevde. Det var kun snakk om en snau time før vi skulle ombord.
Førsteklassemeny
Etter at vi hadde satt oss godt til rette kom vertinnen nok engang bort til oss. Denne gangen med en liten førsteklassemeny. Jøss, tenkte jeg, dette var service. Det gikk dog ikke lenge før jeg oppdaget at arket kun var ment for syns skyld. Innholdet var nemlig nokså tynt.
Det eneste du kunne velge blant av spiselige ting var kanapeer, dagens salat og snacks som chips, oliven og oster. Det meste kunne du jo allerede hente i buffeten. Skuffende. Jeg hadde forventet en noe rausere à la carte.
Ingen champagne
Når det gjaldt drikke opplyste menyen kun generelle navn, og når det i tillegg sto «sparkling wine of the day» på toppen, skjønte jeg at det her ikke var mye å hente. De kunne i det minste ha tilbudt oss ekte champagne, sa jeg, og ruslet bort til buffeten for selvskjenk. Her var reisefølget alt i gang med å kaste seg over godsakene.
Utvalget av vin- og brennevin var slik det burde være. Det var ikke det mest eksklusive som var satt frem, men det hadde den samme virkningen. Brus fikk du fra dispenser og øl på flasker. I grunnen minnet det hele om Lufthansas Senator-lounger. Og det var ikke dumt det, men jeg savnet førsteklassefølelsen.
Smakfull varmamt
Når det gjaldt den spiselige varmmaten var det litt av hvert å velge i. Du hadde noen pailignende spanske delikatesser, ragout, suppe og innbakt kjøtt. Sistnevnte var fantastisk på smak, og det var åpenbart ikke bare jeg som kastet meg over biffvarianten. Det ble nemlig raskt tomt. Heldigvis ble det etterfylt.
Dersom du ikke lot deg friste av varmmaten kunne du holde sulten i sjakk med en ferdigblandet salat eller brød med ost og skinke. Snacks var det også rikelig av rundt omkring i lokalet. Nøtter, tørket frukt, oliven og diverse oster lå og fristet.
Snacks og søtsaker i rikt monn
Skulle søtsuget også melde seg var kakebordet bugnende med brownies, sjokolader og croissanter. Hele buffetområdet var i grunnen logisk og enkelt inndelt. Du kunne komponere en god treretter på egen hånd. Det faktum dempet ikke mitt savn av à la carte.
Tilbake i stolen var nå både drikken og snacksen vi bestilte fra menyen kommet. Og det var ikke mye å skryte av. Visst så det innbydende ut og vekket interessen fra de øvrige gullmedlemmene, men det var ikke mye å rope hurra for. Stramme kanapeer og en helt grei rosévin. Potetchipsen smakte stall. Den må ha stått en stund, sa jeg, og satte den ifra meg.
Dusj og toaletter
Utover det spiselige bød loungen på varierte sitteplasser, bagasjerom, toaletter og dusjer. Noen kontoravlukker eller datarom så jeg ikke, men det var rimelig å anta at det fantes. Soveværelser hadde du derimot ikke.
Toalettene var unisex og delt i egne avlukker. Du slapp altså felles vask. I og for seg ganske likt Concorde Room på Heathrow. Dusjene likeså. Ganske sterile og enkle fasiliteter, og langt fra noen spaavdeling. Hva gjorde førsteklasse når det var trengsel her? Intet. Vi måtte stå i kø med allmuen.
Ingen terrasse
Hele loungen føltes som en enkel lillesøster til gullstuen i Los Angeles. Det var ingen utsikt eller utendørs terrasse. I grunnen var det lite som innbød til å tilbringe særlig med tid her utover å få seg en solid matbit.
Idet det nærmet seg boarding kom vertinnen en siste gang bort til oss. Hun hadde lett igjennom hele lokalet, men fant oss til slutt, enda vi bare flyttet én sofagruppe bort fra den vi var blitt tildelt. Nå var det nemlig på tide å gå. Tiden hadde fløyet, men jeg var nå mer enn klar for en skikkelig førsteklasses opplevelse.
Konklusjon
Alt i alt en liten, elegant og hyggelig lounge med raus buffet. Veldig bra for reisende med gullkort eller business class-billett, men ingen stor opplevelse hvis du reiser i første klasse.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også på Facebook for mer!
Video
Flere bilder
Førsteklasses fortsettelse…
Bli med når jeg setter meg aller fremst i flyet med champagnen og kaviaren. Les fortsettelsen her!
