Trolig nærmeste du kommer et badehotell i Norge, men ble jeg begeistret av mer enn stranden?
Etter nok et år uten sand mellom tærne i sydligere strøk var desperasjonen til å ta og føle på. Kunne Norge by på noe som lignet og således dempe lengselen? Jeg gjorde mitt beste i jakten på sol og varme helt syd i vårt langstrakte land.
Strand Hotel Fevik er et klassisk badehotell beliggende midt mellom Kragerø og Kristiansand på det blide Sørlandet. Det var forfatter Roald Dahls faste sommerparadis i over 30 år. Visstnok ikke uten grunn.
Enkleste måte å komme seg til Fevik på var ved hjelp av bil. Reisefølget og jeg kjørte hele veien fra Farris Bad i Larvik og gledet oss stort. Riktignok var det ikke noe spahotell, men det kunne by på mye annet avslappende.
Camping og motell?
Nuvel. Idet vi svingte fra hovedveien og inn på parkeringsplassen foran inngangen fikk jeg en blandet følelse av amerikansk landeveismotell og norsk camping. Det lå nemlig noen lave, små hytter rett ved parkeringen. Utenfor sto det noen skrale campingstoler og folk glodde. Hvilke fremmede var det som nå var ankommet?
Overraskende var det dog ikke. Hotellet bød nemlig på en rekke varierte værelser, alt fra de tradisjonelle i hovedbygget til større leiligheter og anneks. Jeg hadde booket en leilighet i hovedbygget og var mer enn spent, men først måtte innsjekk foretas.
Selve lobbyen var av det enkle og uformelle slaget med isdisk, turistbrosjyrer i hylle og en liten shop bak resepsjonen. Mottagelsen var vennlig og imøtekommende, og så sørlandsk som den kunne bli. Noen oppgradering ble det ikke ettersom hotellet var fullbooket, men hun forsikret oss om at vi hadde fått en veldig fin leilighet. Jeg var spent.
Leilighet med utsikt
Jeg ruslet bortover korridoren fra resepsjonen og opp i annen etasje mot leiligheten. Det var riktignok én etasje til, så toppsuiten var vi ikke blitt skjenket. Heldigvis delte vi samme fenomenale utsikt mot stranden.
Idet jeg låste meg inn ble jeg forbauset over hvor flott leiligheten var. Den hadde et lett og sommerlig interiør som kombinerte norsk hyttefølelse med dansk badehotell. I stuen hadde du sofagruppe med fjernsyn, barbord og et fullutstyrt kjøkken. Sofaen var for anledningen redd opp og tok en del av plassen, men det var romslig.
Fra stuen hadde du utgang til en hyggelig balkong. Denne vendte mot stranden og var utstyrt med cafébord for to. Her gikk det an å trekke seg tilbake dersom det skulle bli litt vel mye liv nede ved stranden.
En drøm av en seng
Videre inn i leiligheten hadde du hovedsoveværelset. Dette var usedvanlig innbydende med en fløyelsmyk, himmelaktig seng. En drøm å sove i med avslappende utsikt mot stranden. I skapet ved siden av hadde du badekåpe og tøfler.
I tilknytning til soveværelset befant badet seg. Dette var langt mer nøkternt og kjedelig i forhold til leiligheten ellers. Her var det ingen amenities å spore foruten en Molton Brown dispensersåpe på veggen i dusjen. Og dusjen var helt ok. Ikke akkurat noen spa-dusj, men den fungerte til formålet.
Med fullt utstyrt leilighet trengte du egentlig ikke å kjøpe mat i restauranten, men hverken jeg eller reisefølget bodde på hotell for å spare penger. Vi måtte selvsagt teste alle fasilitetene. Først ut var en lunch i solveggen ved den deilige uteserveringen.
Faste tider å forholde seg til
I lobbyen sto det forøvrig en oversikt over dagens happenings. Her var det viktig å følge tidene slik at vi ikke gikk glipp av noen måltider. Lunchen ble nemlig kun servert frem til 16:00, og etter dette var du prisgitt å følge den faste menyen til middag. Det var kanskje ikke så dumt med eget kjøkken allikevel.
Nuvel. Reisefølget og jeg slo oss ned i sofaen i solveggen for en lett matbit. Vi fikk utdelt menyen på papir, men fikk beskjed om å benytte app for å bestille. Jøss, sa jeg, var dette den nye standarden i hotell-Norge? Tydeligvis. Og ikke nok med det, den fungerte ikke engang og vi måtte trygle om å få personlig service. Heldigvis fikk vi det.
Men problemene stoppet ikke her. Med fire i følget skulle vi tro det var en smal sak å få med seg bestillingen. Jeg skulle ha en burger, to i følget rekesmørbrød og den fjerde en salat. Men det var lettere sagt enn gjort. Menyen bar forøvrig preg av å være lett og enkel.
Ekstra venting til lunch
Vi ventet en god stund på maten og da den omsider kom var det uten burgeren min. Den var rett og slett glemt. Den unge servitrisen måtte hente forsterkninger og jeg fikk servert en beklagelse fra en mer erfaren kar i tillegg til en lovnad om at den skulle komme raskt. Og raskt var relativt. Det gikk vel over en time før jeg fikk satt tennene i burgeren.
Heldigvis var burgeren verdt ventetiden. Velstekte fries, saftig kjøtt og smakfullt tilbehør. En oppgradert hotellburger. Reisefølget var også tilfreds med sitt rekesmørbrød og salat. Det var intet å utsette på smakene. Ulempen var tidspresset. Jeg rakk blant annet ikke bestille dessert ettersom kjøkkenet stengte 16:00.
Jeg observerte også øvrige gjester som kom inn like før stengning og ble avvist. Og uten hverken room service eller annen á la carte måtte du enten diske opp selv i leiligheten eller kjøre et annet sted. De kunne da hatt denne lunchmenyen åpen hele døgnet, undret jeg, og reisefølget var enig.
Fantastisk strand og have
Etter lunch ruslet jeg en tur ned igjennom haven og mot stranden. Det var utvilsomt idylliske omgivelser. Den lille porten før stranden var svært instavennlig og jeg grep selvsagt muligheten til å få tatt noen bilder her.
Strand Hotel Fevik bød ikke på noe utendørs basseng, og det var forsåvidt heller ikke nødvendig med den fantastiske stranden rett utenfor. Denne var dog ikke privat og du kunne risikere å kjempe om plassen med de lokale. Til gjengjeld var haven privat og forbeholdt hotellets gjester, så her gikk det fint an å trekke seg tilbake og slappe av.
Det var forøvrig rikelig med solstoler tilgjengelig. Disse kunne du enten plassere på gresset eller ta med deg ut i sanden. Dessverre var det ingen servering her utover en liten kiosk, så du var prisgitt å skape stemningen selv. Stemning kunne du også få på volleyballbanen like ved.
Innendørs spa og enkelt trimrom
Syntes du derimot det var for kaldt i vannet kunne du trekke innendørs i spa-avdelingen som bød på både badstuer og mindre basseng. Et boblebad var også plassert utendørs. Overraskende nok var det ingen trengsel her slik som på Farris Bad.
Skulle det mot formodning bli litt for mye kos og du ønsket å bedre samvittigheten en smule var ikke trimrommet noe særlig å skryte av. Dette var et bøttekott i kjelleren med én tredemølle, en multiløftemaskin, sykkel og noen svært lette frivekter. Her var det ikke mye du fikk gjort om du var en dreven muskelbunt. Det ville kanskje vært bedre å løpe en tur i nærområdet.
Tradisjonell frokost
Når det gjaldt påfyll av kalorier var dette som nevnt begrenset til satte tider. Frokosten ble servert som buffet i restaurant Neptun. Her var det tidvis folksomt, men buffeten ble hyppig etterfylt og bød på et forholdsvis rikt utvalg.
Det tradisjonelle utvalget av pålegg som ost, skinke og salami var på plass. Av varmmat hadde du eggerøre, bacon og noen stekte grønnsaker. Noe fersk frukt var også å finne. I grunnen ikke noe å rope hurra for.
Hjemmelagede fristelser
Det som derimot vakte stor begeistring var det hjemmebakte brødet. Utvalget var ikke stort, men det ene brødet de hadde var himmelsk. Sjeldent har jeg smakt så godt brød på et hotell før.
Ostefatet og kakene var også utsøkte. Det at det i tillegg ble stekt ferske lapper i buffeten løftet opplevelsen. Jeg savnet derimot en omelettkokk, men det var vel for meget å forvente på et hotell i denne klassen.
Drikke ble ellers servert ved bordet i mugger. Juicen var fra konsentrat og kaffen helt ordinær. Her kunne servitørene med fordel vært mer oppmerksomme idet det ble tomt.
Satt og stivt priset treretter
Når det gjaldt den satte middagen ble også denne servert i Neptun, da fra kl. 19:00. Her hadde du absolutt ingen valg og måtte ta det du fikk servert med mindre du hadde en eller annen allergi. Reisefølget og jeg måtte teste selv om ikke menyen vakte veldig begeistring hos meg.
Forretten besto av asparges med hollandaise og ørretrogn. Dette ble etterfulgt av kveite til hovedrett og rabarbra til dessert. Altså havets delikatesser på rekke og rad. Det eneste kjøttet vi fikk var en bit av kald, røkt and som appetittvekker. Dørgende kjedelig meny og i overkant enkel tatt prisen på 695,- kr i betraktning.
Flott vinterhave
Vi fikk bord i restaurantens vinterhave med utsikt mot stranden. Det var intet å si på lokalet og alt lå til rette for et deilig måltid. Dessverre ble det veldig cruiseaktig når du ikke hadde noen valg og all maten var laget på forhånd. Forretten var uinspirert og tam. Altfor fet og mektig.
Hovedretten var til gjengjeld mye lettere, men heller ikke denne vekket begeistring. Noe pussig tilbehør og en overdøvende løksmak. Det hadde gjort seg bedre med en stekeskorpe her.
Desserten var heller ikke mye å skrive hjem om. En enkel terte av rabarbra. Jeg foretrekker som kjent søte sjokoladedesserter, så jeg ga min elegant over til reisefølget som til gjengjeld elsket den.
Med treretteren innenbords var det på tide å reflektere over oppholdet. Strand Hotel Fevik hadde absolutt potensial med sine svært hyggelige omgivelser, men matserveringene ble noe for rigide og innbød mer til stress enn avslapning dersom du ikke likte det som ble servert eller ikke rakk de oppsatte tidene. Men kjørte du all inclusive og var altetende ble jo dette en helstøpt ferie på god vei mot Syden.
Konklusjon
Alt i alt et idyllisk og trivelig badehotell etter norske forhold. Flott og romslig leilighet med utsøkt utsikt, upåklagelig strand og gode fasiliteter gjør dette til ferieparadis. Noe mer fleksibel matservering ville løftet opplevelsen.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Video
Flere bilder
Norgesferien fortsetter
Langt fra siste stopp på Sørlandet, men standarden videre ble heller så som så. Klikk her for å lese fortsettelsen!
