En standard europeisk business class uten de helt store overraskelsene.
Til tross for at business class innad Europa nå er blitt ganske standardisert, skal jeg ikke legge skjul på at jeg var nysgjerrig på hvordan portugiserne hadde løst det. Ettersom TAP Portugal også er en del av Star Alliance med generøs utdeling av poeng satte jeg kursen mot hovedstaden Lisboa.
Tåken lå tett i Holmenkollen idet jeg våknet denne torsdags morgenen. Reisefølget hadde alt sendt melding om at tåken var enda tettere på Gardermoen. Det luktet forsinkelse lang vei. Allikevel dro jeg av sted i høvelig tid for, om ikke annet, å nyte litt tid i loungen.
Egen skranke
Vel fremme ble jeg forbauset over at TAP ikke delte skranke med SAS. Jeg ble henvist til den innerste kroken av avgangshallen hvor de hadde sin separate innsjekk. Denne var tydelig inndelt i økonomi- og businessklasse – eller Executive som TAP kaller det.
Økonomiklassekøen slanget seg nærmest ut av sperrebåndene, og lettere andpusten kjente jeg køangsten komme sigende. Etterhvert som jeg kom nærmere oppdaget jeg businesskranken. Denne var fri for folk og jeg kunne elegant spasere frem til innsjekksvertinnen.
Som hyppig reisende i rushtiden var det en etterlengtet følelse faktisk å kunne gå forbi køen. Her sparte jeg glatt en halvtime. Det betød en halvtime ekstra i loungen. Nydelig.
Egen fast track og lounge
Innsjekk gikk forøvrig knirkefritt for seg. Særdeles hyggelig service gjorde at stemningen var på topp idet jeg ruslet bort til fasttracken. Denne var heller ikke delt med SAS, så her måtte jeg stille meg i den ordinære premiumslusen.
Det tok ikke mange minutter før jeg var oppe i gullstuen for å møte reisefølget. Skuffelsen var stor da jeg så at frokosten akkurat var tatt inn og en lett lunch av ingefærsild og laksepuré var satt frem.
Flyet var nå forsinket med nesten to timer, så det var nok av tid å slå ihjel. Heldigvis fant jeg ut at TAP Portugal også ga adgang til OSL Lounge. Ypperlig. En helt ny lounge å teste. Du kan lese hele anmeldelsen her.
Først ombord
Vi fikk loungekvoten vår og ruslet i god tid for å rekke den prioriterte ombordstigningen. Jeg stilte meg som sedvanlig først i køen for å komme først ombord. Flyet for anledningen var en nyinnredet A320R.
Vel ombord på sete 2A var det bare å vente på take-off. Jakken ble ikke tatt og ingen velkomstdrink delt ut. Dette var ikke akkurat Turkish Airlines-service. Nuvel. Setene var splitter nye og helt greie å sitte i. De minnet veldig om Lufthansas.
Tredelt kabin
Det interessante var at TAP hadde delt inn kabinen i tre: Executive, Economy Xtra og Economy. Forskjellene var etter det jeg forsto minimale. Både Executive og Xtra var like seter kledd i rødt. Forskjellen her var at man i Executive garanterte blokkert midtsete for ekstra plass.
I Economy var setene grønne og minnet om Ryanair. Disse var visstnok også markedets tynneste, og jeg kunne umulig se for meg at de var særlig behagelige å sitte i. Det skal forøvrig også nevnes at vi i business class hadde egne strømuttak.
Nuvel. Etter take-off tok det en god stund før serveringen så smått begynte. Flyturen skulle vare i underkant av fire timer og det var tydelig at flyvertinnene anså dette som nok av tid å servere på.
Kald klut
Først ut var kald klut og meny. Ja, du leste riktig: kald klut. Denne var altså ikke varm som standarden vanligvis er. I tillegg var den pakket inn i plast. Menyen kom på tynt papir i sorthvitt. Ikke engang farver kunne de spandere på seg.
Forbauset som jeg var åpnet jeg opp for å sjekke serveringen. Utvalget var nokså begrenset, men besto av tre retter hvor hovedretten hadde to alternativer.
Mens jeg tygget på om jeg skulle velge kalv eller laks til hovedrett kom en pose med portugisiske olivenkjeks og drink til på bordet. Reisefølget slo til med en GT mens jeg nøyet meg med en Cola Zero. Det var forøvrig ikke mulig å oppdrive champagne. Her måtte du ta til takke med «sparkling wine».
Matbrett
Smått om senn kom matbrettet med forrett, hovedrett og dessert oppå. Du fikk altså ikke servert det hver for seg. Jeg valgte kalven i tomatsaus til hovedrett. Til forrett var det spekeskinke med geitost. Til dessert en fruktig sitronkake. Spisefølget valgte så klart laksen i hollandaisesause.
Smaksmessig var det helt greit. Kalven var mør og smeltet lett på tungen. Tomatsausen var dog en anelse for syrlig og jeg fikk en emmen fornemmelse av flymat. Grønnsakene var derimot al dente og hadde all smak i behold. Utsøkt.
Reisefølget var derimot noe lunken til laksen og kategoriserte den uten nevneverdig entusiasme som «helt grei». Mulig det var GT-en som hadde svekket smaksløkene.
Lite servering
Forretten var ingen kulinarisk utfordring og således som forventet. Desserten var på den annen side fortreffelig. Saftig, syrlig og fyldig. Reisefølget mmet så mye at hele kabinen hørte det. Jeg var derimot noe mer tilbakeholden ettersom jeg foretrekker søte desserter fremfor de syrlige.
Med måltidet innenbords var det ikke stort annet å gjøre enn å vente på landing. Utenfor viste Pyreneene seg i all sin prakt. Det vanket ikke flere serveringer. Ikke engang om påfyll av drikke. Jeg tok dermed en liten lur i påvente av ankomst Lisboa. Med kraftig forsinkelse var det nemlig bare å løpe videre til neste fly.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur uten de store høydepunktene eller skuffelsene. Behagelige seter og ok mat. Stort pluss for blokkert midtsete. Jeg velger gjerne TAP Portugal igjen.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Dette var bare starten på reisen. Gå ikke glipp av fortsettelsen mot The Big Apple. Klikk her!
