Når du skulle ønske flyturen varte et par timer ekstra.
Alle som har fått muligheten til å fly business class, vet at det er en helt annen opplevelse enn å sitte ulidelige timer i 90-graderstilling. Turkish Airlines tar dette til et nytt nivå, og det til en forholdsvis grei pris.
Turen startet i Oslo, via Istanbul, med Boston som siste stopp. Det innebar altså både en intraeuropeisk flyvning og en interkontinental.
Fra Oslo til Istanbul
Av erfaring er det nokså begrenset tilbud av skikkelig business class innad Europa, derfor var også forventningene til Turkish Airlines’ tilbud lave.
Jeg hadde sett for meg vanlige økonomiseter med et blokkert midtsete. Men den gang ei. Synet som møtte meg var mildt sagt overveldende.
Flate seter i Europa
Her var det snakk om en Airbus 330-200/300 med flatsengseter godt skjermet fra de andre passasjerene. Min antagelse er at dette mest sannsynlig var flaks, men klager gjør jeg selvsagt ikke.
Til tross for en særdeles flott business class-kabin med romslige seter, var maten var den samme som Turkish Airlines ellers ville servert på business class innen Europa — uten at det er noe galt i det.
Utsøkt mat
Maten var upåklagelig. Bordet ble dekket med duk, og serveringen skjedde på ekte servise med ordentlig bestikk. Restaurantfølelsen var absolutt til stede.
Servicen bar derimot noe preg av hastverk. Dette skyldtes nok at businesskabinen var helt full denne flyvningen. Det virket som at mange var blitt oppgradert for å få prøvesmake denne noe uvanlige standarden til intraeuropeisk flyvning å være.
Reisen fra Oslo til Istanbul var forøvrig en kort affære. Du får nesten ikke tid til annet enn å nyte maten og omgivelsene ombord til tross for en nesten fire timers tur.
Ankomst Istanbul
Ved ankomst i Istanbul var det bare å hente bagasjen og komme seg ut til Turkish Airlines’ hotellskranke. Det har seg nemlig slik at dersom du har en lengre layover før ditt neste fly (i mitt tilfelle rundt 16 timer) får du hotell med i billetten.
Femstjerners layover
Og dette var ikke hvilket som helst hotell heller; det var det femstjerners Renaissance Istanbul Polat Hotel med utsikt til Marmarasjøens inngang til Bosphorus-stredet.
Her ble vi innlosjert på et Executive Room i en av de høyeste etasjene med en fantastisk utsikt. Med fri adgang til lounge og det meste av hotellets fasiliteter var det lite å klage på.
Selv om hotellet bare skulle være en mellomstasjon før neste fly, ble det en opplevelse i seg selv — som definitivt ga mersmak. Stjerne i boken til Turkish for denne ekstravagante tilleggsservicen.
Fra Istanbul til Boston
Etter å ha nytt noen fantastiske timer i Istanbul, bar det videre til Atatürk for innsjekking og oppvarting før turen til Boston.
Det skal sies at dette er en ekstraordinært travel flyplass med horder av mennesker, slik at litt av luksusfølelsen med å fly business class fort forsvinner. Særlige med tanke på at det er mange business class-skranker, endog med køer, og personale som opererer som om de skulle sjekket inn økonomiklasse.
En av verdens beste lounger
Den samme følelsen får du også når du entrer Turkish Airlines’ berømte lounge. Denne er enorm og går over to etasjer.
Det skal visstnok være plass til 1 000 personer samtidig. Naturlig nok mister du da litt av loungefølelsen, selv om fasilitetene som tilbys overgår det meste annet.
Suite i loungen
På returen fikk jeg blant annet anledning til å prøve de personlige suitene og dusjfasilitetene. Kort og godt oppsummert som et lite hotell i loungen.
Matutvalget kunne med fordel vært litt mer oversiktlig. Det var ulike stasjoner med forskjellig mat overalt, og således vanskelig å finne frem.
Kaotisk boarding
Etter et par timer i loungen bar det videre til boarding. Dette var et uoversiktlig kaos, hvor både økonomi og business class ble boardet samtidig gjennom samme inngang.
Da vi derimot var ombord ventet velkomstdrinken og en langt mer behagelig opplevelse i store, romslige seter.
Her var konfigurasjonen (2-2-2) en helt annen enn den intraeuropeiske. Setene sto altså ved siden av hverandre. Selv om du da mister litt av den private atmosfæren, var dette en langt hyggeligere løsning når du reiste sammen med noen.
Førsteklasses mat
På denne turen var servicen oppjustert et par hakk. Menyen du fikk utlevert var langt mer innholdsrik, og det var kokken selv som delte den ut.
Den fyldige menyen besto av flere retter du kunne velge mellom. Det var planlagt et treretters hovedmåltid i tillegg til en enklere lunch like før landing.
Etter å ha fordypet seg i menyen nærmet det seg tid for servering. Det ble delt ut varme kluter, nok en drink og en skål med en fortreffelig nøtteblanding.
Etter aperitiffen sto serveringen for døren. En elegant tralle ulikt de rektangulære skranglekassene du kjenner fra flyturer ellers åpenbarte seg.
Da bestikk, brød, salt/pepper og smør var på plass, var det bare å forberede seg på forretten. For anledningen sto en tyrkisk yogurtsuppe på menyen.
Jeg skal ærlig innrømme at denne suppen ikke var min favoritt, så jeg ventet i spenning på hovedretten. Her hadde jeg gått for en grillet stek med potetmos. Det kunne umulig slå feil.
Og jommen sa jeg smør. Maken til smakfull stek skal du lete lenge etter på 10 000 meter. Til tross for en ettersmak av kebab og noe enkelt tilbehør var den langt på vei godkjent. Nå var det bare å finne rom for dessert.
Du kunne velge blant en rekke forfriskende desserter. Jeg gikk for noe fersk frukt og en aldeles fortreffelig sjokolademousse.
Underholdning nok
Igjen ble det servert så mye at flyturen løp ifra en. Siden flyvningen i tillegg var midt på dagen, var det ingen vits i å legge seg til og sove, skjønt flyvertinnen klargjorde setet med madrass, dyne og pute.
Underholdningsutvalget var også godt. Skjermene forholdsvis store og de lydisolerende hodetelefonene langt bedre enn det mange får lengre bak i kabinen. Dermed ble det noen filmer før neste servering var i gang igjen.
Lunch
Like før landing kom trallen på ny igjennom kabinen. Denne gangen var den lunch som sto på menyen.
Her kunne du altså snekre sammen din egen lunch. Det var både delikatesser fra havet og landet å velge mellom. Jeg gikk for en enkel cæsarsalat med kylling.
Jeg skal være forsiktig med å si det, men etter at det siste måltidet var fortært, kjente jeg at lysten på ekstravagant mat var fraværende. Heldigvis skulle ikke det vare lenge.
Konklusjon
Alt i alt var dette en utsøkt opplevelse. De litt over ti timene flyturen tok ble faktisk i korteste laget. Når du til og med like etter gleder deg til returen er mye gjort.
Skal du ut og reise langt, vil jeg på det varmeste anbefale Turkish Airlines Business Class.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
