Selv med diamantkort kommer du ikke inn. Med mindre du har et kjent navn…
Etter en utsøkt weekend i Barcelona var det på tide å sette kursen hjemover igjen. Jeg hadde ikke akkurat gledet meg til returen, spesielt ikke når jeg visste at SAS hadde avsluttet samarbeidet med loungen på flyplassen.
Idet jeg gikk ut av drosjen smakte jeg litt på følelsen av å skulle reise uten fordeler igjen. Heldigvis kunne du fortsatt sjekke inn i SAS Plus-skranken. Dessverre var det ingen kø i Go-skranken.
Forvirrende kommunikasjon
Innsjekk gikk effektivt for seg. Personen i skranken kunne til min store overraskelse informere om at både fast track og lounge var inkludert. Du verden. Hadde SAS ombestemt seg?
Jeg tuslet mot fasttracken mens jeg ennå holdt igjen litt på begeistringen. Noe i meg sa at det var for godt til å være sant. Høyst sannsynlig hadde ikke personen i skranken fått med seg SAS’ nye retningslinjer som var trådt i kraft for snaue to uker siden.
Enorm kø
Med en enorm kø i den alminnelige sikkerhetskontrollen kjente jeg på frykten for å bli avvist i fasttracken. På billetten sto det dog sort på hvitt at adgang her var inkludert. Og igjennom kom vi.
Puh! Jeg trakk et lettelsens sukk. Det var ihvertfall en halvtimes ventetid i den ordinære sikkerhetskontrollen, og nå kom jeg igjennom på knappe fem minutter. Herlig.
Turen gikk videre mot loungen. Dette var visstnok en samarbeidsvariant lik Sala VIP Lounge i Málaga. Det vil si ikke en dedikert Star Alliance-lounge.
Avvist i loungen
Ved inngangen var det noe kø og det var vanskelig å nå frem til resepsjonisten. Da vi omsider kom frem så resepsjonisten kjapt på billetten og spurte om det var SAS. Jeg nikket bekreftende. Da tok hun på seg det beklagende ansiktet og kunne informere om at SAS hadde avsluttet samarbeidet med loungen.
Skuffet, men forstående, prøvde jeg å fortelle at personen i innsjekkingsskranken hadde sagt at vi hadde adgang. Det var det intet gehør for. Avtalen var sagt opp, og her kom vi ingen vei med mindre vi hadde et såkalt priority pass.
Kjent fjes
Midt i kampens hete dukket en av Norges mest prominente fjernsynskokker opp. Vedkommende hadde åpenbart kommet seg inn. Nå skulle jeg være forsiktig med å dømme. For alt jeg visste fløy vedkommende med et annet flyselskap enn SAS.
Det var da bare å trekke seg fattet tilbake og rusle mot gate. Å sette seg i den støyende og lett kaotiske terminalen er ikke noe jeg har gjort på lang tid, og føltes som et nedrykk.
Det skal virkelig ikke være nødvendig når du kjøper de dyreste billettene og er blant SAS’ mest lojale kunder. Nuvel. Det var ikke noe å gjøre med den saken. Nå var det bare å vente på boarding.
Klaging
Idet den prioriterte boardingen gikk i gang dukket en rekke kjente, norske TV-fjes opp. Jøss. De må alle ha vært i loungen, tenkte jeg. Men hvordan?
Vel ombord kunne jeg høre flere i TV-produksjonsselskapet klage over at de ikke hadde kommet seg inn i loungen, og at det var forarget over SAS. Jeg forsto frustrasjonen. De fløy SAS Plus og hadde trolig alle gull- eller diamantmedlemskap.
Mot slutten av ombordstigningen, steg den kjente kokken ombord. Trolig god og mett etter besøket i loungen. På vesken hadde vedkommende tydelig diamanttag. Ja, ja. Sånn er det vel bare.
Sulten
Etter noe kø på rullebanen kunne flyet ta av med kurs mot Oslo. Vi var bare fem rader i Plus denne søndagen, og TV-teamet opptok nesten hele kabinen. Forventningene til servicen var dermed noe høyere enn vanlig.
Ettersom loungebesøket uteble, og jeg ikke hadde spist siden frokost, var sulten påtagende. Jeg håpet derfor at maten ville innfri. Noe usikker var jeg dog på om den velrenommerte kokken på raden foran ville spise noe. Det skulle bli interessant å se.
De varme klutene ble delt ut. Deretter kom den sedvanlige papirduken med matboksen like etterpå. Dagens meny var kreps- og pastasalat.
Enkel salat
Salaten så unektelig grei ut, men for min del fristet det lite med havets delikatesser denne søndags ettermiddagen. Jeg var mer lysten på kjøtt og ba dermed om å kunne få bytte ut dagens rett. Dette gikk helt fint.
Som erstatning fikk jeg en salat med kalkunbryst og pasta. Denne var faktisk ganske så ok, selv om porsjonen ville skremt en amerikaner langt av gårde. Det var ikke mye å dempe sulten med for å si det forsiktig.
Tynt med mat, men god service
For en over tre timer lang flytur er denne serveringen for tynn. Du får selvsagt velge fritt fra snacks- og drikketrallen, men det er jo ikke mat. Selv med chips og sjokolade innenbords kjente jeg at jeg en visitt i loungen ved ankomst var sårt tiltrengt.
Det skal forøvrig nevnes at den kjente kokken sto elegant over serveringen og gikk for nøtter og rødvin i stedet. Ikke veldig overraskende akkurat.
Servicen ombord på denne flyvningen var forøvrig veldig bra. Det ble hyppig spurt om vi ønsket noe mer, søppel ble hurtig ryddet bort og alt skjedde med store smil og i hyggelige toner.
Konklusjon
Til tross for en noe unødvendig og ubeleilig start på reisen uten lounge, endte den altså godt.
SAS leverte etter forventningene og vi ankom kun noen få minutter etter oppsatt rutetid – selv etter den lille forsinkelsen i Barcelona.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
