Kan SAS holde på Hollywood-følelsen hele veien til Stockholm?
Etter å ha tilbrakt noen praktfulle dager i Los Angeles, og slappet av drøye to timer i den enestående gulloungen på LAX, var det på tide å sette kursen hjemover. På turen over hadde SAS mer enn innfridd, og det var spennende å se om de levde opp til de høye forventningene som ble satt da også på hjemreisen.
Litt utålmodig etter å komme oss ombord tuslet jeg og reisefølget ned fra loungen i god tid for å få med oss den prioriterte ombordstigningen. Vel fremme ved gate var det tydelig oppmerket to køer for Business/Plus og Go.
Ingen hadde ennå stilt seg opp, men jeg og reisefølget dristet oss til å starte køen. Etter drøye 20 minutter med venting var det omsider klart for å gå ombord.
Velegnede midtseter
Flyvertinnene sto i døren og ønsket oss smilende velkommen. For anledningen hadde vi valgt midtseter i businesskabinen. På turen over til Los Angeles hadde vi begge nemlig valgt vindusseter, men fant fort ut at det var upraktisk med hensyn til konversasjon.
Til tross for at jeg måtte gi avkall på min favorittplass ved vinduet, hadde jeg troen på midtsetene var mye bedre egnet når du reiser sammen med noen. Dette fikk jeg forøvrig bekreftet. Selv om setene byr på noe mindre privatliv, så veier fordelene opp for ulempene hva angår reiseopplevelse.
Sprudlende velkomst
Etter at vi hadde slått oss ned og kabinen var fylt opp, for ja, det skulle bli nesten helt fullt, kom flyvertinnen bort med velkomstdrinkene. Som vanlig kunne vi velge mellom appelsinjuice, vann og champagne.
Reisefølget hadde drukket nokså tett i loungen, men takket ikke nei til ytterligere påfyll. For min del hev jeg meg på vannvognen mens dagens meny ble delt ut. Det er alltid like spennende å se om rettene har variert fra turen over.
Til min store glede var samtlige retter nye fra sist. Takk og lov at det var mindre sopp denne gang. Du kan forøvrig se hele menyen med drikkeutvalg til slutt i innlegget.
Velkommen til bords!
Brått ble det klart for take-off, og jeg la menyen på is inntil serveringen gikk i gang. Som sedvanlig skulle vi få nok en drink samt varme nøtter i skål først.
Før nøttene kom, kom selvfølgelig den varme kluten. Herlig forfriskende som alltid. Igjen tørket jeg av alle overflater, og flyvertinnen bemerket det. Det er tydeligvis vanlig å stole blindt på SAS’ renhold. Jeg må derimot alltid foreta en ekstra kontroll.
Nuvel. Jeg valgte en Cranapple Fizz til drikke og hev i meg nøttene. Like etter kom forretten. Valget denne gang sto mellom posjert hale av hummer eller kalvekam i tunfisksaus. Med andre ord mye hav. I tillegg til en frisk salat så klart.
Det er en kjensgjerning at havets delikatesser ikke er min store favoritt. Dermed gikk jeg for kalvekammen til tross for tunfisksausen. Denne var helt ok, men smaken var noe spiss og syrlig. Jeg nøyet meg med oppvarmet brød med smør mens jeg ventet på hovedretten.
Til hovedrett kunne du velge mellom grillet sverdfisk, kyllingbryst, oksefilet eller ravioli. Ettersom det var okse til forrett også, ble det kyllingbryst med pastinakkpuré i burgundersaus på meg.
Umiddelbart var konsistensen veldig flymataktig. Det kunne like gjerne vært servert i en folieskål med plast over. Maten var varm, men bar tydelig preg av å være oppvarmet. Smaksmessig var det helt ok. Etter min mening ikke noe som hører hjemme i business class til denne prisen, men ned gikk det uansett.
Til dessert var det en eller annen kake med appelsinkrem. Jeg er ikke spesielt glad i syrlige desserter og gikk derfor for isen med sesongens frukter. Du kunne også velge diverse oster med kjeks.
For anledningen var det ikke den vanlige Valrhona-isen, men en billig variant jeg mistenker ble hasteinnkjøpt i LA siden flyet gikk tomt på turen over. Denne besto av kokos og vanilje. Helt grei på smak.
Frukten forøvrig besto av oppkuttede melonbiter av ymse slag. Dette var ferskt, men minnet mer om en kjedelig fruktsalat uten krem enn eksklusive dessertfrukter. Løsningen fremsto rett og slett billig. Ikke en dessert business class verdig.
Snackbar med donuts
Etter at restene av måltidet var samlet inn, gikk kabinen inn i en slags dvalemodus. Vinduene ble trukket for og flyvertinnene trakk seg tilbake. Samtidig åpnet snackbaren.
Reisefølget hoppet rett i pysjen og fløy av sted til drømmeland. Jeg måtte derimot utforske snackbaren mens den ennå var velfylt.
Til min store overraskelse hadde snackbaren et tydelig annerledes utvalg enn på turen over. Igjen fikk jeg en fornemmelse av at det hadde vært et storspisende kalas ombord før oss. I stedet for polarruller var det nemlig donuts i skålen. Disse sto jeg elegant over.
Forøvrig hadde du sjokolade, godteri, nøtter, fersk frukt og et lite utvalg mineralvann. Med andre ord det kjente og kjære utvalget fra salgsmenyen ombord for de litt lenger bak i kabinen.
Leggetid og toalettmappe
Jeg tok med meg noen sjokoladebiter og ruslet tilbake til setet for å hente pysjen. Vel å merke medbrakt, da SAS ikke deler ut dette i business class. Jeg spurte forsiktig om jeg kunne få noen tøfler, men ble opplyst om at dette kun var tilgjengelig på ruter til Asia.
Det skal nevnes at det i toalettmappen som ligger i setet befinner seg sokker som alternativt kan brukes som tøfler. Her finner du også ørepropper og sovemaske i tillegg til tannbørste og tannkrem.
Selv om setet kan legges helt flatt og bli til en seng, får jeg sjeldent sovet særlig godt. Det blir som regel med en lengre hvil. Jeg trøster meg dog med at det tross alt er bedre enn å sove sittende i 90 grader.
Tiden flyr
Hver gang jeg flyr SAS Business tenker jeg at jeg skal få utnyttet underholdningssystemet. Dessverre flyr tiden fra meg. Reisefølget, som forøvrig er ganske oppdatert på film, koset seg glugg ihjel, og kunne informere om at det var et greit utvalg.
For min del trives jeg best med lese og surfe. SAS har en velfylt hylle med skandinaviske magasiner ombord. I tillegg har jeg tatt med meg aviser fra loungen.
Når det gjaldt Wi-Fi-en ombord var denne særdeles begrenset. Det ryktes at SAS skal iverksette storstilt utbedring, men dette nøt jeg mildt sagt ikke noe av denne turen. Innimellom fungerte det ganske greit. Høyst sannsynlig fordi flesteparten sov.
Tid for frokost
Idet det nærmet seg to timer før landing ble kabinen lyst opp og klargjort for nok en servering. Denne gang var det en enkel frokost som ventet.
Det kom en tralle med både kalde og varme retter igjennom kabinen. Reisefølget gjøv løs på omeletten. Jeg nøyet meg derimot med brød og pålegg i tillegg til yogurt og fersk frukt.
Frokosten ble i hovedsak servert på brett og ikke enkeltvis slik som med middagen. Her igjen synes jeg SAS har forbedringspotensiale. Disse brettene hører ikke hjemme i business class. Maten er i og for seg enkel og grei på smak, men bærer ikke preg av å være særlig eksklusiv.
Idet frokosten var fortært var det klart for landing. Nok en tur i business class var over for denne gang. Etter min mening en altfor kort en som alltid.
Konklusjon
SAS leverer et godt business class-produkt i Hollywood-stil på alle områder foruten maten. Denne bør heves et ekstra hakk for å komme ut av kategorien flymat.
Servicen var forøvrig eksemplarisk. Vennlig og genuint hyggelig personale i kontrast til den overfladiske og upersonlig amerikanske varianten var en real opptur. Det er da du blir minnet på at du faktisk bor i Skandinavia og ikke USA.
Alt i alt en fin tur jeg mer enn gjerne tar igjen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
