Vil forbedrede menyer og mat også gi en bedre opplevelse ombord?
Ved nyttår gjorde SAS flere endringer i sitt servicetilbud. Dessverre var ikke alt av det positive slaget med unntak av ett område, nemlig maten på business class. Menyene skulle visstnok være oppgradert.
Det var derfor med stor spenning jeg sjekket ut av hotellet og ruslet bort til innsjekk denne grytidlige torsdags morgenen. Det var ennå for tidlig for rushet, og køene hadde ikke rukket å slange seg.
Et tidligere fly
Jeg hadde opprinnelig booket avreise kl. 7:05, men fryktet at den femti minutter korte mellomlandingen i København ville bli for kort for å rekke flyet videre til Miami, især da jeg så tåken ligge tett på Gardermoens sletter.
Med diamantkortet i baklommen dristet jeg meg til å spørre om jeg kunne få hoppe på flyet én time før. Personen i innsjekk henviste meg direkte til serviceskranken. Pussig at de ikke kan ordne sånt direkte, tenkte jeg, mens jeg håpefullt ruslet mot serviceboden.
Jeg prøvde å forklare min bekymring med den korte mellomlandingen, som tross alt SAS hadde satt opp, og komme de potensielle problemene i forkjøpet. Jeg ble bryskt møtt med at hvis SAS hadde satt opp reisen sånn, så måtte jeg forholde meg til det.
Myk som smør
Det gikk ikke mange sekundene før tonen ble en helt annen. Billetten min var nå scannet inn og damen i skranken ble myk som smør. Det var selvsagt ikke noe problem å få komme med et tidligere fly. Du verden, tenkte jeg, endelig skinner diamanten slik den skal.
Blid og tilfreds småløp jeg mot fasttracken i håp om å rekke en matbit i gulloungen. Det var kun 38 minutter til flyet skulle gå. Tiden var knapp.
Kjapp matbit
Det var ikke akkurat stor pågang i loungen denne grytidlige morgenen. Jeg kunne telle på én hånd hvor mange som var samlet i gullstuen. Baguettene var endog rykende ferske. Kranene var derimot stengte.
Etter en kjapp matbit satte jeg kursen mot flyet som skulle ta meg til København. Her ventet nok en frokost i SAS Plus.
Til tross for noe forsinkelse grunnet avising, landet flyet i høvelig tid. Jeg var sjeleglad for at jeg ikke skulle stresse med den korte mellomlandingen, og ruslet i bedagelig tempo mot loungen på Kastrup for å møte reisefølget.
Lysten på mer frokost var begrenset. Dette ble i så fall den fjerde i rekken, og med tanke på all maten vi skulle få på flyet, måtte jeg holde tilbake. Etter en drøy time var det bare å sette kursen mot gate.
Først ombord
Ombordstigningen var ennå ikke gått i gang, og jeg stilte meg dermed foran priority boarding-skiltet for å komme først ombord. Dette mens en i reisefølget ble ransaket og utspurt som sedvanlig før innreise til USA. Heldigvis trakk jeg ikke dette loddet denne gang.
Vel ombord i sete 6A slo jeg med ned i påvente av velkomstdrinken. Ettersom jeg var såpass tidlig ombord fikk jeg anledning til å utforske setet. Her var intet nytt. Toalettmappen og vannflasken sto i hyllen mens puten, dynen og lakenet lå i stolen. Det så ut til at setet var godt rengjort.
Norsk velkomst
Ettersom flyet gikk fra København hadde jeg forventet dansk besetning ombord, men hovedvekten viste seg å være norske. Dette skulle bli en fornøyelig tur. Tidligere har jeg bare fløyet med svensk eller dansk besetning. Ville servicen få seg et løft, tro?
Velkomstdrinken ble servert og det var på tide å gjøre seg klar for avreise. Turen skulle ta i overkant av ti timer denne formiddagen. Ankomst ville være rundt klokken ett lokal tid.
Farverike menyer
Like før take-off ble menyene delt ut. Den sorte, rektangulære varianten var nå byttet ut med en farverik liten brosjyre. Ved første øyekast så det ut til at drikkeutvalget hadde fått seg en overhaling.
Du kan se hele menyen nederst i innlegget.
På vei opp i marsjhøyde fikk ikke bare reisefølget anledning til å undersøke menyen nærmere, men også jeg. Før jeg rakk å trekke noen konklusjoner ble de varme klutene delt ut. Dernest fulgte duken. Det var klart for aperitiff.
Ny vri på aperitiffen
Det jeg hadde notert meg med den nye menyen var at den gode, gamle Cranapple Fizz-drinken var tatt ut av sortimentet. I min fortvilelse spurte jeg flyvertinnen om hun kunne tilby et alternativ. Dessverre var det ikke noe lignende på menyen, og hun måtte trå til med en egen variant.
Du verden, tenkte jeg. Her var det service å få. Idet jeg nippet til den nye, navnløse drinken, slo det meg at det kanskje var like greit at Cranapple Fizz hadde utgått. Denne friskusen måtte inn i menyen fortere enn svint.
Flyvertinnen kunne forøvrig opplyse meg om at det faktisk var noen som hadde fått inn sin egen variant i menyen tidligere, så det var fullt mulig.
Forrett
Både jeg og reisefølget nippet til drinken og knasket på nøttene i påvente av forretten. For anledningen kunne du velge mellom løyrom fra Kalix med créme fraîche eller en italiensk skinke med geitost og karamelliserte valnøtter. I tillegg fikk du salat med balsamico til.
Jeg gikk for skinken med salat til. Og du verden for en presentasjon. Til tross for å være laget på bakken så den unektelig godt ut. Og smaken var likeså. En herlig harmoni mellom søtt og salt med mye smak.
Hovedrett
Med forretten innenbords var det bare å gjøre plass til hovedretten. Her kunne du velge mellom: Flyndre med ravioli, kyllingbryst med chorizo, biff med potetgrateng eller en vegetarrett med spinat og semulegryn.
For meg sto det mellom kylling eller biff. Etter å ha forhørt meg med flyvertinnen slo jeg til med kyllingbrystet. Det så også unektelig mye bedre ut på trallen enn biffen.
Valget var utvilsomt godt. Kombinasjonen av saftig kyllingkjøtt og smakfull chorizo slo ut i full blomst i min gane. Potetene smakte også potet. Her var det ikke noe juks.
Dessert
Etter at den utsøkte hovedretten var fortært var det bare å gi rom for dessert. Her var det nemlig mye godt å velge mellom. Ost og dessertvin, sjokolademousse, italiensk is eller fersk frukt. Jeg gikk selvsagt for sjokolademoussen med noe frukt til.
Selv om sjokolademoussen bar preg av å være industriell og frukten var noe slapp, gikk det ned. En helt grei avslutning på et ellers utsøkt måltid.
Snack
Det var fortsatt langt over halvparten av flyturen igjen, og neste servering begynte ikke før to timer før landing. I mellomtiden åpnet derimot snackbaren.
Denne bød på vann, brus, vin, kaffe/te, nudler, sjokolade, godteri, kjeks, nøtter og fersk frukt. Et helt greit utvalg av snacks. Jeg savnet kun chips.
Vakkert skue
Ut av vinduet kunne vi nå se vestkysten av Grønland. Et vidunderlig vakkert skue i dagslys. Selv om det var midt på lyse dagen, måtte jeg snike meg til en hvil. Det var en lang dag i vente ved ankomst.
Jeg redde derfor opp sengen og gjorde klar for en aldri så liten høneblund. Mens reisefølget fant seg godt til rette under dynen, tok jeg turen til toalettet.
Selv om det er noe større plass og et vindu, er det ellers lite som minner om at dette er et toalett business class verdig. Det ligger riktignok noen våtservietter til disposisjon, men ingen dufter eller kremer slik som hos Lufthansa eller Turkish Airlines.
På vei ut nappet jeg med meg et magasin fra hyllen og en sjokolade fra snackbaren. Nå var det bare å få seg en liten time for øyet og sette seg opp og vente på lunch. Jeg hadde tenkt å se en film, men reisefølget kom meg i forkjøpet.
Lunch
Én og en halv time før landing ble lunchen servert. Denne kom som sedvanlig på et brett likt det du får i SAS Plus. Til forskjell fra SAS Plus kommer trallen igjennom kabinen som en buffet, og du kan velge lunchen selv.
For den som liker reker kunne du blande dette med noe salat og dressing. For min del var jeg ennå mett etter middagen og småspisingen fra snackbaren, og nøyet meg med en lett salat.
Idet lunchen var fortært var det klart for landing. Som sedvanlig syntes jeg turen var altfor kort. Jeg hadde jo ikke engang rukket å se noen av filmene jeg hadde tenkt å se.
Umulig å snappe
Det skal forøvrig nevnes at utvalget av filmer ombord er noe begrenset, men til gjengjeld er det mange rykende ferske filmer tilgjengelig. Det er med andre ord intet problem å slå ihjel tid.
Det største irritasjonsmomentet mitt var og ble den håpløst trege Wi-Fi-en. Det var nærmest helt umulig å snappe opplevelsene ut til omverdenen. Heldigvis lover SAS forbedringer her i nær fremtid.
Konklusjon
Alt i alt var dette en utsøkt reiseopplevelse. Oppvartingen av besetningen ombord var unik og hittil den beste av alle mine utallige turer med SAS. Den nye menyen innfridde også til tross for min manglende favorittdrink.
Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å utbringe en stor takk og ros til Ullriche for fremragende og genuin service under hele reisen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video fra turen
Bilder av menyen
Flere bilder fra turen
Hvor skal jeg bo i Miami?
Hotellet har fem stjerner og ligger beleilig til i downtown. Les den fyldige anmeldelsen her!
