Klarer SAS allerede å starte drømmen i Stockholm?
Jeg har både fløyet den gamle og nye versjonen av SAS’ business class tidligere. Derfor skulle det bli ekstra spennende å se nærmere på detaljene og servicen denne gangen. Det i det hele tatt å ha noe å sammenligne med gir en større dybde i opplevelsen.
Heldigvis har SAS omsider klart å fornye hele langdistanseflåten, og det var dermed ingen risiko for å havne i en gammel kabin. Det som derimot er av det gamle slaget er alt annet.
Jeg startet reisen i Oslo. Mellomlandingen i Stockholm var akkurat passe kort til å rekke boardingen. Dessverre ble det da ikke noe rom for å teste gulloungen.
Boardingen startet ikke opp før en god stund etter oppsatt tid. Et øyeblikk ergret jeg meg for ikke å ha stukket snuten innom loungen. Nuvel. Det positive var at jeg og reisefølget fikk testet den prioriterte ombordstigningen.
Konserndirektør og velkomstdrink
Etter at rullestolene var trillet ombord, var det tid for oss i business class og med gull-/diamantkort. Den følelsen av å spankulere først ombord, oppgi setenummeret til flyvertinnene i inngangsdøren for så å bli vist til venstre er magisk.
Nå skal det sies at hverken SAS Plus eller Go er noe ille på langdistanse, men det er uansett på langt nær det samme som business-opplevelsen. Det å komme tidlig ombord, henge fra seg jakken, sette seg godt til rette og ta imot en velkomstdrink er en uslåelig start på reisen.
Ombord på denne formiddagsflyvningen fra Stockholm til Los Angeles var, i tillegg til reisefølget og meg, konserndirektøren i SAS. Jeg som et øyeblikk fryktet dårlig service kunne senke skuldrene og slappe av. Og dersom det mot formodning skulle gå galt var ihvertfall veien til toppledelsen kort.
Dagens meny
Med velkomstdrinken i maven og baken trygt spent fast i setet var det tid for utdeling av meny. De neste 11 timene var det dette vi skulle få servert:
Se drikkeutvalget til slutt i innlegget.
Men før vi kunne gyve løs på disse godene var det take-off og adjø Stockholm. Drømmenes by var i sikte. Og så langt var det en meget god innsovning til drømmeland.
Ettersom dette var en dagflyvning kom serveringen noe sent i gang. Vanligvis har flyvertinnene det ganske så travelt med å få ut maten for selv å få seg de seks timene imellom middag og lunch fri. Denne gangen var derimot dette ikke tilfellet.
Rent og pent – bokstavelig talt
En liten time etter take-off kom flyvertinnene rundt med de varme klutene. Deilig. En av dem påpekte sogar tørt min iver etter å rengjøre bordplaten og andre berøringspunkter før måltidet: «Dig måste vi hyra på alla flygningar». Det er jo en kjensgjerning at bordplaten inneholder flere bakterier enn toalettet, så hvorfor ikke foreta en ekstra vask?
Nuvel. Med vasketrangen dekket var det på tide å få i seg noe flytende. Til de varme nøttene bestemte jeg meg for å ta en «Cranapple Fizz» fra drinkutvalget. En særdeles frisk drink som dempet tørsten og passet godt til de salte nøttene.
Igjen tok det noe tid før forretten ble servert. Kabinen var smekkfull, så det hadde nok sin naturlige forklaring. Men travelt hadde vi for all del det ikke. Ennå var det hele ni timer igjen.
Kjøtteter
Til forrett sto valget mellom torskerøkt kveitefilet med dillmajones og tang eller pepret biff med røstede cherrytomater, ost, asparges og urtesaus. Valget for en kjøtteter av mitt kaliber ble dermed enkelt. Og maken til smakfull og mør kaldrett har jeg ikke smakt på lenge.
I tillegg til forretten valgte jeg å få en blandet salat på siden. Friskt. Nå var alt klart for hovedretten. Her hadde jeg fire valg. To kjøttretter, én med fisk eller en vegetarisk pasta.
Jeg sto mellom kyllinggryten i rødvinssaus eller svineskanken med sjampinjongrisotto. Valget falt på sistnevnte. Og maken til mørhet skal du lete lenge etter.
Jeg er derimot ingen stor beundrer av sopp, så det ble litt i overkant med sjampinjong og kantareller. Jeg hadde ikke akkurat planlagt sopptur på tredve tusen fot. Til det ville det blitt for mye svineri. Reisefølget var derimot i den syvende himmel.
Til dessert kunne jeg velge mellom det sedvanlige: ostefat, kake, is eller sesongens frukter. Kaken denne gang var av typen eple, og jeg sto eplekjekt over. Ost er heller ikke helt min kopp te. Dermed sto jeg igjen med Valrhona sjokoladeis og fersk frukt. Forøvrig et ganske tynt utvalg av frukt.
Isen er en av mine favoritter, og jeg dristet meg til å få en ekstra – til stor fortvilelse for de som skulle hjem fra LA og ikke fikk is. Buhu.
Enkel snackbar og leggetid
Det ble dermed en isende slutt på serveringen. Nå ventet flerfoldige timer uten, og kabinen ble gjort klar for en aldri så liten middagslur i bestefarforstand. Dersom sulten mot formodning skulle melde seg på ny, ville snackbaren være åpen for fornøyelse.
Her fant du mineralvann, øl, vin, kjeks, sjokolade, nøtter, godteri, frukt og andre godsaker. SAS hadde endog lagt sine nye polarruller frem. Disse er overraskende gode. Jeg må innrømme at ble noe juksing mellom måltidene her. Men er du på tur, så er du på tur.
Til tross for at det var midt på lyse dagen, ble kabinen mørklagt. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta meg en velfortjent hvil. Og sengen var noe helt annet enn 90-grader lengre bak i kabinen.
Jeg synes forøvrig flyturer i business class går altfor fort, og får dermed ikke tid til å se filmene jeg har tenkt. Når det er sagt har jeg tidligere testet underholdningssystemet og funnet utvalget av film ok. På musikksiden er det derimot heller tynt. Ta med deg egen!
Tid for lunch
Etter et par timers hvil nærmet det seg landing, og det var på tide med siste servering. Noe døsig skulle jeg ta stilling til hva jeg ville ha til lunch.
Buffeten rullet igjennom kabinen. Eller buffet og buffet, det var ikke mange valg. Dermed trengte jeg ikke å ta stilling til noen verdens ting. Det var bare laks og noen salatblader. Jeg må si jeg liker frokost bedre enn denne liksombuffeten.
Brød med smør fikk holde denne gang. Så fikk jeg i stedet ta en saftig burger ved ankomst i Junaiten. Dagen var jo tidsmessig det samme i LA som da jeg forlot Stockholm.
Konklusjon
Alt i alt var dette en veldig behagelig og fin tur i SAS Business. Servicen var på topp, maten smakfull og komforten høy. Du føler virkelig ikke at du har fløyet i 11 timer når du ankommer, selv om trettheten gradvis trenger seg på. Jeg velger uten tvil SAS’ business class igjen hvis jeg skal til Los Angeles.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
