Når det er svinaktig dyrt holder det vel lenge med Go?
Vanligvis foretrekker jeg å reise i SAS Plus, men ettersom denne turen til Berlin gikk midt i påsken var det ingen overraskelse at du kunne kommet over dammen for tilsvarende pris. Da var det bedre å spare de kronene. Fast track, lounge og drikke ombord er jo inkludert for oss diamantmedlemmer uansett.
Det går ingen direkterute fra Trondheim til Berlin med SAS, så da ble en mellomlanding i Oslo uunngåelig. Det er i og for seg greit. Café-loungen på Værnes er nemlig ikke all verden å skryte av. Reisefølget visste derimot å nyte godt av juicen og bollene her.
Boller og blogg
Det nye denne gang var at det sto en suppeskål med havregrøt her. Det har jeg aldri opplevd før. Selv sto jeg over, men en annen i følget smakte og kunne konstatere at det ikke akkurat var noen kulinarisk opplevelse.
Fremfor å hive meg over fristelsene i loungen benyttet jeg tiden til å få unna litt blogging før ferden gikk mot idylliske Jessheim. Hvis du sikrer deg en plass på de myke krakkene ved bordet er det faktisk et ålreit sted å jobbe.
Langt fremme
Boarding startet til oppsatt tid og vi gikk ombord. Det var ikke mange som reiste i Plus denne påskemorgenen, slik at jeg hadde sikret følget plasser langt fremme.
På en snau tre kvarters tur er det ikke veldig mye å oppleve. Jeg ba om noe mineralvann å slukke tørsten med og spanderte det samme på reisefølget. Dessverre er ikke alkoholholdige drikkevarer inkludert i diamantkvoten innenlands, men det ventet nok av edle dråper på turen videre.
En kjapp matbit
Vel fremme på Gardermoen bar det kjapt av sted mot gull-loungen. Med en halvtime til rådighet skulle det akkurat gå fint å få i seg en matbit med noe til. Det var forøvrig overraskende få i loungen denne formiddagen.
Med sulten dempet og sprudlevannet skvulpende i maven hastet reisefølget av gårde mot gaten. Boarding var alt gått i gang, og vi måtte pent finne oss i å stille bakerst i køen. Nuvel. Jeg hadde nok en gang sikret oss seter langt fremme.
Smekkfullt
Som vanlig hadde jeg også forsøkt å blokkere midtsetet ved å sette meg på A og reisefølget på C, men flyet var fullt. Til glede for passasjeren i B, ble det midtgang på vedkommende denne gang. Jeg avskriver det som veldedighet.
Turen fra Oslo til Berlin tar knappe halvannen time. Det betyr at serveringen egentlig ikke er særlig mye å skrive hjem om, men jeg hadde allikevel bestemt meg for å prøve noen av nyhetene i menyen.
Eplejuice og pizza
Den ferske eplejuicen fra Ringi til 30 kroner skal visstnok ha rukket å bli veldig populær. Denne måtte jeg prøve. Reisefølget holdt seg derimot til det tradisjonelle og gikk for sprudlevannet.
I tillegg til drikken måtte jeg jo også ha noe å bite i. Valget falt da på margheritapizzaen til 55 kroner. Helt greit vomfyll, men ingen stor smaksopplevelse. Jeg savnet både kjøtt og noe spenstigere tomatsaus.
Eplejuicen var også lunken og tam i smaken. For all del mye bedre enn konsentratjuicen på kartong, men ikke helt som jeg hadde forventet. Trolig kan temperaturen ha hatt noe å si her. Glassflasken var derimot lekker og bar preg av eksklusivitet.
Notert service
Servicen ombord på denne korte turen var helt ordinær. Noe morsomt var det da flyvertinnene fløy frem og tilbake med setenummerene til diamantmedlemmene. Hun ene noterte endog nummeret i hånden til tross for at vi satt like ved. Heldigvis ble ikke kortmaskinene dratt frem denne gangen.
Det nærmet seg landing og reisefølget sukket over at turen var for kort. Jeg trøstet med at det nok skulle bli rom for mer sprudlevann ved ankomst.
Konklusjon
Alt i alt var dette en ordinær, men fin tur med SAS. Nyhetene i menyen er kjært velkomne, selv om det fortsatt er en vei å gå.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Hvor skal jeg bo?
Hotellet har fem stjerner og ligger midt i sentrum med et spektakulært akvarium i midten. Klikk her for å lese anmeldelsen!
