Bli med på en helt vanlig busstur i skyene.
Ofte er det de spektakulære langdistanserutene i business class som frister mest å oppleve og også forsåvidt lese om. Det som dermed havner litt i skyggen er alle «hverdagsturene».
Dette innlegget skal jeg vie til en helt ordinær tur med SAS fra Trondheim til Oslo en søndag kveld. Eller ordinær og ordinær, jeg hadde booket SAS Plus.
Vanligvis reiser jeg i SAS Go innenlands. Dette av den enkle grunn at det ikke finnes noen rasjonell begrunnelse for å velge Plus på så korte turer uansett hvordan du snur og vender på det.
En vane
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har reist ruten Trondheim-Oslo. Det begynner å bli en vane som går i sitt faste mønster.
Jeg tar flybussen fra sentrum til Værnes og ankommer vanligvis en drøy time før avreise. Jeg sjekker deretter inn i automaten, legger bagasjen på båndet og tusler mot fasttracken.
Denne sene søndags ettermiddagen var det syv minutter ventetid i sikkerhetskontrollen. På grunn av lite folk hender det ofte at fasttracken blir slått sammen med den ordinære sikkerhetskontrollen. Følelsen av å snike når du kommer frem er påtagende. Heldigvis var det ikke slik denne gang.
Café Lounge
Etter en nokså slapp sportest var jeg igjennom. Med 30 minutter til overs spankulerte jeg videre mot caféloungen. For anledningen var denne halvfull.
Jeg fikk sneket meg til en pinnestol og en kanelbolle mens jeg satte iPhonen på lading og ventet på boarding. Vanligvis venter jeg til 20 minutter før avgang før jeg letter på baken. Denne gangen gjorde jeg et unntak for å komme først ombord.
Da jeg ankom gaten så jeg derimot til min store forundring at boardingen allerede var godt i gang. Jøss, tenkte jeg, og ruslet ombord. Jeg slo meg ned i sete 3A. Deilig å sitte så langt fremme for en gangs skyld.
Godt brukt
Det var en sliten og godt brukt maskin som skulle fly oss til Oslo denne gang. Setene var myke og nedsunkne. Det er på høy tid at SAS oppgraderer flåten også på korte distanser.
15 minutter før oppsatt rutetid var samtlige passasjerer ombord. Jeg fikk en hel rad for meg selv. Herlig. Følelsen av business class var påtagende.
Flyet tok av på tiden, og like etter at setebeltet var slått fra startet serveringen. Eller servering og servering. Jeg slo opp menyen for å finne ut av hva jeg ville ha. Det er som kjent ikke noe annet en snacks og drikke å finne der – med unntak av polarrullen.
Polarrull?
Idet trallen kom forbi forsøkte jeg å spørre etter polarrullen, men som jeg forventet var ikke denne ombord denne gangen. Jeg nøyet meg derfor med en smoothie, sjokolade og lefse. Selvfølgelig helt kostnadsfritt ettersom jeg reiste i Plus.
Jeg valgte varer med en salgsverdi på rundt 70 kroner. Med tanke på at en Plus-billett ofte koster 1 000,- kr mer enn en Go-billett var det ikke akkurat mye valuta for pengene. Nuvel. Ingenting smaker så godt som det som er «gratis», sies det.
En busstur i skyene
Etter å ha hellet i meg snacksen var det på tide å lande. Denne korte 45-minutters turen byr ikke akkurat på mange begivenhetsrike og kulinariske opplevelser, men det skal den heller ikke. Dette er en busstur i skyene som effektivt og presist skal få deg fra A til B.
Flyet landet før rutetid, og jeg var meget spent på om bagasjen denne gang ville følge effektivitetsetappen forøvrig. Og jammen gjorde den det. Som nummer tre ut kom den, og det før SAS’ foregående Trondheims-fly. Her må flaksen virkelig ha slått til, tenkte jeg, og gikk tilfreds til Flytoget.
Konklusjon
Alt i alt var det en helt grei tur. Jeg må forøvrig rose Oslo Lufthavn for den nye og fantastisk enkle ankomsthallen. Beliggenheten er helt perfekt for adkomst til Flytoget og Radisson Blu. Med andre ord midt i blinken for meg.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
