Hvordan få mest mulig luksus ut av pengene?
Det er ingen hemmelighet at jeg foretrekker å feriere på hoteller av en viss standard. Det skal dog sies at AirBnB ble vurdert denne lille uken i Los Angeles – rett og slett av ren nysgjerrighet overfor konseptet.
Dessverre ble lysten min til å bo på et godt hotell for sterk, og AirBnB-leiligheten i Hollywood-åsen skrinlagt. Når det er sagt utelukker jeg ikke AirBnB for all fremtid. En vakker dag skal det testes.
Dyrt og dårlig?
Med skyhøy dollarkurs og høy etterspørsel er Los Angeles ikke akkurat et sted du drar på budsjettferie til. Det fikk jeg smertelig erfare da jeg sjekket hotellpriser.
Med høye priser og store avstander konkluderte jeg med at det aller enkleste og rimeligste ville være å prøve et av flyplasshotellene. Her var det veldig mye å spare i tillegg til at adkomsten til og fra ulike destinasjoner var enkel.
Nå skal det sies at det for en som er over gjennomsnittet glad i å fly heller ikke er noen ulempe å ha utsikt mot rullebanen til en av verdens travleste flyplasser.
Nuvel. La oss ta det hele fra begynnelsen.
Gratis shuttlebuss
Det fine med flyplasshoteller er at de ofte tilbyr gratis shuttlebuss til og fra flyplassen. Med andre ord noen slanter i taxi å spare her.
Etter å ha ventet en drøy halvtime, kom bussen. Det var en lang rekke med holdeplasser og nokså kaotisk på LAX denne formiddagen. Det å se den riktige bussen og veive den inn var ingen enkel sak, men det gikk.
Ved ankomst hjalp sjåføren oss høflig med bagasjen og vi gikk inn for å sjekke inn.
Ingen gullfordeler
Ettersom jeg ikke har noe gullkort eller andre fordeler i Sheraton ble dette en spennende opplevelse. Det fristet veldig å stille seg i gullkøen, men jeg og reisefølget måtte pent finne oss i å stå i den vanlige. Heldigvis gikk det fort, men han som sjekket oss inn virket å være noe stresset.
Servicen ved innsjekk var forøvrig profesjonell, høflig og hurtig – kanskje i overkant hurtig. Da vi låste oss inn på rommet besluttet vi bare å legge fra oss tingene og gå rett i loungen for å finne noe å drikke. Her ble vi derimot møtt av en låst dør. Kortene fungerte ikke.
Dermed bar det rett ned i resepsjonen igjen for å få trykket opp nye kort. Vi henvendte oss til samme resepsjonist og han beklaget. Problemet ble løst og vi kom oss inn i loungen.
Ordinært club-rom
Før jeg går nærmere inn på hvordan loungen var, må rommet nevnes. Jeg hadde booket et såkalt «club room». Det vil si et rom i øverste etasje kalt «club floor» med tilgang til «club lounge».
Rommet i seg selv var ganske ordinært. Det var et moderne connection room med nyoppusset bad og utsikt mot flyplassen. Ingen balkong, minibar eller badekåpe/tøfler, selv om sistnevnte skulle være inkludert. Denne gangen var jeg ikke så fisefin at jeg ringte ned for å etterlyse mangelen. Jeg var mest opptatt av å komme meg ut for å slappe av i solen. Det var tross alt natt hjemme i Norge.
Lite, men fint bassengområde
Til flyplasshotell å være var bassengområdet ganske greit. Det var noen få solsenger, men rent, moderne og innbydende. Badehåndklær lå gratis fremme til bruk. Det var også uteservering fra restauranten.
Ettersom både jeg og reisefølget igjen begynte å kjenne sulten etter den fyldige serveringen ombord på flyet, besluttet vi å gyve løs på en real cheeseburger. Denne nøt vi ved bassengkanten mens solen gylnet den sommerbleke huden. Herlig.
God mat og storslått utsikt i loungen
Hensikten med denne turen til Los Angeles var derimot ikke å benytte hotellet mer enn nødvendig, altså til soving og enkel bespisning mellom måltidene. Til dette fungerte hotellet utmerket. Maten i restauranten var også god, til tross for kanskje noe stive priser.
Loungen var det jeg var mest spent på. Denne varierer ofte stort fra hotell til hotell og kjede til kjede. Fra storslått på Hilton Tokyo til ordinær hos Hilton Évian-les-Bains.
Jeg hadde i grunnen ikke ventet det altfor store av Sheraton. Det behøvet jeg heller ikke, da loungen var ganske ordinær når det gjaldt utvalg av mat og drikke. For eksempel fantes det ikke noe gratis alkoholholdig drikke. Dette måtte du kjøpe av loungeverten som om det skulle vært nede i baren.
Lounge uten alkohol?!
Mange vil nok spørre seg om en lounge uten alkohol er en lounge i det hele tatt. For min del gikk det derimot fint. Men nå måtte maten vise seg å veie opp for dette tapet. Snacksen hadde hittil ikke gjort det med tørre nøtter, saltstenger og halvbrun pyntefrukt.
Fra klokken halv seks til halv åtte var det såkalt hors d’oeuvre. Da ble det satt frem noen småretter, oppkuttede grønnsaker, chips og ulike dipper. Maten var helt grei og utvalget likeså. Hverken av det beste eller det verste.
Det som derimot var blant det beste med loungen var den spektakulære utsikten mot LAX. Her fikk vi spottet store fly fra hele verden ta av og lande. Majestetisk å beskue en rekke A380-er bestige himmelen på sin ferd langt, langt vekk.
Er vi havnet på et lugubert motell?
Etter å ha vært våken i godt over ett døgn var det på tide å vende mot rommet igjen. Det er en kjensgjerning at du ikke skal jukse deg til noe søvn før det faktisk er kveld, men jeg må innrømme at denne dagen ble noe kortere enn normalt.
Denne søvnen skulle vise seg å bli begrenset. Naboen hadde bestemt seg for å skape god stemning. Inn på rommet strømmet en tykk eim av marijuana. Tung hiphop ble fyrt opp på anlegget, og støynivået eskalerte. Nå som stemningen var på topp gikk det bare én vei.
Det ble heftigere og heftigere og når kroppslydene begynte å overdøve musikken var det på tide å kaste inn håndkleet. Reisefølget ringte resepsjonen flere ganger for å få stoppet spetakkelet – uten hell. Det kom noen inn med en spray for å fjerne røklukten, men elskoven ved siden av tok derimot ikke slutt.
Til slutt ble det så ille at reisefølget ikke så annen råd enn å spankulere ned til resepsjonen i pysjen for å få byttet rom. Dette ble ordnet, og natten videre kunne nytes i ro og fred.
Konklusjon
Det er vanskelig å klandre hotellet for uoppdragne gjester, men håndteringen er klanderverdig. Denne dårlige starten ødela mye av det positive inntrykket, og når kompensasjonen attpåtil ble marginal, skal det mye til for å redde helthetsinntrykket.
Alt i alt er dette et greit hotell som gir mye valuta for pengene. Det er moderne, lett tilgjengelig og har mange av de fasilitetene du trenger. Jeg er usikker på om jeg vil bo her igjen. Trolig velger jeg nok nabohotellet Hilton neste gang.
Min stjernevurdering: 4- av 6.
Flere bilder
