Lyst, luftig og lekkert, men noe tynn buffet.
Etter å ha surret rundt på flyplassen på jakt etter den riktige loungen fant vi omsider frem. Med den dunkle SilverKris-loungen ferskt i minnet håpet jeg nå at THAI ville levere en langt lysere opplevelse.
Hong Kongs internasjonale lufthavn er ikke akkurat av det lille slaget. Reisefølget og jeg fikk anbefalt å ta toget frem til THAI-loungen som lå i enden av en endeløs korridor. Vi valgte dog å spasere med tanke på at vi tross alt skulle sitte de neste 11 timene.
Valgets kvaler
Drøye ti minutter senere og etter å ha ruslet forbi SAS-gaten fant vi frem. Royal Orchid lå i annen etasje flankert av blant andre Emirates og United Club. Her kunne jeg altså med Star Alliance-gullkortet teste både United og THAI, men valgte å gå for sistnevnte grunnet knapp tid. Dessuten antok jeg at den ville være mye bedre etter tidligere dårlige United-opplevelser.
Inngangen lyste imot meg med et rosa neonlys som til forveksling kunne minne om helt andre steder enn en eksklusiv lounge. Heldigvis tok det ikke lang tid før smilets land vartet opp med en velkomst i kjent stil. Resepsjonen var nemlig betjent med en meget imøtekommende thai som visste å yte service.
Varierte sitteplasser og egen førsteklassedel
Like innenfor fikk jeg valget om å spasere inn i førsteklassedelen eller rett inn i buffeten. Ettersom jeg hverken fløy THAI eller første klasse var førstnevnte uaktuelt. Ikke at det var noe stort tap. Den eneste forskjellen så nemlig ut til å være et sperrebånd som skilte sitteområdene fra hverandre.
Og sitteplasser var det forøvrig nok av. Det var haugevis med farverike godstoler med utsikt ned mot gatene. Du kunne også trekke deg tilbake i mørket foran fjernsynene. Her var det bare å velge og vrake. Folk var det nemlig svært få av. Trolig hadde flere SAS-passasjerer valgt feil lounge.
Noe tynn frokostbuffet
Nuvel. Selv om lokalene virket å være lyse og innbydende sto ikke buffeten helt i stil med omgivelsene. Det var frokost på menyen og utvalget var heller tynt. Av varmmat hadde du blant annet pølser, egg, nudler, stekte tomater, ris og en eller annen suppe. Ingen bacon.
Ellers sto det croissanter, wienerbrød og innpakkede sandwicher fremme. Jeg var sannelig usikker på om det var særlig mye bedre enn SilverKris, men omgivelsene ga utvilsomt buffeten en lite løft. Drikken måtte du derimot skjenke selv.
Selvskjenk av drikke
Av vin- og brennevin var utvalget tilnærmet som i SAS’ gullstuer. Det gikk absolutt an å slukke tørsten, men det var ikke noe mer enn det. Brus og vann kom forøvrig på flasker, slik at det var mulig å lure med seg litt i bagen dersom det skulle skorte på serveringen ombord.
Det som skilte seg litt ut med THAIs lounge var at du hadde en liten fryser med iskrem. Dette hadde jeg ikke opplevd siden SWISS Senator Lounge i Zürich. Herlig tilskudd. Jeg måtte selvsagt teste en.
Ordinære fasiliteter
Av fasiliteter foruten mat og drikke hadde du greie toaletter med mulighet for å ta deg en dusj. Det så ikke særlig eksklusivt ut med det institusjonsaktige interiøret, men det funket. Jeg savnet noe mer enn bare såpe. Her har THAI noe å lære av SilverKris.
Forøvrig var det gratis Wi-Fi tilgjengelig samt en fyldig avishylle med kinesisk og thai lektyre. Dette rakk jeg ikke titte nærme på ettersom det nærmet seg boarding. Vi ruslet derfor ut og ned til gate. Nå var det plutselig langt enklere å finne frem.
Konklusjon
Alt i alt en lys og enkel lounge som byr på en helt grei buffet. Høflig service og rikelig med sitteplasser gjør at du kan trives her. Jeg hadde heller valgt THAI fremfor SilverKris.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Støtt meg med en liten slant her!
Flere bilder
Hjemreisen med SAS
Gå ikke glipp av hjemreisen i SAS Business. Her skulle nemlig servicen ta seg kraftig opp. Klikk her for å lese videre!
