Lite kan måle seg med klassisk luksus, sjel og historie. Men er det nok?
Forleden utlyste Thon Hotels en kampanje hvor de inviterte vanlige folk til å teste hoteller gratis mot at de la igjen en anmeldelse. Jeg var selvsagt ikke vond å be, og hev meg inn i kampen om de første 500 rommene som lå ute.
Det er sjelden jeg har jobbet så mye for et gratis hotellrom som jeg gjorde denne dagen da rommene ble sluppet. 75 000 personer kjempet samtidig om 500 rom landet over. Da sa det seg selv at systemet kom til å bryte sammen. Og jommen sa jeg smør.
Maks flaks
Etter flere timers fortvilelse dukket plutselig Bristol opp som eneste tilgjengelige hotell i Oslo. Snakk om flaks. Nå var det riktignok innsjekk dagen etter, men det var ikke meg imot som tross alt bor i Oslo fra før av. Det hadde vært verre for Roar fra Nord-Norge som planla romantisk weekendtur med konen på Thons regning.
Det skal nevnes at Bristol også var det eneste hotellet i Thon-kjeden som ville være aktuelt for meg. Riktignok var Thon Hotel Rosenkrantz det aller første hotellet jeg anmeldte tilbake i 2015, men det er en kjent sak at kjeden ikke akkurat har overflod av luksushoteller i porteføljen. Her er det mer snakk om hjemmekoselige hverdagshoteller.
Bristol skiller seg derimot noe ut. Dette er et av Oslos mest ærverdige hoteller med rik historie og sjel. Skjønt det kun markedsfører seg med fire stjerner, ligger mye til rette for en femstjerners opplevelse. Ihvertfall var det det jeg så for meg.
Elegant lobby
Jeg sjekket inn en onsdags ettermiddag i henhold til ThonTester-avtalen. Hovedinngangen var intim og anonym og langt fra så prangende som jeg hadde sett for meg. Det skulle vise seg at jeg fikk et annet inntrykk da jeg kom inn.
Lobbyen smeltet elegant sammen med Vinterhaven og Bibliotekbaren i mørkebrune og dyprøde farver. Resepsjonen var plassert elegant til på siden. Det mahogniaktige treverket dro meg tilbake til en svunnen tid. Gullskiltet om at du vennligst ikke fikk røke var prikken over i-en.
Jeg kunne sittet og kjent på stemningen her i timevis, men måtte sjekke inn. Her ble jeg møtt av en hyggelig resepsjonist som ønsket meg varmt velkommen. Jeg informerte om at jeg kom fra ThonTester-kampanjen. Det var nemlig noe usikkert om værelset var klart.
Opp i toppetasjen
Etter en liten ringerunde fikk jeg utdelt nøkkelkortet, en valgfri avis og var klar for å utforske fasilitetene. I henhold til kampanjen skulle jeg få et standard twin-værelse. Det kunne altså være nederst over inngangen i første etasje. Til min store forbauselse befant det seg i femte etasje.
Jeg spaserte mot heisen mens pianospillingen i baren gikk sin vante gang. Her bød de nemlig på live-musikk i stedet for ulidelig pausemusikk på repeat. Sånn skal det være, tenkte jeg, og stakk kortet i heisen.
Vel oppe i femte etasje fant jeg fort frem til værelset mitt. Det lå nemlig rett ved heisen. Ikke noe godt tegn. Enten var det handicap eller et slitt og bråkete standardrom. Heldigvis tok jeg grundig feil.
Nyoppusset
Idet døren gikk opp ble jeg møtt av et lekkert nyoppusset rom med privat balkong og rikelig med lys. Var jeg blitt oppgradert allikevel? Det sto jo uttrykkelig klart i ThonTester-kampanjen at dette ikke var tillatt.
Etterhvert innså jeg at det faktisk var et standardrom, men med litt flottere beliggenhet enn resten. Egen balkong var jo kun forbeholdt oss i toppetasjen. Jeg var mer enn positivt overrasket og satte i gang med å utforske fasilitetene.
Størrelsesmessig var værelset på nivå med konkurrentene, hverken større eller mindre enn normalt. Sengen var romslig og myk – og definitivt ingen twin bed som jeg var forespeilet.
Lite bad, men godt trykk
Badet var på den annen side et av de minste jeg hadde vært borti. Jeg som syntes The Thief hadde lite bad, fikk nå en ny definisjon på liten. Riktignok var det nyoppusset og moderne, men du kunne knapt snu deg der inne. Dessuten var badeartiklene på gjenbruksbeholdere fremfor engangsflasker.
Selv om det var trangt, hadde dusjen det beste trykket jeg noen gang har kjent på et hotell. Her var det ikke spart på noe. Deilig! Endelig fikk du følelsen av å være hjemme og ikke på hotell. Det er vel dette Thon prøver å tilstrebe med alltid frokost inkludert og gratis avis/vannflaske i tillegg.
Ingen badekåpe
Forøvrig var værelset utstyrt med en fyldig minibar, strykebrett og room service-meny. Det jeg savnet var badekåpe og tøfler. Jeg hadde tatt det for gitt at endog standardrom ville tilby dette, men der tok jeg altså feil. Heldigvis gikk det an å ringe ned og bed om det.
Etterhvert gikk det opp for meg at jeg ikke måtte se på Bristol som et femstjerners hotell, selv om omgivelsene lett kunne lure meg. Dette var jo et firestjerners hotell, og da er vanligvis ikke badekåpen standard. Det som derimot er standard er rikere utvalg av badeartikler. Her sviktet Bristol noe, selv om kvaliteten på fellesflaskene var høy.
Få fasiliteter
Det som derimot var kremen med værelset var balkongen. Her hadde du utsikt ned i Oslo-gryten og mulighet for faktisk å røke. Askebegeret i veggen var dog ikke tømt siden forrige gjest, men jeg nøyet meg lenge med frisk luft.
Av fasiliteter forøvrig bød hotellet selvsagt på restauranter (legendariske Bristol Grill, Vinterhaven/Bibliotekbaren og Bristol Bar) samt spa og trimrom. Jeg fikk ikke testet noe av dette bortsett fra frokosten i Bristol Grill neste morgen.
Frokost til fem stjerner
Og frokosten var aldeles utsøkt. Ankomsten med en grønnsaksshot, dagens avis og en vennlig mottagelse var upåklagelig. Jeg ble videre henvist inn i finstuen. Det var tidlig og de fleste lå nok ennå i sine dypeste drømmer. Dermed fikk jeg sikret meg et flott bord nært buffeten.
Det som overrasket meg var at det var papirservietter på bordene og papirlapper til duker. Igjen måtte jeg huske at dette var et firestjerners hotell og ikke fem. Forventningene burde ligget litt lavere, men det var vanskelig i de flotte omgivelsene.
Nuvel. Jeg ruslet bort til buffeten for å sjekke utvalget, og du verden så rikt det var. Her hadde du alt du kunne tenkte deg. Assosiert pålegg, frukt og grønt, sveler, croissanter, bacon, eggerøre, juicer og endog sjokolademelk! I tillegg kunne du få kokken til å snekre sammen en omelett eller grøt.
Jeg kunne sittet her hele formiddagen og visste nesten ikke hva jeg skulle begynne med. Dette var slik en hotellfrokost skulle se ut. Utvalget og omgivelsene sto utvilsomt til fem stjerner. Servicen var også oppmerksom og høflig.
Skulle hatt mer tid
Det var synd det bare ble med denne ene natten. Jeg skulle gjerne testet mer av Bristol Grill i tillegg til spa-avdelingen. Det kunne også vært interessant å se hvordan suitene så ut, men gratis er gratis. Jeg hadde ikke mye å sette fingeren på.
Dermed var det bare å levere fra seg nøkkelkoret og takke for seg. Ingen kroner ut, men mange flotte inntrykk å ta med seg videre. Det er virkelig ikke mye som skal til for å løfte Bristol til et femstjerners hotell.
Konklusjon
Alt i alt et eksklusivt firestjerners hotell med rik historie og sjel. Her tror jeg enhver ville trives. Dette er hjemmekoselig luksus jeg gjerne besøker igjen.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
