Bli med på reisen fra bitende kulde på Gardermoen til strålende sol i Málaga.
November viste seg fra sin barskeste side denne onsdag ettermiddagen da jeg skulle begynne reisen ned mot Spanias solkyst. Når vinteren banker på døren er det jammen deilig å innta pensjonisttilværelsen for et par dager.
Flyet skulle først gå 06:30 neste morgen. Dette innebar at jeg måtte ta inn på Radisson Blu Airport Hotel på Gardermoen, som så mange ganger før. Dette er begynt å bli en fast manøver ved tidlige flyavganger for min del.
Jeg har som nevnt bodd her utallige ganger før, og prøvd det meste av rom. Denne onsdags kvelden var jeg derimot meget spent på hvilket rom jeg skulle få. Hotellet virket å være fullt og mulighetene for oppgradering dermed lave.
På tide å sjekke inn
Det var tre betjente skranker, men allikevel kø ved samtlige. Utsjekkende kapteiner og flyvertinner ventet på tur i tillegg til meg og resten som nettopp hadde kommet fra flyplassen.
Etter drøye fem minutter var det tid for innsjekking. Jeg ble høflig ønsket velkommen og prosessen videre foregikk effektivt etter boken. Jeg var blitt tildelt et rom i øverste etasje slik jeg hadde ønsket. Kunne det være oppgradert? Jeg fikk ingen informasjon om dette i resepsjonen. Dermed bar det av sted for å utforske.
Ved første øyekast trodde jeg rommet var en hjørnesuite på grunn av sin noe annerledes beliggenhet. Dessverre viste det seg å være et helt vanlig rom.
Inntørket frukt
Det første som møtte meg var en glassflaske med springvann og et fat inntørket, brun frukt. Jaså, dette var altså det rommet jeg var tiltenkt fra starten av, og velkomstgaven var plassert her i meget god tid. Gaven fikk forøvrig stå i fred.
Jeg var blitt plassert på et helt vanlig standardrom med utsikt mot tårnet. Ingen morgenkåpe, tøfler eller andre fisefine bekvemmeligheter var å finne. Nå skulle jeg jo bare sove her et par timer, men det er uansett ingen ulempe å sove i oppgraderte omgivelser.
Nuvel. Jeg kastet meg i dusjen og hoppet til køys. Sengene her er en drøm. Tykke dyner og puter, og en usedvanlig myk madrass. På sommerstid er det ofte altfor varmt, men med minusgrader utenfor var dette en førsteklasses billett inn til drømmeland.
Altfor tidlig frokost
Etter en kort, men god natt var det bare å pakke sammen og komme seg ned til frokost. Det fine er at denne åpner kl. 5:00 – akkurat i tide til å få seg en matbit før flyet skulle gå.
Idet jeg kom inn i frokostsalen ble jeg overveldet over antallet personer. Her var det kabinpersonell fra en rekke flyselskaper som satt og mesket seg før de skulle gjøre pliktene sine.
Jeg tittet kjapt på utvalget, og innså at det var særdeles tynt. Dette har å gjøre med at frokosten egentlig ikke er åpnet, men mer et tilbud til oss som må tidlig av sted.
Selv om det står menyer på bordene hvor du kan få alt fra omelett til en skål med bacon, hadde jeg ikke tid til å vente. Jeg måtte heller satse på at utvalget i loungen var litt bedre. Jeg hastet dermed av sted for å sjekke ut av hotellet og inn hos SAS.
Fort gjort
Utsjekk forløp særdeles effektivt og det var bare nærmest å kaste fra seg nøkkelen og få regningen tilsendt på e-post. Praktisk. Jeg småløp så videre til terminalen for å sikre meg mest mulig tid i loungen for take-off.
Det deilige med å reise så tidlig på morgenen er at de eneste du treffer er kabinpersonell og en haug med charterturister. Derfor gikk innsjekk kjapt og fasttracken var utrolig nok «fast».
Jeg tok videre snarveien forbi den anmassende taxfreen og rett opp i loungen. Her sto loungevertinnene ved inngangen og skravlet om kvelden før. Ikke så meget som et løftet øyelokk ble viet diamantgjesten som kom farende. Nuvel. Det står jo ikke akkurat diamant i pannen på meg.
Lite folk i loungen
Jeg gikk rett inn i gulloungen og var spent på frokosten der. Først røsket jeg med meg alle dagens ferske aviser slik at biblioteket var fylt før den tre og en halv times turen ned til Málaga. Deretter måtte jeg kaste et blikk bort på buffeten.
Dessverre ble jeg skuffet. Utvalget var begrenset til noen enkle påleggssorter, grønnsaker, yogurt og ferskt brød. I grunnen ikke noe å klage på, men altså ikke noe varmmat her heller.
Det fine denne morgningen var at loungen var tilnærmet tom bortsett fra oss på tur til Málaga og to internasjonalt kjente, norske celebriteter i relativt tung bakrus. Det gikk i kullsyrevann for å si det sånn.
Etter en liten halvtime i loungen bar det av sted til gate. Jeg skulle få med meg den prioriterte ombordstigningen.
Nesten helt fullt fly
Gaten var fylt med sølvgrå manker, og jeg fryktet for fullt fly. Helt til det siste hadde jeg fulgt med i appen om noen valgte midtsetet på bakerste rad i Plus. Jeg hadde nemlig tenkt taktisk denne gang og valgt bakerste Plus-rad — 6A — i håp om at midtsetet der var det siste som skulle bli solgt.
Etter en nervepirrende ombordstigning lød det i høyttaleranlegget: «boarding complete». Gudskjelov. Det siste og eneste ledige setet ombord på flyet var mellom meg og svensken på 6C. Når det er sagt synes jeg ledig midtsete bør være inkludert når du kjøper en såpass dyr flybillett.
Jeg satte meg vel til rette og var klar for take-off. Denne morgenen gikk flyet presist og kom til å lande noe før oppsatt rutetid. Det betød mer soltid på denne kroppen. Herlig.
Frokost for tredje gang
På denne grytidlige flyvningen var det frokost som gjaldt. Min tredje denne morgenen. Men før servering måtte vi selvfølgelig få utlevert de varme klutene. Nesten grunn alene til å sitte i Plus fremfor Go.
En tynn papirduk kom flagrende ned på bordet foran meg før frokostboksen ble delt ut. Det som umiddelbart skuffet meg var at denne er identisk med den du får på korte turer som Oslo – Stockholm. Ikke noe spenstig eller annerledes til tross for en tur på tre og en halv time.
Se til Lufthansa
Selvsagt kan du også velge fritt fra menyen ombord, men det er rett og slett for tynt på en tur som denne. Her har SAS en lang vei å gå.
Bare det at maten serveres fra en ferdigsnekret pappboks med plastbestikk og -glass er langt under standarden som bør være på billetter i denne prisklassen. Her bør SAS se til Lufthansa for inspirasjon.
Servicen ombord var forøvrig tilbaketrukket og ordinær. Det lille ekstra manglet som det ofte gjør. Det var dog akkurat passe med serveringsrunder.
Jeg merket at det skulle bli godt å lande selv om de drøye fire timene fløy av sted. Den kaklende og sprudlevanndrikkende venninnegjengen på golftur foran meg begynte nemlig å bli nokså slitsomme.
Flyet landet ti minutter før oppsatt rutetid, og nå måtte jeg bare håpe at sjåføren hadde fått med seg dette.
Konklusjon
Alt i alt var dette en helt ålreit tur. En deilig natt på Radisson Blu og en behagelig flytur nedover. Men er det verdt å kjøpe Plus-billett? Mitt umiddelbare svar er nei.
Med mindre du har planer om å drikke like tett som de kortklippede golfvenninnene, er det ikke mye å hente tatt prisforskjellen i betraktning. Derimot får du sitte langt fremme og mulighet til å tømme menyen. Det er uansett langt bedre enn charter.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Hvor skal jeg bo?
Hotellet har fem stjerner. Du kan lese fortsettelsen på reisen til eksklusive Puerto Banús i Marbella her.
