Som en miniatyr av den i Istanbul. Her skulle jeg hatt mer tid.
Ettersom det var mitt første besøk på Washington Dulles var jeg noe i villrede om hvilken lounge jeg skulle benytte. Jeg gikk til den første og mest kjente jeg så, nemlig Lufthansa. Her tilbrakte jeg dessverre altfor mye av tiden.
Først da det nærmet seg «go to gate» spaserte jeg videre. Like utenfor SAS-gaten fikk jeg brått øye på Turkish Airlines-logoen. Hvorfor i all verden hadde vi ikke bare gått hit med det samme? Boarding var ennå ikke gått i gang, så vi rakk en kjapp tur innom. Som reisefølget så fint sa det: akkurat nok tid til en drink til.
Lekker entré
Entreen var usedvanlig lekker og preget av Turkish’ mahogniinspirerte palett. Her satt det selvsagt smilende resepsjonist og tok imot oss. Hun virket å være noe stresset på grunn av pågangen. Jeg tittet nemlig inn og kunne raskt se at var kamp om plassene.
Fra svinestek og poteter beveget jeg meg nå inn på et territorium bannlyst for alt på fire ben som sier nøff. Dette ble tydelig understreket da jeg så at Saudia (Saudi-Arabias nasjonale flyselskap) hadde adgang. Det ville trolig blitt månelyst om Lufthansa trillet inn sin buffet her.
Vegetarisk himmel
Jeg hadde dog spist og hadde heller ikke tid til flere fristelser. Det ventet jo tross alt to måltider ombord også. På vei innover i loungen tittet jeg derimot på utvalget. Det var ikke all verdens rikt og besto for det meste av grønnsaker og kaker. Et par gryteretter sto også og putret. Cous cous og vegetar var tydelig prioritert.
Buffeten minnet i grunnen om den du får i Istanbul bare uten all staffasjen og kokkene. For en vegetarianer måtte det jo være himmelen. Jeg derimot fant også noe jeg kunne like: stekt kyllingfilet. Den smakte sikkert langt bedre enn Lufthansas svinestek.
Betjent bar med god stemning
Når det gjaldt drikke fant du mineralvann i små kjøleskap rundt omkring. Alkohol var derimot forbudt ved selvskjenk også her, så Turkish hadde satt opp sin egen betjente bar. Kontrasten til Lutfhansa var enorm. Her fikk jeg inntrykk av at de faktisk hadde laget en ordentlig bar, og ikke bare satt den opp fordi loven krevet det.
Reisefølget måtte selvsagt teste og ba om brunt vann fra øverste hylle. Servicen var upåklagelig. Her var det smil, en kjapp replikk på lur og god stemning. Akkurat slik det skal være i en bar. Utvalget var det heller ikke noe å si på. Mon tro hva Saudia-passasjerene tenkte. De lot seg vel friste vel så meget som oss andre.
Lekre toaletter og dusjer
Når det gjaldt fasiliteter utover god mat og godt drikke hadde du varierte sitteplasser, lekre toaletter, Wi-Fi og en hylle med aviser og magasiner. Det store problemet var plassen. Det var tydelig at Turkish tiltrakk seg langt flere gjester enn de øvrige Star Alliance-loungene. Kanskje ikke så rart. Jeg ville jo gått hit selv bare jeg hadde visst om det.
Toalettene var forøvrig lekre og innbydende. Det var i tillegg private dusjer tilgjengelig. Jeg fikk skikkelig loungefølelse. Det manglet bare at Turkish hadde en privat suite på lur som i Istanbul. Utsikten ut mot rullebanen var også god og gjorde loungen lys og tiltalende.
Nei, her hadde jeg jammen meg ikke mye å utsette. Det eneste var kanskje mangel på plass. Med en så attraktiv lounge trengs det flere kvadratmeter til godsakene. De kunne kanskje lånt noen av den enorme varianten i Istanbul.
Konklusjon
Alt i alt utsøkt lounge som leverer Turkish-standard så det holder. Jeg har ennå til gode å oppleve dårlig service og mat med tyrkerne. Anbefales varmt!
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Hjalp denne anmeldelsen deg? Hjelp meg litt her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Det ble nedrykk til SAS Plus, men jeg furtet ikke av den grunn. Les fortsettelsen her!
