En altfor kort tur til å smake på de virkelige godene av business class.
Du undrer kanskje over hvorfor jeg i det hele tatt vurderte business class på en flyreise litt lenger enn Trondheim-Oslo? Årsaken var todelt. For det første var prisen ikke altfor avskrekkende. For det andre manglet jeg status i SkyTeam-alliansen.
Jeg var forsåvidt forberedt på at det ikke ble all verdens luksus på en såpass kort tur, men fordelene som fleksibel billett, prioritert innsjekk og ombordstigning samt adgang til lounge var alle tunge argumenter for å velge business class. Alt dette ville jeg fått med et gullkort i SkyTeam, men det hadde jeg altså ikke. Enn så lenge.
Meget fleksibelt
På grunn av noe visumkrøll ble det en rekke hyppige bytter i reiseruten. Jeg var sjeleglad for fleksibiliteten i business class-billetten som gjorde at jeg kunne endre så mye jeg ville såfremt det var ledige seter ombord. Reisefølget og jeg ankom nemlig Ho Chi Minh nesten et døgn i forveien av opprinnelig tidspunkt.
Innenriksterminalen i Ho Chi Minh City var liten og folksom. Køen i den ordinære innsjekken var milelang. Med økonomiklassebillett uten status ville vi havnet bakerst her og kunne neppe fått endret avreisetidspunktet. Saken var derimot en helt annen i den folketomme business class-innsjekken.
Behjelpelig innsjekk
Reisefølget og jeg spaserte elegant frem på teppet som var rullet ut. Like bak oss var det en stresset dame som presset på for å komme foran oss, men ble heldigvis tatt til side av en av bestemt Vietnam Airlines-betjent. Da jeg først sa til skrankevertinnen at flyet vårt gikk neste morgen, men at vi skulle sjekke inn nå, fikk hun hakeslipp.
Jeg fikk etterhvert beroliget henne med oppfølgende kommentar om at vi ønsket å endre til et tidligere fly. Det var ikke noe problem. Vi ble satt på flyet med avreise 30 minutter senere. Du verden for en service! Her sparte vi mye verdifull tid. Ulempen ble at det ble altfor kort tid i loungen.
Adgang til crew-fasttracken
Med bagasjen sjekket inn og billettene i hånd var det bare å sette kursen mot fasttracken. Billettene var forøvrig pakket elegant inn i en liten konvolutt og det lyste business class av dem. Jeg var ikke fremmed for å lufte denne konvolutten litt ekstra på turen frem mot fasttracken.
Fasttracken var forøvrig et dedikert lite avlukke et stykke unna den ordinære sikkerhetskontrollen. Denne var fortrinnsvis ment for kabinpersonale, men prioriterte passasjerer slapp også inn. En noe stresset flyvertinne forsøkte å gå foran meg i køen, men trakk seg etterhvert tilbake da hun så gullbilletten min.
Lotus Lounge
Det gikk effektivt og greit igjennom sikkerhetskontrollen. Her var vannflakser uproblematisk og datamaskinen kunne forbli i vesken. Herlig. Nå var det bare å komme seg til loungen. Denne befant seg i en liten krok av den kaotiske terminalen, men var nokså innholdsrik.
Les hele anmeldelsen av Lotus Lounge her!
Etter en kort visitt i loungen var det på tide å sette avsted mot gate. Ombordstigningen var allerede godt i gang, men de hadde heldigvis en sluse på siden for å lose forsentkommende business class-passasjerer og SkyPriority-innehavere inn.
For sen til business-bussen
Det hjalp i grunnen lite når det var buss til flyet. Reisefølget og jeg rakk ikke business-bussen og måtte således ta ordinær rutebuss. Akk, ja. Vi brukte litt for mye tid i loungen og det var vår egen skyld. Det at Vietnam Airlines i det hele tatt tilbyr egen buss for business class er jo prisverdig.
De fleste passasjerene var alt kommet ombord idet jeg steg inn i kabinen. Vi var blitt plassert på første seterad, som forøvrig ikke er min favoritt, men det fikk gå. Denne gangen var tiden viktigere enn plasseringen.
Stor kabin og brede seter
Business-kabinen var tydelig adskilt fra resten av flyet og besto av 16 seter i en 2×2-konfigurasjon. Bak forhenget var det 3×3. Du kan forøvrig lese hele anmeldelsen av Vietnam Airlines Economy Class her.
Setene var typisk kortdistanse og av samme design som hos Turkish Airlines på flyene de bruker fra Oslo til Istanbul. Komforten var grei og vi slapp å kjempe om armlenet. Det var forøvrig underholdningssystem i armlenet av den eldre sorten. Hvor stor verdi det hadde på en 50 minutters tur var uvisst, men flott til lengre reiser.
Varm klut og velkomstdrink
Idet ombordstigningen nærmet seg fullført gikk velkomstservicen i gang. Her fikk vi utdelt varme kluter i tillegg til en leskende drikk. Dessverre var det ikke champagne på menyen og du måtte ta til takke med enten vann eller appelsinjuice fra konsentrat.
På billetten jeg hadde kjøpt sto det tydelig at det var «no meal» inkludert. Pussig når til og med SAS klarer å trille ut salgstrallen sin på en Trondheim-Oslo-tur. Tid var det jo mer enn nok av. At de sløyfet servering i økonomiklasse kunne jeg til nød forstå, men business class!? Her burde de i det minste servert en sandwich eller noe snacks som American Airlines.
Kun leskedrikk
Det eneste vi fikk var valget om vann, brus eller en øl. Reisefølget og jeg slo til med en Diet Pepsi og måtte bare forsøke å døyve sulten inntil vi var fremme. Servicen var forøvrig ytterst vennlig, men det hjalp lite når maven skrek.
Med velkomstdrink og brus innenbords var det ikke til å unngå at toalettfasilitetene måtte testes. Som sedvanlig i business class var det fremste toalettet forbeholdt oss foran forhenget. Det var dog ikke gjort noe ut av det, og alt var helt ordinært.
Med brusen ute av kroppen var det bare å lene seg tilbake og vente på landing. I det minste var alt presist og vi kom oss frem i god tid før den opprinnelige billetten.
Konklusjon
Alt i alt en flott tur med Vietnam Airlines. Uten status og med uforutsigbare planer hadde business class stor verdi, men fraværet av servering ombord trekker kraftig ned. Har du gullkort i SkyTeam bør du heller spare pengene og sitte bak forhenget.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Omsider var vi fremme ved måle og kunne glede oss til fem stjerner rett ved stranden. Les videre her!
