Aldri har jeg fløyet trangere.
La meg begynne med å nevne at det ikke finnes noen Star Alliance-selskaper som flyr innenriks i Australia. Derfor var jeg nødt til å begi meg ut i ukjent terreng. Hvem skulle jeg velge?
Som i Europe kryr det også av lavprisselskaper «down under». Blant annet Tigerair og Jetstar. Prisene her var hyggelige, men ikke så hyggelige at jeg tok sjansen på å teste. Jeg måtte ha noe ordentlig. Valget sto da mellom Quantas eller Virgin Australia.
Statusløs i økonomiklasse
Etter noe research landet jeg på Virgin. Dette på grunn av deres samarbeid med Star Alliance-selskapene Air New Zealand og Singapore Airlines. Dessverre kom jeg ikke til å opptjene noen poeng i EuroBonus, men snek meg til et par i SilverKris-programmet.
Ettersom jeg nå fløy statusløs i økonomiklasse var jeg spent på opplevelsen. Fjorårets tur med Garuda Indonesia var jo en suksess. Kunne jeg ha samme flaksen igjen? Mye tydet på det.
Det var en tidlig fredag morgen reisefølget og jeg satte kursen mot flyplassen. Vi beregnet akkurat nok med tid siden vi ikke hadde adgang til noen lounge.
Egen terminal
Vel fremme skrev jeg ut bagasjelapper og stilte jeg meg i økonomiinnsjekken. Det var heldigvis ikke mange ute på tur denne dagen og jeg ble hurtig betjent. Skrankeagenten var usedvanlig vennlig, spurte hvor jeg var fra og ønsket meg god reise.
Videre ruslet vi bort til sikkerhetskontrollen. Hvordan skulle det gå uten fast track? Overraskende greit. Det var nemlig ingen kø og vi kom igjennom med det samme. Trolig fordi Virgin hadde sin egen sikkerhetskontroll og terminal.
Spesielt overraskende var det å finne ut at Australia ikke hadde noen begrensninger på flytende. Her fikk du ta med deg vannflasken igjennom uten problem. Herlig.
Loungen sett fra benken
Vel inne i terminalområdet sa jeg entusiastisk til reisefølget av vi måtte sjekke loungen fra utsiden om ikke annet. Begeistringen var ikke all verden, men ønsket ble oppfylt.
Loungen hadde utvilsomt en fristende inngang, for du kunne nemlig ikke se så mye. Nuvel. Jeg måtte ta meg i skinnet. Denne gangen fikk jeg ikke komme inn. Vi slo oss dermed ned ved gate og ventet på boardingen.
Helt fullt
Fra å stå fremst i køen og komme først ombord, var jeg nå i absolutt siste boardingklasse. Dermed var det bare å vente. Flyet skulle nemlig bli helt fullt.
Det å følge skiltene bak i flyet var uvant, men samtidig litt eksotisk ettersom jeg fikk benyttet meg av bakre trapp. Vel inne på sete 23A var det bare å slå seg ned.
Reisefølget og jeg hadde forsøkt å sette oss på A og C i håp om å få midtsetet ledig, men måtte raskt innse at slaget var tapt. Imellom oss kom det en henslengt australier i helsetrøye. Vi lot ham sitte.
Usedvanlig trangt
Apropos bekledning, med 30 grader og sol utenfor var det innenfor å fly såpass lettkledd. For første gang i livet fløy jeg nemlig i shorts og kortermet skjorte. Aldeles herlig. Anbefales.
Dessverre skulle mine bare knær få kjenne på utfordringen med å fly økonomi. Jeg fikk nærmest gnagsår der bena stanget inni seteryggen foran. Aldri før hadde jeg sittet så trangt. Reisefølget skjøt inn over skulderen på den laidbacke australieren at endog Ryanair hadde bedre benplass enn dette.
Det var heller ikke noe underholdningssystem i seteryggen som hos Garuda Indonesia. Ikke noe som var sterkt savnet fra min side, men en interessant observasjon til sammenligning.
Pussig nok var hodeputen fyldig og presset på i bakhodet. Hadde denne vært fjernet kunne vi kanskje fått et par centimeter til for bena.
Meny, men gratis snacks?
I setelommen fant jeg til min store overraskelse en meny. Skulle ikke snacks være inkludert? Reisefølget så med forbauselse på meg. Vi hadde jo forventet service tilsvarende Lufthansa med snack og fri drikke i økonomiklasse.
Vel oppe i luften gikk serveringen i gang. For oss som satt bakerst føltes det nesten som om flyet skulle lande før vi fikk snacken.
Etterhvert som trallen nærmet seg studerte jeg hva de øvrige passasjerene bestilte. Det gikk i en liten snack og vann, juice eller kaffe. Her fikk du hverken brus eller alkoholholdig drikke. Snacken besto enten av oppskårne eplebiter eller en energibar. Jeg gikk for sistnevnte.
Utenfor begynte vi nå så smått å se noen lekre strender. Vi nærmet oss Sydney. Jeg var i grunnen glad for at det hele nå var over.
Det skal avslutningsvis nevnes at selv uten prioritert bagasje kom den først ut. Herlig. Nå var det bare å slenge seg inn i Uber-en og glede seg til et hotell uten sidestykke.
Konklusjon
Alt i alt slik en økonomiklassetur skal være. Trangt, dårlig servering, men hyggelig service og presis ankomst. Dog, jeg oppgraderer nok til business på turen hjem.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
En drøm skulle gå i oppfyllelse idet jeg inntok Sydneys mest eksklusive hotell. Klikk her for å lese fortsettelsen!