En svinedyr transportetappe fra en hovedstad til en annen.
Det er ikke uten grunn at Bjørn Kjos og Norwegian valgte å satse i Argentina i sin tid. Flyprisene er såpass stive at det kun er eliten som kan ta seg råd til å ferdes luftveien. Det merket jeg særlig på denne 40-minutters korte turen fra Buenos Aires til Montevideo i Uruguay.
Reisefølget og jeg hadde fulgt med på prisene en stund, og det var aldri lavere enn 2 000 kr tur/retur. Når det i tillegg fantes gode alternative reisemuligheter med ferge og hurtigbåt, sa det seg selv at luftveien ble forbeholdt de privilegerte.
Vanligvis foretrekker jeg business class, og jeg undersøkte selvsagt mulighetene på denne korte turen, men med priser like oppunder 6 000 kr var det helt uaktuelt. På 40 minutter kunne du jo nesten stå!
Anerkjent og trygt
Aerolíneas Argentinas er et anerkjent flyselskap som er medlem av SkyTeam-alliansen. Det innebar at ingen av oss var særlig bekymrede hverken for sikkerhet eller pålitelighet. Det eneste som plaget meg litt var at jeg, enn så lenge, var statusløs i SkyTeam. Dermed vanket det ingen ekstra fordeler. Her fløy vi altså som anonyme passasjerer. Det skulle bli interessant å teste for en gangs skyld.
Reisefølget og jeg tok en taxi fra hotellet i Buenos Aires direkte mot den lokale flyplassen Jorge Newbery. Vi skulle nemlig ikke mot den internasjonale, og turen tok derfor snaue 15 minutter. Jeg hadde dessuten droppet innsjekket bagasje på grunn av de skyhøye prisene, så dette ble nærmest som en busstur å regne.
Effektivt
Vel fremme spasert vi forbi de tradisjonelle innsjekksskrankene og rett opp i sikkerhetskontrollen. Det var ikke særlig til køer å spore noe sted. Stemningen var avslappet og vi slapp problemfritt igjennom både sikkerhets- og passkontroll.
Til tross for at vi hadde beregnet lite tid fikk vi nå mer enn nok til overs. «Dette er fordelen når fly er for eliten», sa jeg, mens vi spaserte innover den nærmest tomme terminalen. Nå var det bare å finne seg en plastbenk og slå seg ned i påvente av boarding.
Rolig i terminalen
Jeg dro opp Mac-en og fikk gjort unna noe bloggarbeid. Med kremsete mot flyvemaskinen og ingen forstyrrende støy rundt meg, ble det en effektiv liten halvtime. Hva skulle vi med lounge når vi hadde terminalen for oss selv, fortsatte jeg. Noe lounge så jeg forøvrig heller ikke. De hadde trolig sløyfet den på en så liten flyplass som dette. Enda godt jeg ikke bestilte business.
Med nesten ingen andre avganger i sikte og flyvemaskinen på plass, gikk ombordstigningen i gang lenge før tiden. Først nå merket jeg ulempen uten status. Vi var nemlig havnet i alle siste ombordstigningsgruppe, og måtte se Sky Priority-gjengen spasere elegant forbi oss.
Skikkelig business class
Ettersom vi begge reiste på håndbagasje og flyvemaskinen var en mindre Embraer 190, håpet jeg nå det ville være nok plass i hattehyllen. Da det omsider ble vår tur til å gå ombord innså jeg at det var mer enn nok plass.
Foran i business class var så å si alle seter ledige. Setekonfigurasjonen her var 2×1 i motsetning til KLMs 2×2 med ledig nabosete. Aerolíneas Argentinas’ datterselskap Austral hadde altså installert skikkelig business class selv på en halvtimes tur. Ikke verst.
Underholdning i seteryggen
Reisefølget og jeg måtte bare iaktta setene mens vi ruslet videre. Vi skulle nemlig bak til 2×2-konfigurasjon. Nå var dog ikke denne den verste heller. Det var både romslig benplass og installert underholdningssystem i seteryggen. Hvilken film du rakk å se på 20 minutter var uvisst, men at muligheten var der overrasket meg.
Det skal nevnes at et par grep muligheten og fikk hentet seg både ørepropper og vann like etter take-off. Dermed var det klart for filmstund. Imponerende, sa jeg, og stusset over at det ikke kom noen servering til oss.
Ingen servering og ordinære toalettfasiliteter
For det eneste du fikk for 2 400 kroner var transport fra A til B. Ingen servering, hverken gratis eller mulighet for å kjøpe. Det var i grunnen nokså forventet. Setebeltet var nemlig av kun i fem minutter, så det gjaldt å skyndte seg dersom du måtte gjøre ditt fornødne.
Jeg måtte ikke, men reisefølget kjente trangen. Dermed kunne en av oss ihvertfall sjekke toalettfasilitetene. Disse var visstnok helt ordinære og befant seg bakerst i flykroppen. Det var ikke akkurat kø og trengsel her. Forståelig nok.
Vi rakk knapt å blunke før vi var nede på bakken. I god tid før tidstabellen. Nå var det deilig å kunne spasere rett ut fra terminalen uten å vente på bagasjen.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei transportetappe fra A til B. Ingen ekstra service og svinedyre billetter til tross, jeg foretrakk luft- fremfor sjøveien, og fikk det jeg betalte for.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Sentrums beste hotell og en storslått suite ventet. Les den fyldige anmeldelsen her!