Over fem timers flytur, men allikevel ikke flate seter.
Det er en kjent sak at variasjonen i business class kan være stor innad et flyselskap. Air China var intet unntak. Dermed måtte jeg bare ta det jeg fikk. Det viktigste var uansett at den lengste delen av turen foregikk langflatt.
Etter seks stive timer i loungen bar det omsider avgårde til gate. Her ble den prioriterte ombordstigningen overholdt og reisefølget og jeg spaserte elegant inn i en dedikert VIP-buss. Helt klart og tydelig var det dog ikke. Vi måtte selv finne bussen og spørre sjåføren om dette var for business class. Engelskkunnskapene var ikke-eksisterende, men han nikket og vi tok sjansen.
VIP-buss alene
Det ble bare oss. En stor buss buss helt for oss selv som tok oss raskt frem til flyet. Her fikk vi gått først ombord og samtidig anledning til å smugkikke litt bak forhenget. Business-kabinen var nemlig tidenes minste med kun åtte seter. Det skulle ikke forundre meg om det ble bare oss her også.
Flyvemaskinen var forøvrig en ordinær B738 med 2×2 setekonfigurasjon i business og 3×3 i økonomiklasse. Det så ut til å bli fullt bak, så jeg var sjeleglad for å sitte foran og slippe å kjempe om armlenet. Samtlige seter her var nemlig også besatt.
Foreldede seter
For take-off fikk vi en lett velkomstservice bestående av kalde kluter og en drink. Både reisefølget og jeg nøyet oss med vann. Videre fikk vi tilbudet om aviser, men jeg avslo høflig da jeg så de fjerne tegnene.
I setet lå det forøvrig en pute, et tynt pledd, tøfler og hodetelefoner. Det var intet underholdningssystem ombord med unntak av noen musikkanaler i armlenet. Med andre ord den gode, gamle sorten. Wi-Fi kunne du bare drømme om. Dette var som å fly tilbake i tid.
Setene var ellers romslige med grei tilbakelening. De var av samme type som Turkish Airlines benytter på sine intra-europeiske flyvninger. Det fungerer greit på kortere dagflyvninger, men midt på natten, og stuptrett etter en lang reise med mange forsinkelser, må jeg innrømme at det ikke var helt optimalt.
Ingen meny
Før vi satte avgårde kom flyvertinnen igjennom kabinen og tok drikkebestillingen. Vi fikk ikke utdelt noen meny og måtte pent vent i spenning på serveringen oppe i luften.
Aperitiffen ble altså drikken vi hadde bestilt samt en pose med nøtter og tørkede frukter. Ikke all verden å skryte av. Like etterpå fikk vi spørsmålet om hva vi ønsket til hovedrett, og valget var ikke veldig opplysende: fisk eller sjømat. Reisefølget gjorde sitt beste for å prøve å finne ut av hva slags fisk det var, men flyvertinnen fortsatte å si at det var «fish» og smilte.
Kun sjømat
Ettersom vi ikke fikk svar på hva som ventet spurte vi om et vegetarisk alternativ. Dette var selvsagt ikke å oppdrive, men flyvertinnen skulle forhøre seg om det kunne fikse noe. Spennende. Gudene vet hva vi får nå, sa jeg lett humrende til reisefølget som var i ekstase over at det kanskje kom grønnsaker på bordet.
Etterhvert begynte lukten av tang og tare å bre om seg i kabinen. Sjømaten var ferdig i mikroen. Takk og lov for at vi ikke valgte det der, sa jeg, og pekte mot blekkspruttentakelen som stakk opp fra skålen hos naboen.
Litt senere kom den «vegetariske» maten vår. Forretten av røkt and var på plass, men den varme hovedretten var erstattet med en økonomiklasseskål av ris og oppvarmede grønnsaker. I og for seg helt greit, men det skrek ikke akkurat business class over måltidet.
Lite servering
Alt ble servert på ett brett. Så her hadde du altså forretten, hovedretten og desserten. Desserten var forøvrig kun noe oppskåret frukt. Og det var det. Mer mat fikk du ikke i løpet av de neste fem timene. Jeg savnet noe snacks eller en sandwich før landing, men det var visst for meget å forlange. Når det gjaldt drikke var det fri flyt turen igjennom.
Før jeg tok meg en skikkelig blund måtte jeg sjekke toalettet. Dette var fremme ved cockpit og forbeholdt oss i business class. Det var akkurat som på SAS’ innenriksfly sett bort fra en innpakket rose, fuktighetskrem og duft. Men rent og pent var det.
Utover dette var det ikke stort å melde fra flyreisen. En helt ordinær, men langtekkelig tur uten særlig ekstravaganse. Nå var jeg bare spent på om bagasjen hadde klart å komme seg helt frem.
Konklusjon
Alt i alt en ok tur som ikke akkurat skriker business class. Tynn servering og foreldede seter gjør at Air China nærmest stiller likt med de amerikanske flyselskapenes innenriks first class. Og det er ikke en kompliment. Til kontrast var servicen vennlig, men det trengs sårt en oppgradering ellers.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
Storslått fortsettelse i Ho Chi Minh City
Når kun det beste er godt nok. Gå ikke glipp av den fyldige anmeldelsen fra kremhotellet ved elven i Ho Chi Minh City. Klikk her!
