Miamis sjette beste hotell og i amerikansk målestokk den ultimate luksusen i downtown.
Å jakte luksushoteller i USA er ingen enkel oppgave. Fem stjerner samsvarer ofte ikke med det du får for fem stjerner i Europa. Derfor var jeg meget spent på JW Marriott Marquis.
JW er Marriott-kjedens luksusmerkevare på lik linje med Hiltons Waldorf Astoria. Her skal du kunne forvente ekstraordinært god service og fasiliteter i toppsjiktet. Selvsagt i tillegg til en perfekt beliggenhet. Ut fra bildene jeg hadde sett på forhånd så det meget lovende ut.
Høye forventninger
Etter en avslappende flyvning med SAS over dammen var jeg overraskende kvikk og uthvilt ved ankomst. Med et noe trettere reisefølge på slep var det bare å komme seg av sted til hotellet.
Et femstjerners hotell har ofte piccoloer som tar bagasjen for deg. Idet vi steg ut av drosjen forventet jeg at disse skulle strømme til. Dessverre var de mer opptatt av å ta unna bilene som skulle parkeres. Vi måtte dermed trille koffertene inn i resepsjonen selv – uten at det var det helt store problemet.
Lobbyen var luftig og kjølig. Resepsjonen var plassert lengst inne. Heldigvis var det ingen kø denne ettermiddagen og vi ble hurtig betjent. Etter at de høflige standardfrasene var unnagjort kunne innsjekk begynne.
Rommet ikke klart
Vi var kommet en snau time før tillatt innsjekk, men hadde håpet at det ikke skulle ha noe å si. Dessverre viste det seg at rommet ennå ikke var klart. Det pussige var dog at resepsjonisten spurte hva slags rom vi ønsket oss – som om vi fritt kunne velge. Du verden, tenkte jeg. Vanket det en storslått oppgradering?
I påvente av at rommet skulle bli klart ba jeg om adgang til loungen slik at vi kunne slå ihjel tiden der. Forhåpentlig var det noe å slukke tørsten med der oppe. Dessverre viste det seg å være skralt, men det skal jeg komme tilbake til.
Etter å ha fått has på tørsten og beskuet den spektakulære utsikten, kom resepsjonisten opp med gledelige nyheter. Rommet var klart. Men ettersom vi fikk tilbudet om å se flere rom tok hun oss med på en liten visningsrunde slik at vi kunne velge.
Hyggelig visningsrunde
Først gikk turen til executive-rommet vi opprinnelig hadde bestilt. Dette var som et stort rektangel med to queensize-senger midt i rommet. Ganske pussig oppsett, og ikke særlig koselig. Badet var dog utsøkt.
Videre bar det av gårde til executive-suiten. Denne lignet mer på det både reisefølget og jeg hadde sett for oss. Adskilt soverom og stue med et særdeles romslig bad. Eneste haken var at resepsjonisten nå kunne informere at det ville bli noe dyrere. Valget var uansett enkelt. Det ble suiten.
Turen gikk så ned i resepsjonen igjen for å sjekke inn. Endelig kunne vi slappe av etter en lang dag på reisefot. Nå nærmet det seg dessuten hors d’oeuvre i loungen.
Executive Suite
Vel inne på rommet var det bare å utforske fasilitetene. I entreen var det rikelig med skapplass, minibar, kaffemaskin, strykebrett og morgenkåper med tøfler. Dessverre viste det seg kun å være én morgenkåpe. Det var for tynt.
Videre inn i suiten ventet stuen med kontorpult, sofagruppe og stort fjernsyn. Utsikten herfra var storslått mot skyskraperne i downtown. Det deilige med suiter er dette oppholdsrommet hvis du trenger å slappe av i ro og mak. Like ved var en skyvedør inn til soveværelset. Der ventet to queensize-senger med et stort fjernsyn på veggen.
Det jeg likte best med hele suiten var utvilsomt badet. Her hadde du drøssevis med håndklær, et badekar, en regnskogdusj og et speil med fjernsyn i. Om du ikke bruker lang tid på badet allerede, var faren stor for at deler av dagen fort kunne bli spist opp her.
Executive Lounge med lite inkludert
Hovedårsaken til valget av executive-rom var tilgangen til Executive Lounge i 39. etasje. Ettersom dette tross alt var et femstjerners hotell var forventningene bokstavelig talt skyhøye. Jeg hadde sett for meg noe like spektakulært som loungen på Hilton Tokyo.
Allerede ved ankomst fikk vi en smakebit av loungen. Dessverre var denne nokså tynn. Det første som møtte oss var en kaffemaskin og en vannfiltreringsmaskin påtrykt et skilt om at miljøet skulle spares og vannflaskene kuttes. Mineralvannet var innlåst i et kjøleskap, og det var ingen snacks fremme.
Til tross for en skuffende start måtte vi vente til hors d’oeuvre og frokosten før vi kunne dra de endelige konklusjonene. Her skulle det om ikke annet bli servert mat og drikke. Utenom måltidene var det altså en sørgelig opplevelse.
Enkel hors d’oeuvre
Hors d’oeuvre ble servert fra klokken 17:00 til 19:30. Her fant du enkle varme og og kalde småretter. For det meste var det en asiatisk touch på maten, trolig på grunn av det asiatiske personalet. Utvalget var variert i alt fra vegetar til fisk og kjøtt.
Til å skylle ned kanapeene åpnet også en liten bar på buffetbordet: Honor Bar. Her lå det i tillegg gjennomslagspapir og penner. Det var nemlig ikke gratis. Du skjenket varene selv og fylte deretter inn skjemaet for videre å levere dette til en av loungevertinnene. Et tillitsbasert system med andre ord, som forøvrig reisefølget visste å nyte godt av med sine noe sterke drinker.
I en Executive Lounge på et femstjerners hotell hører det ikke hjemme noe sted å ta betalt for drikkevarene. Prisene var dessuten på nivå med norske. Heldigvis var mineralvannet gratis.
God frokost
Jeg fryktet at frokosten ville være nokså begrenset ut fra erfaringene med loungen forøvrig. Heldigvis viste det seg å være en positiv overraskelse. Det var mer enn en kontinental frokost slik det var beskrevet på hotellets nettsider.
Her fikk du eggerøre, bacon, stekte poteter, ferskpresset juice, pålegg, fersk frukt og bær samt et rikt utvalg av bakevarer. Så lenge baconet var på plass var jeg tilfreds.
Sett bort fra det spiselige var det flere direkte uspiselige amerikanere som valset rundt i loungen ved frokosttider. Nytrente og svette med våte håndklær rundt halsen forgrep de seg på buffeten. En eldre dement kvinne sto endog og snøt seg i toasten. Ikke akkurat appetittvekkende.
Servicen fra personalet var ellers upåklagelig. Her ble vi husket hver dag og titulert med etternavn. Om aftenen ble vi spurt om hvordan dagen hadde vært og hva vi hadde gjort. Om morgenen ble vi ønsket en fortreffelig dag og på gjensyn. Fantastisk. Slik det skal være på et hotell i denne klassen.
Mange fasiliteter
Hotellet byr forøvrig på en rekke fasiliteter utover fine rom og begrenset lounge. Blant annet et utendørs basseng med solsenger, et innendørs treningssenter, en basketballbane, yogatimer og en innendørs spillehall med biljard, bowling, golfsimulator og bordtennis.
Bassengområdet var ikke helt optimalt med tanke på solforhold ettersom skyskraperne for det meste stengte for tilgangen midt på dagen. Dermed var det bedre å sette kursen ut mot Miami Beach for å nyte solen der.
Treningssenteret var derimot det beste jeg noensinne har sett på et hotell. Dette var ikke noe bortgjemt rom nede i kjelleren, men snarere et fullverdig senter med absolutt alt av utstyr. Gratis vann, øreplugger og håndklær i tillegg til en storslått utsikt. Om du manglet motivasjon til å trene fant du den ihvertfall her.
Ekstravagant eller enkel bespisning
JW Marriott Marquis bød på en rekke restauranter og cafeer. Noen var helt ordinære hotellrestauranter mens andre var utsøkte gourmetsteder.
Reisefølget og jeg unnet oss en helaften på den franske gourmetrestauranten db Bistro Moderne. Her fikk vi en aldeles utsøkt service, men ikke fullt like spektakulær mat. Mulig vi valgte feil fra menyen.
Vi testet også maten i sportsbaren. Denne var typisk amerikansk, og du kunne få pizza, burger, spareribs, sandwich og det meste annet av enkle retter. Med andre ord helt greit vomfyll.
Hotellet bød generelt på meget god service i alle ledd. Conciergen hjalp oss å booke turer og vi fikk stort sett det vi ba om til enhver tid.
Konklusjon
Alt i alt var oppholdet på JW Marriott Marquis meget tilfredsstillende.
Selv om det er noe rusk i konseptet med lounge, er det ingen overdrivelse når dette hotellet er kåret til Miamis sjette beste ifølge TripAdvisor. Her har du alt du trenger for en solfylt storbyferie og mer til.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Bonus: En som vet å nyte…
Flere bilder av hotellet
Flere bilder fra loungen
Video
Bli med inn i presidentsuiten
Den er så eksklusiv at den ikke kan bookes på vanlig måte, men må bys på. Klikk her for å lese anmeldelsen og se bildene!
