Et sted for kulinariske og jordnære opplevelser i verdensklasse.
Dalen Hotel var på ingen måte noe ordinært hotell. Derfor var også forventningene til restauranten justert. Dette var ikke et sted for en kjapp burger eller pizza. Tvert imot. Her ventet de lekreste gourmetretter.
Jeg hadde gått «all inclusive» hva gjaldt hotelloppholdet. Dermed var en treretter med påfølgende aperitiff inkludert. Kalaset ble blåst i gang i peisestuen med en forfriskende drink.
Søt aperitiff
Det å slå seg ned i de dype skinnstolene mens peisen ble tent og drinken servert var en opplevelse i seg selv. Jeg nippet til den søtlige jordbærdrinken og drømte meg tilbake til en svunnen tid. Tenk på alle de kjente personlighetene som hadde valset i denne stuen.
Jeg hadde ikke lyst til å forflytte meg, men en et herremåltid ventet. Utenfor restaurantens hovedinngang hang tilsynsrapporten og en utmerkelse fra TripAdvisor. Det var smilefjes og således et godt tegn.
Vel inne ble spisefølget og jeg ønsket varmt velkommen og ført hen til bordet. Dette var valgt ut på forhånd, rett ved siden av «the English lady»s bord med utsikt mot hele lokalet. En noe fryktinngytende kremplass. Det føltes forøvrig ut som å sitte i en romslig ballsal.
Eksklusiv meny
Menyene kom på bordet. Egentlig var det en forhåndskomponert treretter som ventet, men jeg dristet meg til å be om retter fra land og ikke vann. Dette var helt uproblematisk og ønsket ble varmt innfridd. Trolig til hodebry fra kokken.
Menyen bød forøvrig på en rekke eksklusive retter som franske østers og biff tartar til forrett, and og kveite til hovedrett og is og ost til dessert. Du kan se hele menyen nederst i innlegg. Jeg gikk derimot for spekeskinke fra Byrte til forrett, pannestekt storfe til hovedrett og jordbær til dessert.
Annerledes spekeskinke
Det tok ikke lenge før forretten var på bordet. På lekkert porselen fra Porsgrund kom spekeskinken. Presentasjonen var noe annerledes enn det jeg var vant til. Det var en lunken suppe med badende tomat, skinke, kremost og pinjekjerner.
Til tross for en noe uvant konsistens var smaken fortreffelig. Harmonien med basilikumet dro meg umiddelbart tilbake til den italienske landsbygden, men dagdrømmen ble brått vekket av den noe fyldige kremosten som ga meg assosiasjoner til melkende budeier og telemarkskyr.
Det er mulig jeg er altfor vant med italiensk mat og savnet den lette mozzarellaen, men kremosten tok litt for mye oppmerksomhet. Konsistensen ble rett og slett litt tyngende mot den lette, salte spekeskinken. Pinjekjernene skapte derimot et herlig brudd.
Biff og trøfler
Med forretten innenbords var det klart for hovedrett. Jeg gledet meg stort til oksen som skulle bli servert med løk, portvinssaus, trøffel og sitronsmør. Smøret var alt kommet på bordet, og spisefølget fortalte hjertelig om gjester som hadde spist dette som en ekstra forrett fremfor å ha det på biffen.
Presentasjonen var røff og minnet om tilsvarende rett jeg fikk på Brasserie Paleo i hovedstaden. Tilbehøret besto av en potetmos og stekt løk. Veldig enkelt. Servitrisen kom like etterpå med rivjernet og trøffelen. Jeg fikk en solid dose av den eksklusive soppen.
Kjøttet var akkurat perfekt stekt og helt i tråd med min preferanse. Portvinssausen var overraskende mild og en av de beste jeg hadde smakt. Harmonien med kjøttet og løken var rett og slett magisk. Dessverre var det litt tynt med saus. Trøffelen ga derimot det siste løftet som skulle til for å heve retten.
Kraftige oster
Til tross for at mettheten var påtagende sto det ennå en dessert og ventet. Spisefølget skulle endog ha ost og kjeks, og jeg fikk således en eksklusiv visning av noen av verdens beste oster. Heriblant den norske blåmuggosten Kraftkar — verdens beste i 2016. Jeg sto derimot elegant over etter å ha luktet på den.
Nå gledet jeg meg bare til jordbærdesserten. Denne kom, som forretten, på eksklusivt Porsgrund-porselen. Presentasjonen var røff og tilfeldig, men det skulle vise seg å være en langt mildere kar bak det barske utseendet.
Nydelig jordbærdessert
De deilige norske jordbærene var akkurat passe søte og harmonerte særdeles godt med den milde, hvite sjokoladen. Sjokoladen var forøvrig så myk at den minnet om pisket krem tilsatt vaniljesukker. Den knasende sprø pistasjekjeksen på toppen rammet hele retten inn på en fantastisk måte.
Ringen var sluttet. Med den fortreffelige desserten innenbords var aftenen forbi og det nærmet seg historiefortelling i peisestuen. Jeg var over meg av begeistring for så vel maten som servicen. Dette var luksuriøst, sjarmerende og rett og slett en perle av en restaurant.
Konklusjon
Alt i alt utsøkt kulinarisk aften. Bandak leverer sjarmerende service og mat i verdensklasse. Anbefales på det aller sterkeste.
Min stjernevurdering: 5+ av 6.
Flere bilder
