Spinkel servering og lite fly til tross, Austrian leverer fra A til B.
Tåken lå tett denne fredags morgenen i Holmenkollen. Værmeldingen tidligere i uken hadde varslet at det ville bli utfordringer for flytrafikken. Jeg tok det derfor meget bedagelig før avreise.
Ikke traktet jeg noe særlig etter gullstuen til SAS og innsjekkingsprosessen ville jo foregå akkurat som om jeg skulle fløyet SAS. Sånn sett er Star Alliance behagelig forutsigbart.
Nuvel. Jeg beregnet meg en liten time på flyplassen før avreise. Det kunne jo være alt gikk presist. Innsjekk gikk forøvrig fort unna i SAS’ business-skranke. Av gammel vane gikk jeg automatisk også mot SAS’ fast track, men kom raskt på at det ble bomtur.
De øvrige Star Alliance-selskapene har nemlig sin egen fast track litt lenger bortenfor. Her var det heller ingen kø og jeg gled elegant igjennom. Totalt uberørt av vekteren som gaulet business class til de forskrekkede kineserne som forsøkte seg uten hell.
Tynn lunch i gullstuen
Jeg ruslet som sedvanlig opp i SAS Gold Lounge. På menyen i dag var det kun salat, suppe og spekeskinke. Den tynneste lunchbuffeten jeg hadde sett på lenge. Og jeg som skulle fly economy class måtte jo fylle maven. Det ble salt.
Tiden var knapp og jeg måtte etterhvert rusle ned mot gate for å få med meg den prioriterte ombordstigningen. Som Star Alliance Gold har jeg jo fortsatt fordelene som lounge og prioritert ombordstigning til tross for at jeg sitter litt lenger bak i flyvemaskinen.
Norwegian?
Jeg var aller først ombord og fikk derfor sneket meg til noen bilder av kabinen. Rødfarven i interiøret lyste imot meg og et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde havnet ombord i Norwegian.
Det var en Embraer E95 med setekonfigurasjon på 2×2. Dermed var det ikke fullt så ille å sitte i økonomiklasse. Du fikk jo enten vindues- eller midtgangsete uansett, selv om det ble uvant å ha en fremmed så tett på seg. Det var jo en stund siden jeg hadde fløyet økonomi nå.
Flyet var forventet smekkfullt. Håpet om blokkert nabosete svant hen etterhvert som det strømmet på med ranselturister. Heldigvis var det en spinkel forskerspire som slo seg ned ved siden av meg. Dermed sto ikke kampen om armlenet denne gangen.
Uvant bak forhenget
Jeg måtte ærlig innrømme at det var noe uvant å sitte bak forhenget. For det var nemlig et godt gammeldags forheng som skilte kabinen. Her var det ingen løs lapp på seteryggen som med SAS Plus. Business class-passasjerene hadde endog nabosetet fri i kontrast til KLM på deres tilsvarende flyvemaskiner.
Selv om fristelsen var stor til å sitte foran tenkte jeg som så at det kun var snakk om to timer ned til Wien. Dessuten var prisen over dobbelt så høy. Hadde det vært fire timer ville saken vært annerledes. Da måtte jeg hatt det ledige setet.
Benplassen var forøvrig helt grei. Hverken for liten eller for romslig. Det ble i overkant intimt til naboen og jeg ville nødig plage vedkommende som var dypt begravet i forskningsrapporten med å gå på toalettet.
Sjokolade eller kjeks
Like etter take-off gikk serveringen i gang. Foran kom brettet med porselen og mat. Bak kom drikketrallen med snackstrallen etterfølgende. Her var det fri flyt av flytende, men snacksen var begrenset til enten noen salte kjeks eller en sjokoladebar.
En to timers internasjonal flytur og den eneste maten du får er kjeks eller sjokolade. Skuffende. Både SWISS og Lufthansa tilbyr i det minste en påsmurt sandwich i Economy Class. Her var Austrian åpenbart mer sparsom enn sine samarbeidspartnere.
Jeg tok en Cola Zero og en sjokolade. Og det var det. Servicen var smilende og hyggelig, og uniformene lekre og østerrikske. Det var rett og slett som en litt finere busstur. Det jeg savnet var muligheten til å kjøpe mat ombord, men dette kunne du visst gjøre på forhånd.
En kort pause i Austrian Gold Lounge
Turen bød ikke på noe mer enn denne lille serveringen, og jeg gledet meg derfor til å stikke innom Austrian Gold Lounge for en matbit og noe drikke. Dessverre var mellomlandingen i korteste laget og det ble med knappe 20 minutter i gullstuen.
Les hele anmeldelsen av Austrian Gold Lounge førstkommende onsdag!
Etter lett påfyll gikk turen videre ned mot gate. Flyet var et par minutter forsinket, men jeg fikk stilt meg opp langt fremme i køen for å komme først ombord. Jeg hadde valgt samme sete som på turen nedover: 8A.
Prikk lik fortsettelse
Hele opplevelsen var som en blåkopi av forrige tur. Flyvemaskinen var den samme og servicen likeså. Og nok engang smekkfullt. Naboen denne gangen var derimot en utålmodig forretningsmann.
Til forandring fikk du ikke valget om snack. Det ble kun delt ut den samme sjokoladen som jeg fikk ned mot Wien. Ja, ja. Den var jo ikke dum på smak, så jeg hev i meg en til.
En annerledes hjemreise
Jeg kjente i kroppen at jeg fløy økonomiklasse. Jeg var sulten og sliten etter den forholdsvis korte reisen. To timer ned mot Wien og én time mot Venezia er ikke all verden, men det var merkbar forskjell fra business class.
Når det hele attpåtil med avrundet med en busstur inn mot terminalen, kjente jeg at det var nok. Det ble en annen reise hjem, for å si det sånn.
Konklusjon
Alt i alt en økonomiklasse i tråd med forventning. Tynn servering, men presist og enkelt. Rett og slett som en finere busstur i skyene.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
For en gangs skyld valgte jeg budsjettvarianten. Hvordan gikk det? Les fortsettelsen her!
