Som SAS Plus, men med servise, blokkert midtsete og god service på kjøpet.
Etter et utsøkt opphold i Concorde Room var det noe vemodig å skulle sette kursen hjemover. Siste del av den ekstravagante reisen på første klasse nærmet seg slutten. Ville det bli en verdig avslutning?
Det er i grunnen nokså pussig at British Airways må lage sine egne navn på business class. Både «Club Europe» og «Club World» er intetsigende for dem som ikke kjenner til konseptet. Jeg derimot visste utmerket godt hva jeg gikk til.
Dronning Elizabeth og papiraviser
Med den hyggelige avskjeden fra loungen friskt i minne ruslet vi ned mot den mer kaotiske gaten. Heldigvis var det delt opp etter klasser, og vi stilte oss fremst i køen for gruppe 1. I skranken sto en erketypisk britisk bestemor og ønsket alle velkommen med markant Dronning Elizabeth-aksent og et hjertelig smil.
Humøret smittet, og jeg ruslet nesten forbi avishyllen på vei ombord. Sannelig min hatt, tenkte jeg, var det slik at British fortsatt holdt avistradisjonen ved like i motsetning til SAS? Og det var ikke engang kun som et tilbud til business class, men alle passasjerer? Du verden. Konservativt skal det være.
Jeg som har vennet meg av papiraviser konsentrerte meg heller om å komme først ombord. Her var det forsåvidt intet nytt fra sist. Den største forskjellen var at Club Europe-kabinen nå strakk seg enda lenger bak.
Trange seter
De trange setene og det blokkerte midtsetet med bord imellom var på plass. Ute skinte solen idet vi sa adjø til London. Nå var jeg mer enn spent på hva som skulle serveres denne ettermiddagsflyvningen. Sist ble det jo full English breakfast.
Like etter take-off kom den varme kluten. Deretter falt den foreldede skjermen ned fra taket som viste flyruten. Nå var det bare lene seg tilbake og vente i spenning på maten som kom på brett.
Sandwich eller salat
Valget sto mellom en sandwich med ost og pesto eller kyllingsalat. Jeg gikk for sistnevnte mens reisefølget slo til med sandwichen. Et lite sekund angret jeg, men fant etterhvert ut at valget ikke var så dumt allikevel. Sandwichen var nemlig ganske kjedelig.
Kyllingsalaten besto dog av tidenes minste porsjon. Tre usle skiver kylling og noen grønne blader til. Dette var ikke noe du ble mett av. Heldigvis hadde jeg spist rikelig i Concorde Room og på turen forøvrig.
På smak minnet det hele om SAS Plus. Forskjellen var bare at det var noe lekrere dandert på servise fremfor pappboks. Og servise skal du ikke kimse av. Jeg sørget nemlig for å klirre ekstra godt med det slik at de bak forhenget hørte hva de gikk glipp av.
Om det var noe å gå glipp av var jeg neimen ikke så sikker på. Det var rett og slett kjedelig og lite mettende. Hadde jeg betalt tredobbelt pris for denne billetten ville jeg blitt ytterst skuffet over dette lille måltidet.
Det skal nevnes at du fikk både brød til samt en eller annen jordbærkake til dessert. Heller ikke det var noe å skryte av. Tørt brød og fabrikkprodusert kake var lite å rope hurra for. Av drikke var det heldigvis champagne tilgjengelig, noe reisefølget visste å nyte godt av.
Lite å skryte av
Av fasiliteter forøvrig var det heller tynt. Det ble med denne ene serveringen. Toalettet helt foran var knøttlite som alltid, men hadde om ikke annet lotion på dispenser. Ellers var det lite nytt å melde om derfra. Jeg savnet en kurv med våtservietter.
Solen hadde jammen med holdt seg helt til Jessheims sletter. Nå var det bare å fortsette den deilige sommeren hjemme. Om jeg skal fly British igjen med det første må jeg i tenkeboksen for å finne ut av. Om ikke annet var servicen på et nivå over SAS.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei intraeuropeisk business class. Blokkert midtsete er deilig, men den trange benplassen ødelegger. Maten var heller ikke all verden å skryte av, men den vennlige servicen trekker opp.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du innlegget? Doner en slant til meg her for mer!
Flere bilder
