En drøm gikk i oppfyllelse da jeg fikk adgang til det helligste av det hellige innen lounger.
Jeg hadde kanskje sett mer frem til besøket i Concorde Room enn til reisen hjem fra Miami. Ihvertfall hadde jeg håpet på et realt løft i både service og fasiliteter. Endelig en lounge forbeholdt kun førsteklassepassasjerer og spesielt inviterte.
Bare navnet i seg selv har en schwung som oser av fordums ekstravaganse. Dette var det nærmeste jeg kom Concorde uten selv å fly den legendariske supersoniske flyvemaskinen.
Spenningen var til å ta og føle på idet vi steg først ut av flyet og satte kursen mot Concorde Room. Dessverre hadde vi parkert ved terminal 3 og måtte forflytte oss til terminal 5. Med en knapp mellomlanding på to timer hastet vi av gårde for å få mest mulig tid i loungen.
Hemmelig dør
Dessverre viste det seg å være lettere sagt enn gjort. Vi fant fasttracken i passkontrollen, men måtte stille oss i den ordinære sikkerhetskontrollen. Dermed røk verdifull loungetid. Jeg hadde også hørt rykter om en hemmelig snarvei like på siden av sikkerhetskontrollen, men den var visst ikke så nært som jeg trodde.
Dog slapp vi å trave igjennom hele shoppingsenteret. Den hemmelige døren var helt i enden av sikkerhetskontrollen, og lå ganske anonymt til. Alle piler til lounge pekte i motsatt retning, men vi gikk etter kartene. Her var det utvilsomt ikke lett å navigere som førstereisgutt på øverste klasse.
Vel fremme satt det en eldre vertinne på en krakk utenfor en anonym grå dør. Hun sjekket billettene våre overfladisk før vi slapp inn til en langt strengere kontroll. For å få adgang måtte vi bevise at vi hadde fløyet First Class.
En i reisefølget hadde dog prestert å rote bort den gamle billetten. Dermed måtte kontrolløren fyre opp datasystemet og sjekke. Heldigvis var tonen særdeles vennlig og vi slapp inn.
Diskré stillhet og terrasse
Stemningen var totalt annerledes fra det kaotiske shoppingsenteret utenfor. Her var det nesten ikke folk å se, og de få som satt her benyttet innestemme eller satt usynlig for seg selv. Vi fikk dog noen diskré analyserende blikk kastet mot oss. Jeg kunne nærmest lese i øynene deres at de her hadde observert en ny rase på tur.
Nuvel. Vi ruslet innover og ut på den innvendige terrassen med utsikt mot den overfylte terminalen. Var det bevisst at de hadde bygget det slik at vi kunne beskue stresset fra dype, avslappende stoler her? Og at allmuen kunne titte opp og misunne oss? Ikke vet jeg.
Det som var sikkert var at det var et helt annet klientell her enn i Galleries First Lounge i terminal 3. Litt som forskjellen jeg opplevde fra Ritz-Carlton til Hotel Bel-Air i Los Angeles. Altså fra de mer flashy og høylydte nyrike til den mer avslappede og rolige overklassen. Forøvrig en meget interessant sosiologisk iakttagelse.
Ingen buffet
Vi ankom Concorde Room i overgangen fra frokost til lunch. Det vil si at jeg fikk tittet i begge menyene. Ja, du leste riktig: menyene. Det finnes nemlig ikke så mye som en varmelampe eller slapp gryterett stående fremme. Buffet er nærmest et skjellsord på dette nivået. Her var all servering á la carte.
Det var visstnok flere menyer å oppdrive. De som lå rundt omkring i lokalet var av den lette sorten. Her kunne du få noen få retter servert til plassen du satt. Det var bare å ta kontakt med en av vertene eller vente til de kom for å spørre om det var noe de kunne gjøre for deg.
Tynn meny ute i loungen
Utvalget var som nevnt tynt. Du fikk for eksempel ikke full engelsk frokost her. Denne måtte du inn i «dining room» for å få. Derimot var croissanter, yogurt, sandwich, granola, frukt, eggerøre og laks noe du kunne få servert hvor og når som helst.
Ettersom jeg hadde fått rikelig med mat, inkludert frokost, på flyet sto jeg elegant over og ventet på lunchmenyen. Også her var denne ute i lokalet tynn og minnet unektelig om den samme vi fant i Galleries First Lounge. Burger, sandwicher, salater, pasta og kylling var det du kunne velge i.
Restaurantopplevelse i «dining room»
Reisefølget og jeg tok derfor heller turen inn i dining room for å se om utvalget var noe fyldigere her. Dette var som en fullverdig restaurantopplevelse. Her henvendte vi oss ved inngangen og ble ført hen til bordet av en usedvanlig hyggelig vertinne.
Menyen ble delt ut og hadde, som håpet, et langt rikere utvalg. Dette var forsåvidt som en meny på flyet med valgfrie forretter, hovedretter og desserter. Dessverre hadde vi knapt med tid. Dermed ble det for min del kun en lett salat til hovedrett i tillegg til dessert.
Reisefølget hadde heller ikke den største appetitten. Dermed ble det en suppe og salat også her. Vi hadde bevisst valgt retter som gikk raskt å servere etter anbefaling fra vertinnen.
Salat og suppe
Det gikk heller ikke mange minuttene før maten kom. Både Garden Salad og Beluga Lentil Salad var enkle og friske. Sistnevnte muligens noe i overkant syrlig for reisefølget som måtte sette fra seg en del. Suppen var derimot innertier og gikk ned på høykant.
Vinlisten var forøvrig fylt av gode alternativer. Her hadde du to varianter champagne i tillegg til en rekke hvite og røde klassikere. Utvalget var i grunnen ganske likt det du fikk ombord. Ikke i aller øverste sjikt, men utvilsomt et løft fra business class.
Reisefølget sto elegant over desserten og nøt heller noen edle dråper. Jeg derimot måtte teste sjokoladekaken. Og du verden for en nytelse. Lag på lag med fløyelsmyk melkesjokolade og med mascarponekrem til. Presentasjonen var upåklagelig.
Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde mer tid. Følelsen av å sitte på restaurant var sterkt til stede når det gjaldt både service og matkvalitet.
Utsøkt service
Idet reisefølget skulle sjekke skjermen for om boarding var i gang, spratt vertinnen til og lurte på om det var noe hun kunne hjelpe til med. Reisefølget forklarte at vi ønsket å vite gate og hvor langt det var å gå. Vertinnen tok med seg boardingkortet og kom tilbake med informasjon. Gaten var like nedenfor oss, slik at vi slapp å stresse oss igjennom lange korridorer. Herlig.
Concorde Room er kanskje ikke den loungen med flest fasiliteter og spektakulære sprell, men den har det nødvendigste og byr på ypperste kvalitet. Rikelig med aviser og eksklusive magasiner, god Wi-Fi og varierte sitteplasser gjør at du får slappet av.
En av hovedattraksjonene er kanskje spa-avdelingen. Her får visstnok alle 15 minutter gratis behandling, men det var dessverre ikke tid eller anledning for meg å teste. Derimot fikk jeg testet toalettfasilitetene og var ikke videre begeistret.
Gyselige toaletter
Heldigvis var hvert enkelt toalett separat, romslig og fullt utstyrt, men designen var skrekkslagen. Følelsen av sykehus var sterkt til stede. Dette var en blåkopi av Galleries First Lounge. Hva hadde designeren tenkt med? Dusjene var sikkert like grufulle.
Det er verdt å nevne at du også kan leie private rom gratis. Disse er dog ikke utstyrt med seng som i Turkish Airlines business class-lounge i Istanbul, men har til gjengjeld egne bad. For meg var det uaktuelt å teste med så knapp tid, og jeg tviler på at jeg gikk glipp av noe.
Nuvel. Aldri før hadde to timer fløyet så fort. På skjermen sto det nå «go to gate», og jeg ville nødig gå glipp av den prioriterte ombordstigningen hjem til Oslo. Verten ved loungens hovedinngang ønsket oss riktig god tur videre og smilte hjertelig. Nå manglet det bare at han fulgte oss til flyet.
Konklusjon
Alt i alt en utsøkt lounge. Endelig fikk jeg følelsen av å reise på første klasse. Det var slik det skulle gjøres. Førsteklasses service, utsøkt mat, eksklusiv drikke og lite folk i rolige omgivelser.
Min stjernevurdering: 5+ av 6.
PS! Likte du innlegget? Doner en slant til meg her!
Video
Flere bilder
Få med deg siste del
En førsteklasses reise nærmer seg slutten. Klikk her for avslutningen hjem mot Oslo!
