En førsteklasses opplevelse med bismak.
Kanskje mer enn flyreisen hadde jeg sett frem til å nyte noen timer i førsteklasseloungen på Heathrow. Med fire timer til rådighet så jeg frem til full forpleining i legendariske Concorde Room. Men den gang ei.
Flyet til Miami gikk nemlig fra terminal 3 og ikke 5 hvor Concorde Room befant seg. Til tross for lang mellomlanding ble det bare styr å bytte lounger. Vi besluttet oss således for å spare Concorde Room til hjemreisen og teste Galleries First Lounge denne gangen.
Anonym entré
Idet reisefølget og jeg tuslet igjennom de slitne korridorene på Heathrow fryktet jeg at loungen ville bli en skuffelse, men jeg skulle møte med et åpent sinn. Vel fremme lå den i tilknytning til business class-loungen og det hele minnet unektelig om SWISS og Lufthansas måte å organisere det på.
Inngangen var ikke særlig prangende og velkomsten forholdsvis anonym. Vertinnen scannet boardingkortene og vi spaserte inn. Det første som møtte oss var champagnebaren. Usedvanlig lekker utsmykning med høyt under taket og store lysekroner.
Rimelige drikkevarer
Mulig den svulstige staffasjen forsøkte å dekke over for de noe mindre eksklusive dråpene som lå på kjøl. Det var riktignok ekte champagne, men langt fra de dyreste merkene. Jeg hadde forventet å finne Dom Perignon eller i det minste Möet.
Det tørste reisefølget hastet videre mot baren med langt sterkere saker. Skuffet ble det meldt om helt ordinære brennevinsmerker. Her var det ikke noe Blue Label å finne. Heldigvis ventet denne ombord senere, så reisefølget skulle få sin mulighet til å drikke inn billetten.
Á la carte og buffet
Når det gjaldt bespisning hadde du både buffet og à la carte dining. Det var spesielt sistnevnte jeg var interessert i å prøve. Endelig skulle vi få slippe den nitriste buffeten med inntørket mat – trodde jeg.
Ettersom vi hadde fire timer til rådighet rakk vi både å få oppleve frokost- og lunchserveringen. Jeg som allerede hadde spist tre frokoster lot meg ikke friste av nok en English breakfast. Især ikke når denne kun ble servert i form av buffet.
For reisefølget ble derimot filetbaconet for fristende. Til tross for at varmelampene hadde tørket det helt ut, gikk det ned på høykant. Jeg sto elegant over og gledet meg heller til lunchmenyen kom på bordet.
Stemningen i loungen var forøvrig meget god denne lørdagen. På fjernsynet rullet nemlig det kongelige bryllupet, og kongefrelste som britene er samlet de seg i flokk foran de få fjernsynene som var å oppdrive. Pussig at de ikke hadde gjort mer ut av det og satt opp storskjerm, tenkte jeg.
Burger til lunch
Nuvel. Klokken rundet 12 og lunchmenyen kom på bordet. Her var det en side med henvisning til buffeten og en annen med noen få à la carte-retter. Det som umiddelbart fristet meg var BA-burgeren. Forøvrig kunne du få fiskesandwich, belugasalat, tortellini, chicken curry og iskrem.
Det overrasket meg at menyen ikke var delt inn i forrett, hovedrett og dessert. Jeg fikk en sterk fornemmelse av cruise og samlebånd. Her hadde de spesialisert seg på noen få retter, trolig som lå klare i buffetform på bakrommet.
Reisefølget og jeg var skjønt enige om å teste, selv om sulten ikke akkurat var påtrengende. Jeg måtte prøve burgeren. Nå var jeg spent på om det ville bli en kopi av Singapore Airlines’ variant i luften eller ekte restaurantburger.
Dessverre viste det seg å helle mer mot Singapore Airlines’ variant. Kjøttet hadde en merkelig tung bismak. Det var ingen kjøttsaft å spore på utsiden og jeg fikk en stygg fornemmelse av at burgeren var blitt varmet opp, altså ikke stekt. Det samme med det få potetskivene. De var slappe og kom helt klart ikke rett fra frityrgryten.
Kantinepreg
Kantine, utbrøt reisefølget. Og jeg istemte. Dining-værelset minnet om en kantine. Vi måtte for eksempel huke tak i en vert for at bestillingen ble tatt. Ingen førte oss hen til bordet heller. Det manglet bare at vi skulle rydde av selv. Heldigvis skjedde ikke det.
Ute i loungen var det nå tårevått idet Meghan ga sitt ja til Harry. En artig kuriositet var at alle ved navn Meghan og Harry fikk lov til å nyte godt av førsteklassefasilitetene til British Airways denne lørdagen uansett hvilken billettype de hadde. Surt for oss som hadde betalt, men artig for alle harryer og meghaner.
Sykehusfasiliteter
Av fasiliteter foruten mat og drikke hadde du et stort datarom og en fyldig hylle med aviser og magasiner. Wi-Fi var også tilgjengelig og gratis.
Toalettene var private og romslige, men minnet mer om sykehus enn førsteklasse. Farvevalget og utformingen var skrekkelig. Hva med å velge en dypere og mer luksuriøs palett med fliser og sten enn blått, hvitt og sterile overflater?
Jeg vet ikke hva det var, men følelsen av førsteklasse var nokså dempet. Objektivt sett var det jo en romslig og fin lounge med mye god mat og drikke. Hadde jeg reist business class ville jeg vært mer enn fornøyd. Men førsteklasse? Jeg var i tvil.
Nuvel. Det var på tide å pakke sakene og komme seg ombord i flyet. Ingen kom og hentet oss eller fulgte oss til gate. Vi måtte gjøre alt selv. Endog følge med på skjermen når boarding gikk i gang. Dette lovet ikke godt.
Konklusjon
Alt i alt en fin lounge som leverer grei mat og drikke. Mange sitteplasser og lite folk gir en eksklusiv følelse, men det var noe som ikke stemte når det kom til kvalitet på mat og service. Hvor ble det av det ekstraordinære?
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du innlegget? Vis din støtte i form av en donasjon her!
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Jeg skal teste førsteklasse for aller første gang på langdistanse. Blir jeg fornøyd? Klikk her for å lese fortsettelsen!
