Det er ikke hver dag du får hamburger på 30 000 fot.
Etter knappe timen med avslapning i SilverKris-loungen bar det av gårde til gate og neste flyvning ned mot Brisbane. Som vanlig var jeg fremst i køen.
På forhånd hadde jeg sjekket setekartet for å ha en viss formening om hvor fullt flyet ble. Det så meget lovende ut for oss i business class. Vi skulle bare dele kabinen med fire andre. Herlig. Enda luftigere var det bak i flyet. Sånn sett var hele flyvemaskinen som business class å regne denne formiddagen.
Idet boardingen gikk i gang spaserte jeg elegant ombord. Det var som vanlig en egen inngang for business og first class. Utenfor flyet sto også trallen med aviser.
Eldre, men romslig kabin
Vel ombord iakttok jeg den eldre kabinen. Interiøret var tobakksgult og bar preg at tidens tann. Det som overrasket meg var at setekonfigurasjonen var 1-2-1 i motsetning til det eldre flyet jeg fløy med til Wellington i fjor som hadde 2-2-2. Hvor mange ulike varianter har egentlig Singapore Airlines?
Jeg slo meg ned i den nesten tomme kabinen mens velkomstservicen smått gikk i gang. Først ut var drinken, deretter avistrallen og til slutt den varme kluten.
Noen forskjeller
Mens jeg nippet til de edle dråpene gikk jeg i gang med å utforske setet. Dette var tilsvarende bygget som det nye på turen over, men hadde dog noen små justeringer. Blant annet var stikkontakten plassert i front og du hadde en egen hylle til å plassere aperitiffen på.
Jeg smugkikket bak i kabinen og så at de få passasjerene her også fikk utdelt varme kluter. Pussig. Da måtte det være en premium-kabin? Men lite visste jeg som aldri hadde fløyet annet enn liggende.
Dagens enkle meny
Det var omsider klart for take-off. Serveringen gikk i gang med en gang vi var kommet i luften. Menyen for anledningen bød på nok en frokost. Jeg hadde nå mistet tellingen på hvor mange frokoster jeg hadde fortært på reisen hittil.
Også på denne turen hadde jeg valgt måltidet mitt på forhånd via «Book the Cook»-konseptet. Riktignok var både forrett og dessert likt som hos resten, men hovedretten skreddersydd. Jeg hadde nemlig gått for hamburgeren. Til frokost…
Frukt og cornflakes
Det skulle bli en interessant kulinarisk reise. Først ut kom et fat med fersk frukt. Deretter fulgte cornflakes før burgeren dundret ned i bordet. Dette var en kombinasjon jeg hverken før eller siden ville få igjen. Spenningen var stor.
De små forrettene var nokså ordinære. Det er vanskelig å gjøre noe galt med fersk frukt eller cornflakes. Enkelt, lett og en helt grei start. Om det passet som forretter til burgeren var jeg noe usikker på. Det skal også nevnes at matlysten ikke var helt på topp etter de utallige treretterne jeg hadde spist på turen allerede.
Burger og burger…
Nuvel. Det var for sent å angre nå. Burgeren var alt på plass. Til min store glede var det ikke store saken. Hadde jeg fått denne på restaurant ville jeg blitt skuffet tatt størrelsen i betraktning. Nå var jeg særs spent på smaken.
Burgeren ble servert med oppskrårne tomater, salat og stekt løk. I tillegg lå en enorm sopp oppe på burgeren slik at det så ut som en dobbeltdekker. Soppen løftet jeg elegant til side mens jeg undersøkte kjøttet.
Det var ingen tvil om at det var blitt brukt kvernet kjøtt. Det var også godt gjennomstekt og bar preg av å ha blitt varmet opp ombord. Ikke helt optimalt for en burger. Smaken var også så som så. Hadde jeg fått dette på en restaurant ville jeg sendt det i retur.
Mulig det var den massive soppen som forstyrret kjøttsmaken, men dette var ikke noe kulinarisk høydepunkt. Å ta bilde av at du spiser burger i skyene er nok den største opplevelsen her. Jeg ville nok ikke valgt denne retten igjen.
Skral underholdning
Flyturen på knappe åtte timer bød ikke på flere serveringer. Jeg var heller ikke interessert da jeg var nådd bristepunktet for lengst. Det som fristet mest nå var rett og slett å ta seg en lang blund og våkne ved ankomst Brisbane.
Underholdningssystemet ombord var sterkt foreldet. Skjermene hadde så dårlig kvalitet at det ikke nyttet å se noe som helst. Derfor sto jeg også over.
Wi-Fi var forøvrig ikke-eksisterende. Jeg som hadde kjøpt 24 timers adgang for 22 dollar måtte skuffet innse at jeg hadde kastet penger ut av vinduet. Heldigvis hadde jeg sikret meg rikelig med trykte publikasjoner slik at jeg fikk tiden til å fly.
Deilig seng
Skuffet redde jeg opp setet til seng. Jeg ble positivt overrasket over hvor mye mer behagelig dette gamle setet var som seng enn det nye. Det var romsligere og mykere, følte jeg. Jeg sluknet i alle fall.
Jeg våknet så smått idet lyset i kabinen ble sterkere og sterkere. Vi nærmet oss Brisbane. Utenfor kunne jeg se konturene av skyskrapere. Innflyvningen var aldeles utsøkt. En drøm for oss som trives i skyene.
Før landing stakk jeg innom toalettet for å sjekke standarden der. Det virket å være helt ok. Greit med plass og skuffen var fylt med amenities. Ikke fullt så mye ekstra jåleri, men det funket.
Ekspress
Før landing fikk jeg utdelt et ekspresskort til immigrasjonen. Du verden, tenkte jeg, nå snakker vi service. På tidligere reiser har jeg nemlig måttet stå i den samme immigrasjonskøen som resten. Deilig at de hadde fått på plass en fast track-løsning også her.
Turen ned til Australia hadde tatt knappe 24 timer, og jeg følte at jeg lett kunne hoppet på en langdistanse til. Reisefølget var enige, skjønt matinntaket da trolig ville måtte begrenses betraktelig.
Konklusjon
Alt i alt en effektiv og behagelig tur. Gammel kabin, ok mat og fremragende service. Jeg er dog noe usikker på om jeg ville valgt Singapore Airlines igjen på denne ruten. I så fall må de oppgradere både flyvemaskin og mat.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Video
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Selvsagt intet ringere enn Brisbanes mest luksuriøse hotell. Klikk her for å lese mer!
