En opplevelse nesten verdt å beholde gullkortet for.
Jeg tror dette er første gang jeg skriver et innlegg dedikert til innsjekksprosessen, men etter å ha testet First-konseptet til British Airways på Heathrows terminal 5 var jeg overbegeistret.
Vanliglivs har jeg fløyet British Airways fra Oslo med kun mellomlanding i London med. Dermed har jeg gått glipp av innsjekksopplevelsen og heller gått rett i loungen. Dette har vært så som så, og i grunnen ikke veldig mye å skrive hjem om. Denne gangen skulle det bli andre boller.
The Queen’s Terminal
Terminal 5, også kalt The Queen’s Terminal, er British Airways’ hjem. Da er det naturlig at de gjør ekstra stas på sine mest lojale passasjerer. Innsjekksskrankene var forøvrig tydelig klassedelt over et stort område. Business og økonomi hver for seg mens First var viet et helt eget avlukke.
Avlukket så så eksklusivt ut at jeg måtte gå bort til en av vertinnene som sto der for å spørre om vi faktisk kunne gå dit med gullkort, og selvsagt kunne vi det, sa vertinnen, og fulgte oss halvveis inn. Her ble vi møtt av en ny som pekte oss til en skranke.
Vennlig mottagelse og raus innsjekk
Det var lite folk, luftige områder og en sittegruppe du kunne vente i dersom skranken ikke var ledig. Rett og slett som en liten lounge. Det manglet nesten bare at det sto stoler ved skrankene slik at vi kunne sitte og sjekke inn, men jeg overlevde.
Vertinnen som tok hånd om bagasjen vår var av det særs høflige og imøtekommende slaget. Jeg hadde nesten seks kilo overvekt og forventet at hun ville kommentere det, men hun sa ikke et ord. Som den største selvfølge sjekket hun bagasjen inn, klistret på prioritetslapper, ga oss billettene og ønsket god tur.
Dedikert sikkerhetskontroll
Vi ble videre henvist til en dedikert sikkerhetskontroll like ved siden av skrankene. Heller ikke her var det kø og vi kom igjennom på et blunk. Det virket forøvrig som om de var noe mer slepphendte med sikkerheten her og tok ikke ut flytende. Herlig.
Fra sikkerhetskontrollen ruslet vi videre inn i en lengre korridor som skulle ta oss direkte til Galleries First-loungen. Ingen billettvalidering og helt uten kontakt med allmuen. Jeg fikk følelsen av å være i Lufthansas førsteklasseterminal på ny. Sånn skulle det være, sa jeg til reisefølget, og la til at også SAS burde gjort dette for sine edleste medlemmer. Jeg ble møtt med latter og en syrlig kommentar om at det aldri kom til å skje. Akk, ja.
Rett inn i førsteklasseloungen
I enden av korridoren kom vi til en stor hest og en liten tralle med sprudlevann. Det var selvskjenk, men tenk hvor elegant det hadde vært om det sto en vertinne her og skjenket med et smil og ønsket velkommen. Nuvel.
Maken til entré, tenkte jeg, og ruslet videre inn. Det gikk ikke lenge før kantinefølelsen var nærmere enn førsteklasse. Det krydde av folk i loungen, og reisefølget og jeg slet med å finne oss noen forholdsvis private seter for oss selv. Dette er ulempen med altfor mange gullkort i omløp, la jeg til.
Loungen var forøvrig romslig med et rikt utvalg av kriker og kroker. Den hadde alle de velkjente fasilitetene fra de øvrige Galleries First-loungene. Les en fyldigere anmeldelse her!
Enkel buffet og skjult à la carte
Buffeten var forøvrig den samme gamle. Champagnebaren likeså. Det jeg derimot savnet var en egen restaurantavdelingen. I førsteklasselounger skal du vanligvis kunne bestille à la carte, men her virket det ganske tilfeldig. Jeg så noen med meny rundt omkring og en som fikk burger, men det var ikke noe system. Det virket som at du måtte være lommekjent for å skaffe deg godene.
Jeg nøyet meg dog med buffeten og smakte litt på afternoon tea-en som var satt frem for anledningen. Det holdt i massevis. Det eneste jeg savnet var litt roligere omgivelser.
På vei ut tittet jeg med lengselsfulle blikk mot Concorde Room som nærmest var fritt for folk. Gid jeg slapp inn her, men da måtte jeg femdoble antall Tier Points, og det var ennå langt utenfor rekkevidde. Men du verden for en elegant innsjekk.
Konklusjon
Alt i alt en særdeles eksklusiv innsjekksprosess som flere flyselskaper burde lære av. Å slippe inn her kun med gullkort og billigste billett var gull verdt. Dessverre levde ikke loungen helt opp til førsteinntrykket.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Likte du dette innlegget? Lik meg også her!
Flere bilder
