Ikke bare verdens høyeste lounge, men også i verdensklasse på service.
Jeg er nok ikke alene om å mene at å bo på Ritz-Carlton uten tilgang til Club Lounge er som et hotellrom uten bad. Hele opplevelsen av velvære ligger i den varme servicen og generøse serveringene her. Denne gangen ble det nesten i overkant.
I 117. etasje på verdens høyeste hotell befant kronjuvelen seg. Med panoramautsikt mot Kowloon og deler av Hong Kong kunne du bare sitte her og nyte synet. At du i tillegg fikk ustoppelig med påfyll av flytende var nærmest bare som en bonus å regne.
Ved innsjekk hadde jeg fått utdelt et skriv med informasjon om alle fasilitetene som var inkludert i club-prisen. Når du dobler hotellromprisen burde det være en del, og det var det. Hele fem serveringer var inkludert. Fra frokost til lett lunch, afternoon tea, hors d’oeuvre og til slutt dessert.
Enestående frokost
Frokosten var kanskje det måltidet jeg stiftet best bekjentskap med. Både reisefølget og jeg ankom nemlig rundt frokosttider og fikk en smakebit av denne allerede under innsjekk. Utvalget var kanskje ikke det største, men det som var satt frem var av meget høy kvalitet og lekkert presentert.
Det var især bakevarene som fanget min interesse. Her hadde du de lekreste wienerbrød, farverike donuts og deilige croissanter. Jeg følte jeg var kommet inn i et eksklusivt bakeri. Det er sjeldent jeg lar meg friste av en søt frokost, men her var jeg solgt.
Av varmmat hadde du selvsagt det tradisjonelle som bacon, pølser, eggerøre og bønner i tillegg til en rekke asiatiske varianter som ris, dumplings og nudler. Helt på hjørnet hadde du en betjent omelettstasjon. Her kunne du nærmest be om hvilken som helst eggebasert etter eget ønske. Kokkene var kanskje ikke de mest imøtekommende, men laget smakfulle retter.
Forøvrig var det rikelig med fersk frukt, bær, smoothies, yogurt, pålegg og grønnsaker. Sånn sett var det ikke noe jeg savnet. Drikke bestilte du direkte fra vertinnene. Her kunne du velge akkurat det du ønsket. Det var seg champagne, juice, kaffe, te, kakao eller lignende. Og alt var selvsagt inkludert. Det eneste jeg savnet var ferskpresset appelsinjuice.
«Lett» lunch
Det gikk ikke mange timene etter frokost før nok en servering sto for døren. Denne gangen var det såkalt lett lunch. Jeg kan først som sist slå fast at den ikke var lett. Her kunne du spise en fullverdig lunch uten problem.
Utvalget var ikke like rikt som til frokost, men du hadde en rekke salater, laks og kalde småretter satt frem. Du kunne blant annet sette sammen din egen cæsarsalat. Frukt og ost var også tilgjengelig.
Av varmmat varierte det fra dag til dag. Jeg nøt blant annet spareribs den ene dagen og kyllingklubber den andre. Du kunne selvsagt også gå for noe lettere som en suppe eller risrett.
Til å runde av med fikk du en smakebit av dagens desserter. Her var det alt fra fruktige fristelser til søte sjokoladepuddinger og kaker. Det ble kanskje litt i overkant å starte med dessert alt til lunch når jeg visste at det ventet søtsaker til afternoon tea og hors d’oeuvre.
Lekker afternoon tea
Ettermiddagsteen bød nemlig på den tradisjonelle britiske varianten med scones, kaker og sandwicher presentert på tårnfat. Dette måltidet ble ofte litt for meget for reisefølget og meg, men vi valgte allikevel å teste det en dag. Det angret vi ikke et sekund på.
Sjeldent hadde jeg sett et så lekkert fat. Croissant-sandwicher, vårrullaktige småretter og de lekreste kaker. Visst var det mye mat, men her måtte du ta alt. Det var liksom en del av opplevelsen. Til å drikke fikk du ikke bare te, men også Veuve Clicquot-champagne i fri flyt – eller alt annet av drikke du måtte ønske deg.
Eksepsjonell og personlig service
Vertinnen kom etterhvert så mange ganger bort til reisefølget med champagneflasken at vi til slutt måtte sende henne tilbake. Og dette gjaldt ikke bare til afternoon tea. Oppmerksomheten ville ingen ende ta. Det hele toppet seg da en av vertinnene ga oss et personlig kort.
Her hadde de klippet ut bilder av seg selv og beskrevet hvert sitt unike tips til hva vi burde besøke mens vi var i Hong Kong. Det lettere påvirkede reisefølget tok, ikke overraskende, til tårene av gaven. Dette hadde vi ikke opplevd siden Ritz-Carlton Jakarta, og hadde aldri forventet å oppleve det igjen, men nå skjedde det altså.
Hors d’oeuvre som middag
Slag i slag med ettermiddagsteen gikk hors d’oeuvre. Nærmere bestemt klokken fem ble det satt opp en full buffet igjen. Det var tid for både varmt og kaldt i tillegg til fri flyt av cocktails og brennevin. Skulle du klare å henge med på alle måltidene måtte du være en dreven loungegjest, noe både reisefølget og jeg mildt sagt var.
Selv om hors d’oeuvre er ment å være en liten forrett til middagen visste Ritz-Carlton å gjøre den til en fullverdig middagsbuffet i stedet. Her var det deilige asiatiske retter i rikt monn. Kokken hadde igjen åpnet stasjonen sin og bød på noe smakfullt kjøtt. Dette varierte fra dag til dag med alt fra lammelår, kalkun og svinestek til minipizza og dumplings.
Selv om porsjonene kokken serverte var små, gikk det an å gå flere runder. To av dagene spiste jeg meg så mett at middag måtte utgå. Den tredje bestemte reisefølget og jeg oss for å slå til og teste Michelin-restauranten Tosca. Vel å merke via room service opp i loungen.
Michelin-fadese
Forventningene var skyhøye, men falt totalt igjennom idet vi fikk og smakte rettene. Porsjonene var selvsagt små, men smaken var helt ordinær. Reisefølget presterte endog å hevde at den vanlige roomservicen smakte bedre enn den bestilte kveiten. Skuffelsen var enorm.
Pastaen min kunne vært fra hvilken som helst italiensk restaurant. Å betale godt over tusen kroner for disse små rettene var rett og slett et ran. Til og med maten i buffeten var bedre enn dette. Men vi hadde ihvertfall prøvd. Mulig det ville blitt hyggeligere om vi var nede i restauranten. Hvem vet.
Desserthimmelen
Nuvel. Vi skulle ihvertfall ha dessert. Dette kunne vi hente i hors d’oeuvre-buffeten eller vente til litt senere med å innta. Dessertserveringen var nemlig mer enn verdt å vente på. Ikke bare hadde du alskens kaker tilgjengelig, men det sto også en fondue fremme.
Marshmallows, jordbær, sukkerbrød, godterier. Det var ikke måte på hva du kunne dyppe i den flytende sjokoladen. Like ved siden av sto også et tre med farverike macroner samt flere skåler med cookies. Jeg trodde nærmest jeg var kommet til sukkerhimmelen.
Limousine og andre fasiliteter
Ikke nok med at maten til enhver tid var upåklagelig. Servicen var eksepsjonell og på et nivå over alt annet. Vi var aldri alene, og ble hele tiden spurt om de kunne gjøre noe for oss. Smalltalken gikk som bare det, og detaljer ble husket. Vi fikk personlige tips til ting vi burde besøk og hvordan vi kom oss dit.
Det skal forøvrig nevnes at en av fordelene med Club-rom var at du hadde tilgang på gratis limousineservice rundt i Kowloon-området. Her gjaldt det å booke på forhånd etter «førstemann til møllen»-prinsippet. Reisefølget og jeg testet selvsagt Mercedes-en, men ble hensatt på feil sted. Luksuriøs transport, men kanskje ikke helt den mest optimale kommunikasjonen.
Av fasiliteter forøvrig i loungen hadde du selvsagt ferske aviser, eksklusive magasiner, datarom, toaletter og kikkert. Alt var gjennomført, og det føltes som å være i sin egen stue, bare med personlige tjenere hvor enn du snudde deg.
Konklusjon
Alt i alt en uforglemmelig opplevelse. Fremragende service, eksklusiv mat og spektakulære omgivelser gjør dette til den beste loungen jeg noensinne har testet. Her betaler du dobbelt pris med den største glede.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av hotellet her!
Video
Flere bilder
