Ville Hong Kongs aller beste og verdens høyeste hotell klare å innfri mine kravstore forventninger?
Det var umulig å sikte høyere, bokstavelig talt, idet jeg bestemte meg for å teste et hotell i verdensklasse. At det i tillegg var et Ritz-Carlton gjorde meg ekstra forventningsfull. Ville det overgå Hotel Bel-Air i eksklusivitet og Ritz-Carlton Jakarta i service?
Det skal nevnes at dette ikke er et hotell for hvem som helst. Med priser som starter på 3 500 kr for standardrom, og det dobbelte for Club-rom, var jeg noe i tvil om verdien faktisk ville gjenspeile prisen. Men nå måtte jeg ikke glemme at det også var en turistattraksjon i seg selv som verdens høyeste hotell.
484 meter i luften
Ruvende med sine 484 meter over havet i Hong Kongs skyline var jeg mer enn spent idet jeg satte kursen fra flyplassen og inn til sentrum. Det var forøvrig særdeles praktisk å ta flytoget som ankom Kowloon stasjon med direkte adgang til International Commerce Centre (som hotellet befant seg i).
Du gikk bare igjennom et eksklusivt shoppingsenter og rett opp i velkomstlobbyen til hotellet. Resepsjonen befant seg nemlig ikke her, men det sto noen ytterst høflige vertinner som tok oss imot og førte oss inn i heisen som skulle ta oss dit.
Jeg informerte om at vi hadde booket et Club-rom, og ble således geleidet rett opp i loungen i 117. etasje. Det var nemlig tendenser til kødannelse nede i hovedresepsjonen, og jeg var mer enn glad for å kunne sjekke inn i rolige omgivelser.
Det første som slo meg var at det var flere ansatte enn gjester, for vi gikk ikke en meter uten å bli ønsket velkommen av en eller annen vert med løven på brystet. Litt i overkant, utbrøt reisefølget idet døren til loungen ble åpnet.
Personlig velkomst
«Welcome to the Ritz-Carlton, Mr. Berg», sa vertinnen før vi hadde rukket å presentere oss. Walkie-talkien hadde åpenbart fungert fra mottagelsen nede i velkomstlobbyen. Det var fortsatt frokostservering i loungen, og vi ble ført hen til et bord for å igangsette innsjekksprosessen.
Det strømmet til med vertinner som lurte på om de kunne servere oss noe mens vi ventet. Reisefølget ba om et glass champagne. Jeg nøyet meg med boblevann. Jeg rakk knapt å ta innover meg alle inntrykkene før jeg etterhvert oppdaget den ytterst spektakulære utsikten. Jeg følte jeg fløy. Og det var ikke bare på grunn av høyden.
Velkomstservicen var av en annen verden. Vertinnen kom etterhvert med en rekke papirer og kuponger i tillegg til en liten velkomstgave. Det var bare å signere og ta imot. Gaven var forøvrig en multiadapter – særdeles praktisk til alle mine fremtidige reiser. I tillegg til to drinkbonger i skybaren og rabatt i spa-avdelingen.
Den som venter på noe godt…
Ettersom vi var ankommet så tidlig som klokken ni om morgenen var ikke værelset vårt klart ennå. Jeg hadde sagt meg villig til å vente i påvente av en mer eksklusiv suite fremfor et handicapværelse med det samme. Det skulle vise seg å ta tid, men være verdt det.
Først én time etter normal innsjekkstid (kl. 16:00) var suiten klar. Etter et utall glass champagne og seks stive timer i loungen var vi mer enn klare for å besiktige suiten. Vi måtte dog ta heisen ned fra 117. etasje til 107. Jeg hadde håpet vi lå i samme etasje som loungen, men slik var det altså ikke.
Korridorene luktet nytt og velparfymert. Imponerende når hotellet hadde åpnet i 2011. Jeg låste meg spent inn på rom 107-16 og ble slått i bakken av det jeg så.
Victoria Harbour Suite
Vi var blitt oppgradert til en Victoria Harbour Suite på hele 75 kvadratmeter. Før jeg i det hele tatt rakk å inspisere fasilitetene ble jeg bergtatt av utsikten. Det var umulig å få bedre utsikt over Hong Kong enn dette. Full panorama til det berømte lysshowet om kveldene som folk flokker seg til havnen for å se. Og samtidig høyere enn noe annet.
Det storslåtte synet gjorde meg nærmest blendet. Jeg glemte nesten alt annet i suiten, selv om det var så mye mer å fortelle om. Det var jo ikke bare et stort syn, men også stor suite.
Fra inngangen kom du nemlig inn i stuen som besto av et lekkert skrivebord med stolen vendt ut mot havnen. Like foran hadde du en divan å slappe av i. Rett bak hadde du en velfylt minibar med en drøss av vannflasker og kaffemaskiner.
Eksklusiv velkomstgave
Utvalget i minibaren var upåklagelig. I tillegg hadde vi fått en skål med fersk frukt og juice som velkomstgave. Senere på kvelden kom også en vinflaske med eksklusive franske oster til. Gavene tok jo aldri slutt.
Reisefølget var så over seg av begeistring at en tåre tittet frem i øyekroken. Og det skjønte jeg godt. Det var så mange storslåtte opplevelser på en gang at det nesten ble for meget for en enkel sjel fra Norge.
Suiten bød ellers på et avskjermet soveværelse med en drøm av en seng. Deilig myk og romslig. Fjernsyn hadde du nærmest som vegg-til-vegg-teppe overalt: i stuen, på badet og ved sengen. Det var også rikelig med skapplass til å henge fra seg.
En drøm av et bad
Badet var kanskje kronen på verket. Her hadde du et stort badekar omringet av innebygget fjernsyn og speil. Badesaltet sto i en lekker skål på siden, skrubben lå like ved og det krydde av håndklær. Det var nesten som et mini-spa å regne.
Forøvrig hadde du to servanter og en usedvanlig romslig dusj. Trykket og vannmengden her var noe av det beste jeg noensinne hadde opplevd. Det kom så mye at sluket etterhvert tettet seg helt. Det var visstnok på grunn av tidligere gjesters slepphendte bruk av balsam, fikk jeg høre etter at jeg hadde fått sendt opp en ingeniør til å se på det.
Absolutt alt av fasiliteter var til stede på badeværelset. Du hadde en skuff full av toalettartikler som tannbørste, barbersett, hårbørste og munnskyllevann. Såper og lotion sto det i hopetall på servanten. Her var det ikke spart på noe.
Badekåpen, tøflene og håndklærne var også eksklusivt utsmykket med hotellets eget emblem i gullfarver. For en gangs skyld var det deilig å se at sparekniven var fullstendig uslipet. Her var det overflod så det holdt. Måtte det bare vare.
Det lille ekstra
Suiten var rett og slett upåklagelig lekker. Renholdet var eksepsjonelt godt med turndown-servicen som et høydepunkt. Her la stuepiken igjen en lapp med navnet sitt i tillegg til sjokoladebiter og vannflasker. Hun hadde også rullet sammen ledningene mine og satt på en smart glidelås som holdt dem sammen – og lagt igjen en hilsen. Utrolig.
Det som kjennetegnet Ritz-Carlton Hong Kong var det fenomenalt gode øyet for detaljer. Jeg fant absolutt ingen ting å utsette på noen av fasilitetene. Servicen gjennomsyret hver lille detalj og alt var i topp stand.
Club Lounge i verdensklasse
Selv om suiten var ekstraordinært lekker var Club-loungen hotellets ubestridte kronjuvel. Sjelden hadde jeg opplevd bedre service, lekrere matutvalg og mer spektakulære omgivelser. Det ble nesten i overkant.
Les hele anmeldelsen av Ritz-Carlton Hong Kong Club Lounge her!
Spa og trim
Foruten loungen bød hotellet på et fullverdig spa-anlegg i samme etasje samt et basseng og trimrom i toppetasjen. Jeg benyttet meg flittig av trimrommet. Dette var nemlig velutstyrt, rent og la alt til rette for en behagelig treningsøkt.
Det gikk flere dedikerte personer rundt og vasket av apparatene og plassert håndklær og vannflasker i dem. I kjøleskapet hadde du fri tilgang på energidrikker og avkjølte kluter. Frukt og hodetelefoner sto på benken ved siden av. Det ble rett og slett en fryd å trene. Gid jeg kunne tatt med meg dette trimrommet hjem.
Verdens høyeste basseng
Bassenget befant seg innendørs og var verdens høyeste. Dessverre var det overskyet mens jeg var her, så jeg kunne like gjerne befunnet meg på bakkenivå utsiktsmessig, men du verden for en spektakulær og avslappende følelse.
I tillegg til å svømme kunne du slappe av i i et utendørs boblebad eller hoppe mellom kaldt- og varmtvannsbad innendørs. Mulighetene for å sole seg var dog begrensede. Det var en utendørs terrasse, men den var rimelig godt inngjerdet. Her savnet jeg litt bedre tilrettelegging for vestlige, solhungrige gjester.
Michelin-bespisning
Når det gjaldt bespisning foregikk denne for det meste i loungen. Her fikk vi sendt opp room service i tillegg til at vi nøt de fremsatte buffetene. Dermed fikk jeg ikke testet noen av Michelin-restaurantene som hotellet bød på.
Du kunne nemlig enten velge enstjerners Tosca – en italiensk restaurant, eller tostjerners Tin Lung Heen – en asiatisk en. Begge bød på fyldige, sammensatte menyer fra 1 500 kr per person og oppover. Førstnevnte serverte også retter til room service. Dette testet vi blant annet i loungen. Dessverre til stor skuffelse.
Les mer om maten og serveringene her!
For lite tid
Til tross for at jeg tilbrakte tre netter på The Ritz-Carlton Hong Kong følte jeg aldri at det ble nok tid til å ta innover meg alt. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å sjekke ut. Dessverre måtte det gjøres, og vi avsluttet som vi ankom, nemlig til frokost i loungen.
Her informerte vi vertinnen om at vi ønsket å sjekke ut. Hun tok seg av alt papirarbeidet og kom med regningen til bordet for informasjon og signering. Det var sjeldent det føltes så godt å signere på en såpass høy regning.
Å finne noe å trekke for var nærmest umulig. Det eneste måtte kanskje være beliggenheten, for det var umulig å bevege seg utendørs til fots. På den annen side ville du ikke fått en utsøkte utsikten hvis hotellet hadde ligget på motsatt side av bukten.
Konklusjon
Alt i alt et spektakulært hotell i verdensklasse. Det kan rett og slett ikke gjøres bedre. Visst koster det en formue å bo her, men til gjengjeld får du enestående personlig service, utsøkte fasiliteter og en uforglemmelig opplevelse på kjøpet. Til alle andre hoteller: se og lær.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Bonusbilder fra presidentsuiten
Hjem til det vante
Fra Ritz-Carlton til SAS Business. Men først en tur innom to lounger. Klikk her for å lese fortsettelsen!
