Uslåelig utsikt og servering på Ritz-Carlton-nivå. Hadde jeg gått feil?
Det er ikke ofte jeg lar meg begeistre av Sheraton-lounger. Disse pleier som regel å være av den enkle og mindre minnerike sorten. I Buenos Aires forventet jeg ikke all verden heller, men ble forbløffet over hva jeg fikk.
Loungen befant seg i 22. etasje med kremutsikt mot togstasjonen og klokketårnet i likhet med suiten vår. Den var som oftest betjent og bød på en rekke varierte sitteplasser. De beste bordene var kanskje de ved vinduet. Her spiste reisefølget og jeg blant annet lett lunch.
Hva? Lett lunch? Ja, du leste riktig. Vanligvis skal du kun få servert frokost, snacks og hors d’oeuvre i loungen, men her hadde de overraskende nok utvidet snacks med full lunch. Mer om det senere.
Nesten alle fasiliteter
Loungen var ikke av de største jeg hadde besøkt, men det var godt med plasser og sjelden trengsel. De hadde også installert et eget toalett slik at du slapp å gå ut og inn på eget værelse. Nesten alt lå til rette for å tilbringe tid her. De hadde endog lurt inn en liten datakrok. Jeg så derimot ingen aviser eller magasiner. Ei heller brettspill.
Dog, det var og ble maten og drikken som sto i høysete. Først ut frokosten som var av den meget fyldige sorten. Den var langt fra «continental» slik de fleste Sheraton-hoteller advarer mot og som i visse tilfeller slår til.
Rikholdig frokostbuffet
Her var det rikelig med både varmt og kaldt. Og ikke nok med det, vertinnen kom hver morgen til bordet med en egen bestillingsmeny. Her kunne du velge mellom ferdiglagede toasts, quiche, omeletter, egg eller kake. Reisefølget nøt godt av både egg og omeletter, og var svært tilfreds med resultatet.
Jeg forholdt meg dog til buffeten. Det skortet tidvis på bacon, men kjøttutvalget var til gjengjeld rikt. Pølser og kyllingfileter i rikt monn var å finne i tillegg til stekte poteter, eggerøre og noen lokale spesialiteter.
På koldtbordet bugnet det over av fersk frukt og bær. Det var virkelig ikke langt unna Ritz-Carlton-nivå, ihvertfall ikke på dette eller bakevarene. Det var søte fristelser overalt og påleggsutvalget rikt. Her gikk det an å kose seg lenge, noe jeg også gjorde.
Snacks eller full lunch?
Etter frokost skulle det vanligvis være et opphold før hors d’oeuvre. Det antok jeg også lenge inntil jeg en ettermiddag ruslet opp for å hente noen flasker med vann. Det som møtte meg var en bugnende, grønn buffet, og jeg spurte meg selv om hors d’oeuvre begynte litt vel tidlig, men klokken var bare 14. Dette måtte være lunch, og jommen sa jeg smør.
I beste Ritz-Carlton-stil var det en fullverdig lunch med cæsar- og tunfisksalater, rekecocktails, fruktsalat, bakst, kaker og kanapeer. Alkoholholdig drikke fulgte dog ikke med, men kjøleskapet med brus var fritt tilgjengelig.
Hors d’oeuvre og drikkevarer
Når det gjaldt det alkoholholdige var det noe uklart når serveringen var og hva som var inkludert. Ingen av oss fikk noe skriv med informasjon, så vi måtte bare følge med på de øvrige gjestene, og disse drakk tett fra tidlig til sent på kveld. Mulig de betalte utenfor serveringstid, men da måtte de i så fall være særs tørste. Den gratis skjenkeperioden varte visstnok kun én time under hors d’oeuvre og gjaldt kun vin.
Buffeten her var til gjengjeld raus. Det var tre varme småretter tilgjengelig som varierte var dag til dag. Maten besto typisk av grillspyd, kylling satay, friterte reker, pai, quiche, miniburgere og lignende «fast food».
På koldtbordet bugnet ostefatet sammen med sandwicher og salater. Forsåvidt mye av det samme fra lunchen, men ingen av oss var fremmede for gjenbruk. Jeg sto derimot elegant over, men smakte litt på varmmaten.
Søtsaker og service
Det jeg savnet var et noe rikere utvalg av søtsaker. Å knaske cookies eller muffins hele dagen var ikke optimalt, selv om det ikke var noen usmak i disse. Hvor var kakene og de forseggjorte dessertene?
Når det gjaldt servicen var denne generelt god og oppmerksom sett bort fra en noe brysk gladlaks på morgenkvisten. De fulgte opp med påfyll i glasset under hors d’oeuvre og ryddet hyppig av bordene. Vi fikk ikke helt den personlige tilknytningen som på Ritz-Carlton, men det var ikke langt ifra.
Konklusjon
Alt i alt en utsøkt lounge med særdeles raus servering, god service og upåklagelig utsikt. Hadde tilbudet vært annonsert bedre ville dette absolutt vært verdt å betale ekstra for. En positiv overraskelse.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av Sheraton Buenos Aires Hotel her!