Minibuss fra Zagreb direkte til Ljubljana og videre mot Bled Castle og instakjente Bled Island.
Å slå to fluer i én smekk kan ofte lønne seg. Ihvertfall om nabolandene ligger tett på. Slovenias hovedstad Ljubljana ligger nemlig bare en to timers biltur unna, og er absolutt verdt å besøke dersom du har tid til overs i Zagreb.
Reisefølget og jeg booket en guidet gruppetur i minibuss via Viator til den nette sum av 900 kroner per person. Vi ble hentet i resepsjonen på hotellet i Zagreb og brakt til henholdsvis tre steder: Ljubljana, Bled Castle og Bled Island.
Kort vei til grensen
Guiden vår var en lokal kroat som var glad i å snakke og dyktig til å formidle på engelsk. Sammen med fem andre som ble plukket opp på andre hoteller underveis humpet vi avgårde mot første destinasjon: Ljubljana.
Det var bare knappe 20 minutter til den slovenske grensen. Ettersom Kroatia ikke er med i Schengen måtte vi passere grensekontrollen her. Pass var derfor en absolutt nødvendighet. Guiden kunne informere om at det kunne ta timevis å passere, men at vi var heldige som kom på en god dag.
Bilfritt og hyggelig
Halvannen time senere kjørte vi inn i Ljubljana. Her slapp guiden oss av i påvente av at han skulle finne parkeringsplass. Byen er visstnok en av de første med bilfritt sentrum og det var ikke verdens enkleste sak å finne parkeringsplass. Han hadde visstnok også havnet i håndgemeng med en annen bilist. Heldigvis slapp vi å bevitne dette.
Inne i byen ble vi tatt med på en guidet tur og deretter sluppet fri til å utforske byen på egen hånd. Reisefølget ytret ganske raskt ønske om å dra til Ljubljanas fristad Metelkova. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å følge på.
Fristaden Metelkova
Vel fremme slo en umiskjennelig eim av øl og marihuana imot oss. Dette var vitterlig ikke noe «Art Center» som reisefølget så fint hadde kalt det. Det ble med noen kjappe bilder før vi raskt tuslet videre for en matbit på en av de mange hyggelige cafeene.
Bykjernen var liten og særdeles oversiktlig. Kanskje ikke så rart med tanke på at det kun var 280 000 som bodde her. Det virket rett og slett veldig trivelig; som en større norsk by. Gid vi hadde hatt mer tid, sa vi i kor, før vi måtte møte guiden igjen.
Storslåtte Bled
Neste post på programmet var byen Bled kjent for sitt storslåtte slott og instavennlige innsjø. Både inngang til slottet og båtturen ut til øya midt i innsjøen kostet ekstra, men var vel verdt pengene. Vi måtte ut med snaue 250 kr hver ekstra.
Det overrasket meg hvor enorm turisttilstrømningen var. Busslass på busslass med kinesere og tyskere kjempet seg opp den smale veien til slottet. Det var visstnok mye verre om sommeren, kunne guiden fortelle. Takk og pris for at vi var her på sensommeren.
Det var dog ikke helt uforståelig hvorfor Bled var blitt en såpass stor turistmagnet. Utsikten fra slottet var majestetisk. Med panoramautsikt til byen, innsjøen og øya kunne du lett bli værende her for et bedre måltid eller piknik. Du hadde nemlig både en restaurant og café tilgjengelig. Reisefølget og jeg nøyet oss dog med den velkjente kremkaken som guiden anbefalte.
Instavennlige Bled Island
Etter en snau time på slottet satte vi kursen mot havnen hvor en eldre olympier ventet på oss. Han skulle nemlig ro oss over til øya med håndmakt. Det virket som om det ikke var tillatt med motoriserte farkoster i dammen, og da var muskelkraft det eneste som gjaldt.
Guiden hadde skrytt båtføreren opp i skyene, men han var av den eldre sorten som forholdt seg taus under hele overfarten. I og for seg greit. Det var mer enn nok å iaktta de majestetiske omgivelsene.
Idet vi gikk i land fikk vi informasjon om at båten returnerte 30 minutter senere. Det virket litt i korteste laget, men holdt i massevis. Det eneste som befant seg her var nemlig en kirke, café og souvenirbutikk. I kirken var det i tillegg bryllup så vi måtte holde oss unna.
Vi endte opp med å rusle på stien rundt øya før vi igjen kastet loss og satte kursen tilbake til guiden på fastlandet. Med seg i bagasjen hadde reisefølget en lokal honningbrandy kjøpt i souvenirbutikken.
Besøket på Bled Island var siste post på programmet. Nå var det bare å hoppe ombord i minibussen, hvile øynene og vente på at vi var tilbake i Zagreb. Et tretten timers dagstur var ved veis ende og vi var fulle av nye inntrykk.
Konklusjon
Alt i alt en innholdsrik, engasjerende og vakker dagstur. Dyktig guide, rikelig med fritid og storslåtte opplevelser gjør at jeg trygt kan anbefale å ta en tur over grensen hvis du først er i Zagreb.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Flere bilder
