En drøm gikk i oppfyllelse da jeg inntok Sydneys mest luksuriøse hotell.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg lenge har gledet meg til å teste verdenes mest eksklusive hotellkjede Four Seasons. Hittil har det vært utenfor rekkevidde, men nå åpenbarte det seg en gyllen mulighet.
Four Seasons er en av få hotellkjeder som ikke har noe lojalitetsprogram. Derfor er det umulig å tjene opp poeng eller status til å sikre seg storstilte oppgraderinger eller service. Hele konseptet går ut på at du skal behandles som et diamantmedlem uansett. Jeg var mer enn spent.
Etter tidenes trangeste flyreise med Virgin Australia ned fra Brisbane var jeg glad for å kunne hoppe ombord i uberen og sette kursen mot hotellet. Nå var det bare en liten halvtime før jeg skulle få drømmen min oppfylt.
På forhånd hadde jeg lest at det var noe vedlikeholdsarbeid både på hotellet og utenfor. Mulig dette var årsaken til at jeg fikk den «gode» prisen jeg gjorde. Litt hamring skulle jeg tåle mot denne storslåtte opplevelsen, tenkte jeg.
Inn bakdøren
Vel fremme slapp Uber-sjåføren oss av på baksiden av hotellet. Dermed ble reisefølget og jeg snytt for opplevelsen når portieren åpner døren, ønsker oss varmt velkommen og tar hånd om bagasjen.
Heldigvis traff vi på en særdeles hyggelig ansatt som så at vi kom inn bakdøren og fulgte oss ned til resepsjonen. Hun beklaget på vegne av sjåføren og sa at vi dessverre ikke var de første dette hadde hendt med. Vi var til og med havnet i tredjeetasjen og måtte ta heisen ned!
Overhøflig
Lobbyen var voldsom og hadde et kjøpesenteraktig preg med noe støy. Resepsjonen var fremtredende like ved restauranten.
Her ble vi tatt varmt imot av en overhøflig resepsjonist. Jeg hadde aldri tidligere fått så mange adjektiver servert. «Fantastic, brilliant, excellent, marvelous». Det var like før den lille mannen la seg ned på kne foran meg.
Nuvel. Jeg fikk omsider tildelt nøkkelkortet i tillegg til en leskende vannflaske. Tilbud om å få bagasjen brakt opp på rommet fulgte med. Siden vi allerede hadde gått glipp av entreen, tok vi bagasjen selv – til stor forbauselse fra både pikkoloer og øvrige gjester. Slikt gjør du jo bare ikke på Four Seasons.
Utsikt i verdensklasse
Rommet vårt lå i 32. etasje i direkte tilknytning til loungen. I utgangspunktet hadde jeg booket et Club-rom med utsikt mot byen, men det ante meg at det vanket en oppgradering idet jeg steg inn.
Jeg ble bergtatt av den spektakulære utsikten. Vi hadde fått hotellets beste Club-rom med utsikt mot operahuset, broen og havnen. Prisen for dette var det dobbelte, så her var oppgraderingen mer enn generøs. Endog det luksusskeptiske reisefølget var i ekstase.
Det var vrient å rive seg løs fra operahuset, men jeg måtte ikke glemme resten av værelset. Det var i og for seg nokså ordinært størrelsesmessig. Det var ingen suite, men et vanlig Club-rom med bemerkelsesverdig god utsikt. Og det holdt i lange baner for meg.
Ordinært Club-rom
Sengen var ekstra stor og myk. Jeg hadde aldri sovet så godt som her. Fyldige puter, madrass som formet seg etter kroppen og nok av plass. Jeg kunne simpelthen ikke be om mer.
Ellers på rommet hadde du et lite skrivebord med penner, brevark, postkort og adapter tilgjengelig. Her lå det også et skriv som advarte om bygningsarbeider fra 7:30 til 17:00. Dette merket vi overhodet ingenting til. Heldigvis.
I skapet hang to fyldige morgenkåper med noen særdeles fluffy tøfler til. Skopussesett utgikk ettersom skopussen var inkludert i prisen.
Innholdsrik minibar
I kommoden under fjernsynet befant det seg en ekstremt innholdsrik minibar. Denne var dessverre ikke inkludert og hadde nokså avskrekkende priser. Utvalget var det dog ingenting å si på. Du hadde rikelig med snacks i tillegg til drikkevarer.
Badet var ikke all verdens stort, men hadde det du forventet av et hotell som Four Seasons, nemlig både dusj og badekar. Det var også greit med badeartikler. Dog ikke så overdådig som jeg er vant til fra Ritz-Carlton. Jeg måtte faktisk be om mer såpe.
Jeg tror faktisk jeg ble blendet av den enestående utsikten, for rommet i seg selv var i grunnen ganske ordinært. Det var tynt med stikkontakter og bar preg av å være av den eldre sorten. Men hva så? Jeg var i ekstase.
Over 500 rom
Hotellet er enormt med over 500 rom. Det vil si at sjansen er stor for at du kan havne i en lav etasje med utsikt rett i et kontorbygg hvis du booker et av de billigste rommene her. Heldigvis tok ikke jeg sjansen på det.
Av fasiliteter var det mye å velge i. Beliggenheten er nok det jeg vil trekke frem som det aller mest attraktive. Du har alle Sydneys største severdigheter rett utenfor døren.
Lite bassengområde
Dersom du mot formodning skulle tilbringe tiden på hotellet hadde de et lite bassengområde, spa og trimrom i tredje etasje. Bassenget var visstnok det største utendørs oppvarmede i Sydney, ifølge en ansatt. Jeg var ikke veldig imponert.
Det var kun en håndfull solsenger og en liten dam av et basseng med en motorvei susende utenfor. Her ville det bli fullstendig kaos om bare en brøkdel av gjestene kom. Skulle du sikre deg plass måtte du nok ha ligget ute fra grytidlig morgen. Det positive er dog at et hotell midt i sentrum kan tilby slike fasiliteter.
Fullt utstyrt trimrom
Trimrommet var derimot fullt utstyrt og lignet et fullverdig senter. Med gratis vannflasker, frukt, aviser, håndklær og ørepropper kunne du tilbringe timer her nede. Veggene var dekorert med anatomiske tegninger til inspirasjon eller forskrekkelse, alt ettersom hvordan du ser det.
Like ved siden av trimrommet hadde du også en spa-avdeling. Denne var visstnok drevet av en tredjepart og ikke hotellet selv, men bød på badstuer og regnskogdusjer. Jeg stakk bare innom for å friske meg opp før avreise, men det så greit ut.
En kronjuvel av en lounge
Hotellets kronjuvel var utvilsomt loungen. Her spiste vi frokost, lunch og hors d’oeuvre. Både maten og servicen var av en annen verden.
En av årsakene til at jeg ikke har valgt Four Seasons tidligere er på grunn av at de ikke har noen lounge. Varianten i Sydney var derfor et gledelig unntak og ble tungen på vektskålen for at vi valgte å bo her.
På grunn av et kort opphold denne gangen fikk jeg ikke anledning til å teste hotellets anerkjente restaurant eller bar, men fikk en eksklusiv titt inn, og det så unektelig delikat ut. Hit kom visstnok en god del lokale også.
Ingen sen utsjekk
Jeg så ikke frem til å sjekke ut. Ettersom det var midt i høysesongen fikk vi dessverre ikke sen utsjekk, men dog muligheten til å nyte hotellets fasiliteter inntil flyet gikk. Vi tilbrakte de siste timene i loungen hvor vi oppbevarte bagasjen og spiste en god lunch før avreise.
Både reisefølget og jeg hadde fått smaken på Four Seasons og Sydney. Vi skulle tilbake og forhørte oss om det var noen rom ledig ved neste nyttår. Det var begynt å fylles opp, så da måtte vi være tidlig ute. Jeg var fristet til å booke med en gang.
Konklusjon
Alt i alt en uforglemmelig opplevelse. Sjeldent god service og en utsikt som slår alt jeg tidligere har sett overveier de noe ordinære fasilitetene. Hit skal jeg tilbake.
Min stjernevurdering: 6- av 6.
Video
Flere bilder
Hvor går reisen videre?
Jeg fortsetter luksusen på vei tilbake til Brisbane med Virgin Australia. Klikk her for å lese!
