Sentralt, luksuriøst og suite med kremutsikt. Hva mer kunne jeg ønske meg?
Det var med stor spenning jeg satte kursen mot Aserbajdsjans hovedstad Baku og JW Marriott Absheron Hotel. På forhånd hadde jeg utforsket markedet og funnet en rekke femstjernere å velge i. Heriblant Fairmont, Hilton og Four Seasons.
Jeg skulle helst sett at det var et Ritz-Carlton i byen, men valget falt etterhvert på JW Marriott på grunn av mitt platinummedlemskap i Marriott Bonvoy. Jeg fikk senere vite at det gikk rykter om at Ritz-Carlton skulle åpne i skyskraper under bygging like ved. Med andre ord en grunn til å reise tilbake.
Nuvel. Reisefølget og jeg hoppet inn i en Uber på flyplassen og satte kursen mot hotellet. Det skulle visstnok være veldig trygt både å vandre rundt og å ta drosje i Baku grunnet det restriktive regimets kontroll og orden. Ikke meg imot.
Hyggelig mottagelse
Vi ankom hotellet rundt klokken 12, men jeg hadde på forhånd fått bekreftet at værelset ville være klart. Spørsmålet nå var hva slags værelse vi skulle få. Hotellet kunne først opplyse om at de var fullbooket og ikke kunne skjenke oss noen oppgradering, men endringer kunne jo skje.
Drosjedøren gikk opp og en vennlig pikkolo tok oss imot. Bagasjen fikk vi ikke røre. Dermed var det bare å sette kursen inn mot resepsjonen. Det var lyst og luftig uten kø. Lobbyen var derimot stor med både en bar og en souvenirbutikk tilgjengelig.
Resepsjonisten ønsket oss etterhvert varmt velkommen. Passene ble scannet, vi fikk utdelt et skriv over Executive Lounge-fordelene og informasjon om at vi var blitt oppgradert til en suite med panoramautsikt over Baku. Herlig. Jeg kunne ikke vente med å sette kursen mot heisen.
Det viste seg at suiten befant seg i ellevte etasje av 23. Jeg hadde håpet vi kom litt høyere opp, men tok den suiten jeg fikk. Loungen befant seg uansett et par etasjer under oss.
Storslått suite
Korridorene minnet om JW Marriott i Seoul. Jeg var nå spent på om suiten også ville ligne. Det første som møtte meg idet jeg låste meg inn var en lang gang. Et godt tegn, sa jeg tilfreds til reisefølget, mens jeg spaserte videre innover.
Suiten var utvilsomt romslig. Det var mye gulvplass. På bordet ved sofagruppen lå også en fristende velkomstgave. Et fat med lokale kaker flankert av en tradisjonell bjelle og et ferdigtrykt kort. Hyggelig!
Videre innover hadde du skrivebordet som var vendt inn mot suiten. Utsikten var upåklagelig mot Det kaspiske hav. Derfor var det noe pussig at skrivebordet ikke vendte utover. Nuvel. Utsikten kunne vi dog nyte fra den romslige dobbeltsengen i motsatt hjørne. Det jeg dog savnet var en balkong.
Utenfor vinduene var det noe som lignet, men vi fant aldri noen dør. Merkelig. Var det bare en brannbalkong, tro? Akk, ja. Suiten bød dog på en rekke andre bekvemmeligheter som vi kunne nyte godt av.
Eksklusivt bad
Badet var kanskje i særklasse. Dette var av den særdeles romslige sorten med både badekar og dusj. Toalettet var adskilt i et eget rom med bidé like ved. Det var i tillegg to servanter slik at vi fikk hver vår. Håndklær var det i rikt monn, og sjeldent hadde jeg sett et så rikt utvalg av badeartikler på et JW Marriott-hotell før.
Her var det tannbørste, barbersett, neglefil, kam, munnskyllevann, badesalt, skrubb og store beholdere med såper og lotion. Akkurat slik det skal være på et femstjerners hotell.
Det at trykket i dusjen i tillegg var magisk godt gjorde badet til mitt ubestridte favorittrom i suiten. Det eneste jeg savnet var et ekstra toalett. Vanligvis pleier suiter av dette kaliberet å ha såkalt 1.5 bad. Ja, ja.
Utsøkte fasiliteter, men…
Forøvrig bød suiten på en særdeles fyldig minibar i entreen i tillegg til kaffemaskin og gratis vannflasker. Badekåper, tøfler, skopussesett og sysaker var også på plass inne i walk-in-closeten. Med andre ord var det lite å utsette på fasilitetene.
Det eneste jeg kunne utsette på suiten var kanskje standarden. Interiøret virket noe gammelmodig og slitt, og ga ikke den ultimate luksusfølelsen som både utsikten og fasilitetene innbød til. Men det ble i grunnen bare flisespikkeri i det store bildet.
Når det gjaldt øvrige fasiliteter utover suiten bød hotellet på et rikt utvalg. Det som kanskje var mest aktuelt bortsett fra bespisningen var spaanlegget, bassenget og trimrommet i toppetasjen. Jeg testet samtlige.
Basseng og trimrom i toppen
Bassenget var innendørs, men lekkert omgitt av avslappende stoler. Her hadde du i tillegg til det store kaldtvannsbassenget to varme boblebad. Det var også mulig å få servering opp hit. Hadde bare taket vært revet kunne jeg tilbrakt timevis i solen her.
Trimrommet i etasjen over var av det spektakulære slaget. Her kunne du løpe inn i solnedgangen til Bakus kanskje beste utsikt. Det var ikke all verdens stort, men bød på et greit utvalg av apparater. Håndklær og vannflasker var selvsagt tilgjengelig gratis.
Deilig massasje
Om ikke egentrening og svømming var nok kunne du slappe av med en massasje i spaavdelingen. Reisefølget og jeg booket en 60-minutters klassisk massasje til halv pris av hva det ville kostet i Norge.
Vi ble tatt hånd om av to balinesere som virkelig kunne kunsten å massere og yte vennlig service. Sjeldent hadde jeg vært så avslappet. Et øyeblikk følte jeg at jeg var tilbake på Bali. Ingefærshoten og den grønne teen med kremutsikt over Baku til slutt gjorde opplevelsen komplett.
Smakfull Executive Lounge
Når det gjaldt bespisning foregikk denne for det meste i Executive Lounge. Her ble det nemlig servert både frokost og hors d’oeuvre. Ellers på dagen sto det enkel snacks fremme. Også her var servicen upåklagelig.
Les hele anmeldelsen av Executive Lounge her!
Det skal dog nevnes at hotellet bød på en rekke ulike restauranter, blant annet et steakhouse, en eksklusiv italiensk og en mediterranean café. Reisefølget og jeg fikk ikke testet disse enkeltvis, men ble invitert på «Sunday Brunch» som inkluderte smaker fra samtlige samt prøvd room service.
Roomservicen var av den tradisjonelle sorten med et utvalg av sandwicher, burgere, pizzaer og pasta. Jeg testet kun pizzaen som ble servert i eske og smakte helt ordinært. Heldigvis var den ikke frossen.
Uforglemmelig søndagsbrunch
Søndagsbrunchen var visstnok en ettertraktet begivenhet som kun fant sted én søndag i måneden. Det var ren flaks at reisefølget og jeg var her akkurat denne søndagen. Brunchen besto altså av et utall retter i buffetform som sto fordelt i restaurantene Fireworks og OroNero. Her var det et rikt utvalg av kjøtt, grønnsaker og sjømat.
Det var særlig den italienske restauranten som slo på stortrommen med østers og en rekke andre eksklusive delikatesser. Sjeldent hadde jeg sett så mye smakfull mat, og måtte personlig takke sjefkokken for en utsøkt oppstilling.
Toppen av kransekaken var dessertbordet. Her sto det en enorm sjokoladefondant og fristet flankert av en vegg av lekre kaker. Det var så mye godt at det ble umulig å velge. Gid jeg var mer sulten. De burde endret konseptet til å være middag fremfor brunch, for dette var virkelig i overkant av hva en brunchmave kunne tåle.
Begge restaurantene hadde forøvrig uteservering. De var omgitt av fontener og hadde en fabelaktig utsikt. Et øyeblikk glemte du faktisk at du befant deg på et hotell. Live-musikken bidro også til å skape en urban og hyggelig stemning.
Det lille ekstra
Jeg liker når hoteller blir som en liten by i seg selv hvor du egentlig ikke trenger å forlate stedet, men glemmer tid og sted og rett og slett nyter tilværelsen. Ikke bare var fasilitetene på plass, men servicen var også svært vennlig og imøtekommende.
Jeg vil rette en takk til Diana for utsøkt mottagelse og Murad for gode lokale tips og personlig service. Det er når du husker navn og sitter igjen med ubetingede gode opplevelser du virkelig forstår verdien av å betale for femstjerners hoteller.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt luksushotell med sentral beliggenhet i Baku og alt av fasiliteter på plass. Jeg skulle gjerne sett et utendørs basseng og en noe nyere suite, men det får vike for upåklagelig service og mat.
Min stjernevurdering: 5+ av 6.
Video
Flere bilder
Spennende utflukter
Turen er så vidt i gang. Klikk her for å lese fortsettelsen!
