Fantastisk utsikt, enkel mat og vennlig service. Men var det nok?
Vanligvis pleier jeg å benytte lounger mer enn gjennomsnittet. Hvis det er flere serveringer sørger jeg selvsagt for å være til stede på dem alle. Dessverre er det skralt med dette hos Marriott, især i USA. Jeg hadde dog et håp om noe ekstra nå som jeg befant meg i Europa.
Erfaringsmessig vet jeg at alkoholholdig drikke ofte er inkludert her på kontinentet mens det over dammen koster penger. Nå som Marriott har begynt å implementere det nye konseptet med M Club går det mer og mer mot et konsistent konsept. Det er i og for seg greit.
Marriott Vienna er et femstjerners hotell. Derfor forventet jeg også en lounge som var bedre enn det jeg tidligere hadde testet på hoteller med lavere stjerner. Dessverre viste det seg å være så å si det samme.
Her var det kun to serveringer om dagen: frokost (fra 6-10:30) og hors d’oeuvre (17:30-19:30). Utover dette sto det lett snacks fremme i tillegg til fri flyt av mineralvann. Alkohol sto fremme mellom kl. 17:30 og 22:00, og besto da kun av øl og vin. Brennevin og drinker kostet penger.
Grunnleggende frokost
Frokosten var av den enkle sorten. Du hadde tilgang på det aller mest elementære som bacon, pølser, eggerøre, havregrøt og et grunnleggende utvalg av pålegg. Det var ikke noe å hoppe i taket av, men dekket de basale behovene.
Av brødmat fant du selvsagt toastskiver, croissanter og muffins. Og til å skylle ned disse godsakene hadde du musserende vin, brus, juice eller melk. Det overrasket meg stort at juicen faktisk var ferskpresset. Ikke engang Ritz-Carlton klarer å levere dette.
Det jeg savnet var dog fersk frukt og bær. Du hadde selvsagt en cocktail av melon og sitrusfrukter, men skålene med bringebær og jordbær måtte jeg se langt etter.
Snacks mellom serveringene
Kaffemaskinen, som forøvrig sto fremme hele dagen, bød på et godt utvalg av varme drikker. I tillegg var skuffen med teposer nokså fyldig. Her hadde jeg intet å klage på.
Mellom frokost og hors d’oeuvre kunne du forsyne deg fritt av brusdispenseren eller leskende drikker på glassflasker fra kjøleskapet. I tillegg sto det det fremme skåler med peanøtter, smågodt, karameller, sjokolade og selvsagt cookies.
Cookiene var på langt nær så myke og saftige som de du får i USA. Her var de mer som tørre Safari-kjeks. Jeg sto elegant over og knasket heller på de smakfulle karamellene.
Enkel hors d’oeuvre
Dagens meny sto fremme på bordene hver dag. Her kunne du se hvilke varmretter du fikk til hors d’oeuvre. Dermed var det bare å planlegge sightseeingen deretter. Første dag sto det blant annet dumpling og kjøttboller i peppersaus. Ikke noe særlig å trakte etter, men det måtte prøves.
Jeg mistenkte raskt at det kom til å samles folk til middag under hors d’oeuvre. Dette stemte på en prikk. Her lasset folk på tallerkenene sine som om de ikke hadde sett mat før. Intet smaker så godt som det som er gratis, sa jeg tørt til reisefølget som humret samtykkende.
Ingen av smårettene falt særlig i smak hos meg. Det var tydelig billige råvarer som var satt frem for syns skyld. Derimot var ostene, spekematen og grønnsakene helt ok som påfyll til vinen. Vinen var forøvrig østerriksk og falt i smak hos reisefølget.
Flott og romslig lokale
Selv om ikke lokalet var all verdens stort ble det aldri så fullt at noen måtte stå, heldigvis. Det var heller ikke plagsomt med skrikerunger uten manerer slik tilfellet var på Marriott i Brisbane.
Av fasiliteter utover maten hadde du selvsagt en hylle med trykte aviser og et lite datarom utstyrt med to av de dyreste iMac-ene. Det var også toaletter inne i selve loungen. Herlig.
Det som kanskje var aller mest spektakulært var utsikten mot Stadtpark. Dessverre fikk vi kun nytt denne gjennom de store vinduene, selv om det faktisk var en takterrasse tilgjengelig. Denne var dog rammet inn og fullstendig uten utsikt. Den minnet forøvrig mer om en røkebule enn en terrasse. Den eneste forskjellen var at det var forbudt å røke her.
Servicen var ellers effektiv, hjelpsom og vennlig. Vi fikk aldri noe personlig forhold til vertinnene slik som i Jakarta, men det ble både vasket og ryddet hurtig underveis. Det var dessuten godt bemannet til enhver tid. Dog var det ingen resepsjon her for inn- og utsjekk.
Konklusjon
Alt i alt en flott lounge med alt det mest grunnleggende på plass. Jeg savnet kanskje et noe rikere utvalg av mat og flere serveringer, men til å være en lounge hvor platinumkortgjester har gratis adgang funker den. Om den er verdt å betale over hundre euro mer per natt for er jeg noe usikker på.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av Marriott Vienna Hotel her!
Flere bilder
