Som en reise tilbake til 80-tallet med Tom Cruise.
Det hender svært sjelden at jeg bor på trestjerners hoteller av fri vilje. Denne gangen var det to årsaker til at nettopp dette skjedde. For det første måtte jeg bruke opp en gratisnatt og for det andre var beliggenheten ypperlig på selveste Black Friday.
Det skal ærlig sies at jeg ikke på forhånd visste at hotellet kun var tre stjerner. Jeg antok nemlig som et minimum at Marriott var fire. Her tok jeg altså feil, og det er først nå som jeg skriver dette at ting plutselig gir mer mening. Nuvel. La oss ta det fra begynnelsen.
Gratis shuttle
Etter en mildt sagt skuffende opplevelse med American Airlines ventet en hyggelig velkomstkomité i Minneapolis. Herfra var det bare å slå på tråden til hotellet og vente på den gratis shuttlebussen som skulle ta oss videre.
20 minutter gikk og Marriott-bussen svingte inn foran oss. En hyggelig eldre dame kjørte oss trygt til hotellet. Det lå litt forblåst og åpent til med Mall of America som nærmeste nabo. Forventningene var jekket ned noen hakk idet vi steg av og gikk for å sjekke inn.
Julestemning og 80-tall
Resepsjonsområdet var stort og det lå en Starbucks like innenfor. Julen var åpenbart også kommet hit med drøssevis av julestjerner og -trær. I tillegg bar lobbyen et gyselig rødt vegg-til-vegg-teppe. Reisefølget la tørt til at det føltes ut som om vi var i en 80-tallsfilm med Tom Cruise. Nuvel. Vi måtte sjekke inn.
På jobb denne fredags formiddagen var en noe uerfaren resepsjonist. Vi ble høflig tatt imot og fikk opplyst at rommet var blitt oppgradert til en suite med tilgang til concierge-loungen. Dessverre vanket det stor usikkerhet hvorvidt loungen var åpen eller ei. Det var jo Thanksgiving Weekend.
Etter flere uklare beskjeder, og mye prøving og feiling, fant vi ut at loungen var stengt. Dette sto det ikke noe om på nett. Ja, ja. Det var ikke verdens undergang. Vi skulle bare bo her én natt og bruke mesteparten av tiden på shopping allikevel.
Enormt hotell
Det var ingen tvil om at hotellet var stort. Det ble et korridormaraton uten sidestykke, men vi fant omsider frem til slutt. Suiten lå i «toppetasjen», altså fjerde etasje, og hadde lounge-tilgang. Dette skulle visstnok være hotellets beste rom.
Jeg holdt begeistringen på en armlengdes avstand idet jeg låste meg inn. Det første som møtte meg var var et stueområdet med utsikt mot Mall of America og hotellets søppelfylling. Det var vegg-til-vegg-teppe og harry 80-tallsfarver overalt.
Den beste suiten
Det var lite å utsette på plassen, og jeg vil anta værelset var på rundt 60 kvadratmeter. Sengen var adskilt i en egen krok, og du kunne få følelsen av å befinne deg i en leilighet. Dessverre ble helhetsinntrykket dratt ned av den gamle og slitte innredningen.
Badet var også usedvanlig lite. Her hadde du et badekar med et guffent forheng og dusjhode festet i veggen. Det var begrenset med toalettsaker, og mine forespørsler i Marriott-appen hadde ikke nådd frem her heller. Senere på kvelden kom det derimot tannbørster, barberingsutstyr og såper i rikt monn. Bedre sent enn aldri.
Utrolig nok hang det en badekåpe i skapet, men det hjalp lite når det ikke var nok til reisefølget. Jeg lot det ligge og gadd ikke varsle resepsjonen kun for denne ene natten.
Ingen lounge
Jeg åpnet skapene for å lete etter minibaren og fant den til slutt. Skuffelsen var stor da jeg innså at det bare var et tomt kjøleskap. Dessverre er det en kjensgjerning at velfylte minibarer er på vei ut. Og nå som loungen i tillegg var stengt hadde vi ingen plass å hente drikke.
Resepsjonen forsto vår frustrasjon og lot oss hente ubegrenset med vann fra kiosken. Hyggelig og uforventet service, selv om jeg flere ganger tok en ekstra tur bortom loungen for å sjekke om den faktisk var stengt, noe den dessverre var.
God seng og håpløs dusj
Etter en lang dag med shopping nærmet det seg leggetid, men først måtte jeg ta en dusj. Dette skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Termostaten var fullstendig ute og kjøre, og det ble en kald fornøyelse. Nuvel. Jeg klaget ikke og krøp heller til køys trett som jeg var.
Sengen var i og for seg god, og det ble noen herlige timer for øyet. Nå var det på tide å sjekke ut frokosten. I resepsjonen hadde jeg nemlig fått en kupong som ga meg gratis frokost som kompensasjon for at loungen var stengt. Igjen sto det at det kun gjaldt kontinental frokost.
Frokost på diner
Vel nede i frokostsalen, som forøvrig lignet på en ekte amerikansk diner, fikk vi beskjed om at det var buffet som gjaldt. Vi klaget ikke og gjøv løs på godsakene. Servicen var upåklagelig ettersom det nesten kun var oss her.
Utvalget i buffeten var overraskende greit. Fersk frukt, bær, omelettpizza, pannekaker, havregrøt, bacon og en egen kokk som tilberedte skreddersydde omeletter.
Baconet var sjeldent godt og jeg spiste over evne. Frukten smakte derimot løk og tydet på at det var sløvt renhold på kjøkkenet. Matlysten ble umiddelbart dempet.
Vi gikk raskt fra stedet og gjorde oss klare for å sjekke ut. Nå ventet nemlig en langt mer luksuriøs opplevelse inne i sentrum av Minneapolis. Jeg kunne simpelthen ikke vente. Nå var jeg lei av middelmådige hoteller.
Basseng
Det skal nevnes at Marriott Minneapolis Airport hadde både trimrom og basseng. Sistnevnte overrasket meg positivt. Det var innendørs og hadde rikelig med lys. Dermed fikk du følelsen av å være utendørs og sole deg, selv om det faktisk var minusgrader.
Ved utsjekk oppsto de samme kredittkortproblemene som hos Renaissance Chicago. Men denne gangen ga jeg meg ikke. De hadde med å prøve igjen inntil det gikk, og til slutt gikk det igjennom. Vi takket deretter for oss og satte oss i shuttlebussen på vei mot nye eventyr.
Konklusjon
Alt i alt et greit trestjerners hotell uten de store høydepunktene. Jeg hadde ikke bodd her igjen, men gratis er nå engang gratis. Det meste av fasiliteter var jo på plass, selv om kvaliteten kanskje ikke var så høy.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Video
Flere bilder
Hvor går turen videre?
Bli med inn på et historisk og utsøkt hotell i sentrum av Minneapolis. Les anmeldelsen her!
