En lekker mellomstasjon uten de helt store høydepunktene.
På grunn av SAS’ kansellerte fly var jeg nødt til å ta inn på hotell på selveste Thanksgiving før flyet gikk videre til Minneapolis neste dag.
Valget sto mellom tradisjonelle Marriott eller litt mer eksklusive Renaissance — som forøvrig også er en del av Marriott-kjeden. Jeg gikk selvsagt for sistnevnte, selv om tanken om å teste Ritz-Carlton inne i sentrum streifet meg. Dessverre var tiden for knapp.
Gratis shuttle
Renaissance O’Hare bød på gratis shuttlebuss fra flyplassen til hotellet ettersom det lå et stykke unna. Herlig. Det eneste jeg trengte å gjøre var å slå på tråden idet jeg sto utenfor terminalen. Bussen kom da knappe 20 minutter senere.
Det er alltid uoversiktlig å finne frem blant shuttlebussene, især på en helt ny flyplass. Det gikk heldigvis fint og jeg fikk kommet meg ombord. Her satt det allerede en Thanksgiving-klar familie som skravlet i vei. Jeg var ikke i humør for småprat nå. Heldigvis slapp jeg.
Bussen svingte etterhvert av motorveien og inn til en stor bygning like på siden. Det var ikke akkurat noen eksklusiv fasade, men jeg hoppet av og ruslet inn i lobbyen. Og du verden for en kontrast til den kontorbyggaktige utsiden.
Kom til kort
Høyt under taket og lekre møbler prydet lobbyen. Like på siden var en liten resepsjon. Jeg spaserte bort for å sjekke inn. «Happy Thanksgiving, how are you?» Resepsjonisten lyste opp og prøvde å gi en varm mottagelse her vi begge var så langt fra kalkunen som overhodet mulig.
Alt så tilsynelatende ut til å gå som smurt inntil den foreldede kortmaskinen avviste mitt SAS MasterCard Premium. Jeg ba resepsjonisten forsøke flere ganger, men måtte til slutt bite i det sure eplet, innse at jeg bokstavelig talt kom til kort og ta frem debetkortet. Adjø, ekstrapoeng…
Mens jeg undret på hvorfor de nektet MasterCard denne aftenen ruslet jeg opp til rommet. Jeg fikk heller ikke noe tydelig svar på om det var oppgradert eller ei, så det ble en overraskelse. Hele hotellet besto nemlig av suiter, så det var forsåvidt ingen krise.
Stor suite
Førsteinntrykket idet jeg låste meg inn var storslått. Det var utvilsomt en romslig suite. Jeg vil anta at den var på rundt 60 kvadratmeter. Her hadde du en sofagruppe, kontorplass, fyldig kingsize og et enormt badeværelse. Utsikten var heller så som så mot en parkeringsplass og noen kontorbygg, men jeg var heldigvis i en høy etasje.
Umiddelbart så det ut til at jeg hadde fått et «standardrom» ettersom det hverken var badekåpe, tøfler eller ekstra toalettsaker å finne.
Jeg gikk kjapt ned for å spørre om de hadde fått mine forespørsler som jeg en dag i forveien hadde lagt inn i appen. Konseptet med denne appen er jo genialt. Du kunne nemlig forespørre ekstra håndklær, badekåper, toalettsaker og rengjøring. Dessverre falt det igjennom da intet var blitt levert.
Stengt lounge og kompensasjon
Jeg ruslet ned for å forhøre meg om hva som hadde skjedd. Den samme hyggelige resepsjonisten beklaget så meget og lovet at jeg skulle få sendt opp det jeg hadde forespurt. Jeg benyttet samtidig muligheten til å spørre om hvor jeg fant drikke ettersom loungen dessverre var stengt på grunn av Thanksgiving.
«Help yourself, Sir», sa hun, og pekte meg mot kiosken ved siden av resepsjonen. Her kunne jeg visst hente hva som helst som kompensasjon fordi loungen var stengt. Du verden, det var generøst. Jeg nøyet meg dog med vann. Jeg hadde jo tross alt fått en frokostkupong som kompensasjon allerede.
Romslig bad
Jeg spaserte opp på rommet igjen og ventet på badekåpen og toalettartiklene. Imens utforsket jeg badet som forøvrig var usedvanlig stort. Dusjen kunne ihvertfall romme et fyldig amerikansk par. Dessverre var dusjhodet, som alltid, festet i veggen. Denne amerikanske uskikken forstår jeg rett og slett ikke.
Nuvel. Med denne størrelsen på badet kunne de jo fått plass til et badekar også, tenkte jeg. Da hadde vi snakket suite. Utvalget av badeartikler var derimot nokså tynt, men det så ikke ut til å plage reisefølget nevneverdig.
Det hadde vært en lang dag, og med en gang badekåpen og toalettsakene kom på døren, kastet jeg meg i dusjen og senere i seng. Sistnevnte var forøvrig romslig og myk. Her ventet en god natts søvn. Flyet neste dag gikk litt utpå formiddagen, så jeg fikk noen gode timer for øyet.
Tid for frokost
Neste morgen ruslet jeg ned til frokost for å teste kupongen. Denne lovet kontinental frokost, men jeg fikk en fyldig frokostbuffet. Nede i frokostsalen ble jeg vist hen til bordet og drikken ble servert direkte. Herlig. Dessverre var kakaoen utvannet og juicen billig.
Buffeten var derimot ganske så fyldig. Jeg kunne telle på én hånd antall gjester til frokost denne tidlige dagen derpå- morgenen. Dermed var det nok mat og servitrisene ekstra observante.
Jeg sikret meg noen ferske bær og litt frukt i tillegg til toast og bacon. Du kunne forøvrig få laget en skreddersydd omelett helt gratis. Jeg sto over og nøyet meg med det perfekt stekte baconet i stedet.
Etter en kjapp matbit var det på tide å sjekke ut og sette kursen videre. Jeg stakk innom resepsjonen for å høre når shuttlebussen gikk og timet det deretter.
Effektiv utsjekk
Utsjekk gikk overraskende greit, og jeg trengte bare å levere nøkkelen. Alt var fikset via appen ellers. Regningen lå jo under døren da jeg våknet. Herlig. Selv om jeg fortsatt ergret meg over at de ikke tok kredittkortet mitt. De må bevisst ha sneket seg unna MasterCard-gebyret. Jeg kan ikke skjønne annet.
Nuvel. Jeg satte meg i shuttlebussen og satte kursen mot flyplassen. Nå ventet en spennende reise med American Airlines First Class – for første gang.
Konklusjon
Alt i alt et helt greit hotell som gjør jobben sin som flyplasshotell. Jeg ble godt ivaretatt som gullmedlem til tross for stengt lounge. Suiten var stor og frokosten god. Men jeg ville fortsatt reise videre.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Førsteklasses tur?
Klikk her for en anmeldelse av American Airlines First Class.
