Lekkert luksushotell med fin toppsuite og lounge, men med en noe usentral beliggenhet i et ganske kontrastfylt nabolag.
Jeg hadde gledet meg stort til å teste Radisson-kjedens svar på Marriotts Ritz-Carlton, nemlig collection-hotellene. Her er det snakk om luksuriøse og annerledes hoteller som skiller seg ut fra de tradisjonelle firestjerners bo- og konferansemaskinene.
Etter mange opphold på Radisson Blu skulle det bli interessant å se om det faktisk var noen forskjell fra femstjernershotellene under denne merkevaren. Herunder blant annet Berlin og Roma.
Noe spesiell sjåførservice
Etter en presis og enkel tur nedover med Lufthansa var vi klare for å bli hentet i ankomsthallen. Jeg hadde på forhånd nemlig booket transport til og fra flyplassen. På et nytt sted i ukjent land er det alltid greit å ha ordnet sånt på forhånd.
Jeg rakk så vidt å scanne over alle sjåførene med skilt før jeg så navnet mitt lyse opp. Vi håndhilste og ble videre ført mot bilen. Jeg som trodde hotellet bød på en egen bil med logo og uniformert sjåfør fikk meg en overraskelse. Her var det en lokal helt i privat bil uten noe annen legitimasjon enn navnet mitt på en lapp.
Det tok dog ikke mange minuttene før vi var fremme. Hotellet lå like ved motorveien i nærheten av en stor kommunistblokk og et slitent nabolag. Ikke akkurat krembeliggenhet, sa jeg forsiktig til reisefølget, mens vi spaserte inn svingdøren mot resepsjonen.
Midnattsmottagelse
Klokken var passert langt over midnatt, og nattskiftet var godt i gang. Det la derimot ingen demper på den varme mottagelsen. Alle papirer var ordnet og de trengte kun signaturen min. Vi fikk ellers informasjon om frokosttidene mens jeg måtte spørre nærmere om loungen.
I motsetning til hos Ritz-Carlton, hvor du får et skjema over fordelene med loungetilgang ved innsjekk, var det nærmest bortgjemt her. Vi måtte bare prøve oss frem etterhvert. Men først sto værelset for tur.
Historie i veggene
Jeg hadde ikke fått noe informasjon om hva jeg kom til, og spenningen var således til å ta og føle på idet vi gikk inn i heisen. Hotellet besto forøvrig av en eldre og en nyere del, ganske likt Renaissance Minneapolis Hotel.
Historien var overraskende lik også. Der Renaissance i Minneapolis var bygget på en gammel togstasjon var Radisson Collection i Beograd en gammel mølle. Derav navnet Old Mill Hotel. Mye av historien preget også interiøret.
Etter å ha tittet på de historiske bildene hengende i korridoren ankom vi værelset. Først fryktet jeg at vi hadde fått et «connection room» ettersom dørene lå så tett inntil hverandre, men de kunne da umulig ha dette i toppetasjen, tenkte jeg, og låste meg inn.
Moderne toppsuite
Vel inne var det en liten stue. Yes, dette er helt klart en suite, sa jeg til reisefølget, mens jeg så smått gikk i gang med utforskningen. Interiøret var stilrent og moderne. Forsåvidt ganske skandinavisk.
På kontorpulten i stuen sto det en liten velkomstgave. Intet kort, men en kaffepose samt en liten dessert med kraftig kaffesmak. Var dette tilfeldig eller noen lokale greier? Uvisst.
Forøvrig sto de to gratis vannflaskene alle Radisson Rewards-medlemmer har krav på oppe på stuebordet. Minibaren var ellers velfylt og bød på elementære pluss litt til. Prisene var litt under halvparten av norske og således ikke noe å hoppe i taket for.
I tillegg til flytende på kjøl hadde du også snacks og godterier i egendesignede Radisson Collection-bokser på pulten. Prisene her var direkte avskrekkende, og reisefølget og jeg sto elegant over enda sulten meldte seg. Dette var trolig også gratis tilgjengelig i loungen.
Videre innover i suiten var soveværelset. Her sto det en romslig dobbeltseng med massevis av puter. Noe hard madrass, men deilige dyner og puter. På nattbordet ved siden av hadde du en vannflaske og en spray som visstnok skulle få deg til å slukne fortere. Humbug, tenkte jeg, men hyggelig turndown-service.
Romslig bad
Badeværelset var trolig suitens høydepunkt. Det var lyst, romslig og bød på to servanter, dusj og badekar med et adskilt toalett. Fancy design og åpne løsninger var satt til side for det praktiske og elegante.
Når det gjaldt toalettsaker hadde du en blanding av det du kjenner fra Radisson Blu i tillegg til noe ekstra som håndkrem og badesalt. Tannbørster og barbersett var derimot fraværende. Noe tynt til å være et femstjerners hotell. Her burde det vært mer gjennomført med egendesignede produkter.
Badekåpen og tøflene bar derimot Radisson Collections emblem. Tøflene var i tillegg i sorte og skilte seg ut, men kvaliteten var prikk lik som Radisson Blu. Det samme gjaldt sysett og skopussesaker.
Kontrastfylt utsikt
Fra tiende etasje hadde vi en storslått utsikt. Og ikke nok med det, vi hadde også en romslig utendørs balkong som en av få på hotellet. Her lå det fyrstikker med Radisson Collection-logo klare oppe i askebegeret, for det var tydelig at Serbia ikke var gått bort fra tobakkens gleder riktig ennå.
Utsikten var forøvrig mot motorveien og et slitent nabolag. Hotellets beliggenhet virket å være ganske tilfeldig når du sto i høyden og så deg rundt. Kontrastene var merkbare.
Utover en lekker suite bød Radisson Collection Old Mill Hotel på en rekke fasiliteter. Blant annet lounge, trimrom, spa-avdeling, badstuer samt restaurant og bar.
Executive Lounge
Loungen var av den enkle sorten og befant seg i den eldre delen av hotellet. Det var dermed et stykke å gå. Entreen var ganske anonym, og jeg fryktet raskt at det kun var snakk om et overflødig hotellværelse som var omgjort til lounge. Dette viste seg heldigvis ikke å stemme.
Lokalet var nemlig usedvanlig lekkert, og det var metervis opp til taket med en luftig hems og storstilt møterom på toppen. Det var sjeldent gjester her, og det var kanskje ikke så rart heller med tanke på den tynne buffeten.
I kontrast til Ritz-Carltons club-lounger var dette mer som en enkel Marriott-variant. Frokosten ble nemlig ikke servert her, og det var heller ingen offisielle kulinariske presentasjoner som hors d’oeuvre. Det ble selvsagt satt frem noen småretter, men det var ikke noe å rope hurra for.
Snacks, mineralvann, øl og vin sto derimot fremme til forlystelse døgnet rundt. Drikkevarene kom i tillegg på skikkelige glassflasker. Noe kvalitet var det altså å spore, selv om de kulinariske høydepunktene uteble.
Røkfritt og elegant pusterom
Om ikke annet fungerte loungen som et røkfritt pusterom det gikk an å slappe av og konversere i. Ikke bare var interiøret lekkert, men det lå også eksklusive bøker rundt omkring til inspirasjon.
Det sto i tillegg en platespiller med et utvalg klassiske plater fremme som du kunne styre selv. Frank Sinatra var selvsagt representert. Her var det altså rom for å leke disc jockey for en dag.
Loungen var ellers ubetjent. Dermed fikk du ikke anledning til å bli kjent med noen vertinner eller fiske etter lokale råd. Det hele var i grunnen ganske upersonlig. Men lekkert.
Bespisning på værelset
Når det gjaldt bespisning foregikk denne i restauranten til frokost og på værelset til middag. Reisefølget og jeg vurderte å spise i baren, men kom raskt frem til at vi ikke ønsket at røklukten skulle sette seg i klærne. Dermed var room service langt mer beleilig.
Menyen var som den pleide med sandwich og burger i front i tillegg til noen enkle og tradisjonelle retter ellers. Det var dog ingen meny for veganere, og vegetarianeren hadde kun en ostesandwich og pasta å velge i. Jeg hadde derimot ikke hevet meg helt på den trenden og slo til på burgeren mens reisefølget gikk for pastaen.
Hamburger og sjokolademousse
Prisene var ikke direkte rimelige, men heller ikke avskrekkende. Det tok heller ikke lang tid før maten kom. Hamburgeren både så og smakte ordinært, dog med et hint av tyrkisk kebab i konsistensen. Pastaen smakte slik den ville gjort om du laget den selv hjemme. Med andre ord helt greit vomfyll.
Jeg lot meg også friste av dessert og valgte melkesjokolademoussen. Her var det flere lag silkemyk sjokolade blandet sammen i et lite glass. En mild drøm av en dessert. Ustoppelig godt.
Med et ordinært roomservicemåltid i maven gledet jeg meg til å teste frokosten. Som sedvanlig var denne lekkert presentert med et rikt utvalg av pålegg, varmmat og sogar en á la carte-meny.
Kjøttrik frokostbuffet
Det var tydelig at vi var i Serbia. Sjeldent hadde jeg sett så mye kjøtt i buffeten. Bacon sto overraskende nok også fremme til forlystelse. Dessverre var ikke smaken slik jeg hadde håpet.
Á la carte-menyen ble også testet. Her valgte både reisefølget og jeg grøten. Det var uvisst hvilke gryn som var oppi, og konsistensen varierte fra fast første dag til bløt den neste, men den var helt grei.
Jeg klarte ikke sette fingeren på det, men det var noe som manglet fra å være en skikkelig femstjerners frokost. Sprudlevannet sto selvsagt fremme, men det var i grunnen noe harry over det hele. Hvor var ferske bær? Servicen var også tilbaketrukket, men høflig.
Velværeavdeling
Med alt kjøttet i maven var det godt at hotellet også bød på et trimrom. Dette lå annen etasje i tilknytning til spa-avdelingen. Du hadde alt det elementære av utstyr, og rommet var lyst og luftig. Men så fort du fikk selskap ville det bli trangt. Især av barske serbere som trente i bar overkropp.
Det underlige var at alt var unisex. Badstuene, garderobene og trimrommet. Enhver som tok turen fra Midtøsten og hit ville fått et kultursjokk uten sidestykke. Nuvel. Jeg var ikke plaget av det.
Både reisefølget og jeg hadde tenkt oss å teste en spa-behandling, men måtte skuffet innse at vi var for sent ute til å booke. Det var nemlig fullt. Prisene var derimot en tredjedel av norske og således veldig hyggelige.
Oppholdet gikk etterhvert mot slutten. Sen utsjekk var blitt ordnet alt ved innsjekk, og tidspunkt for transport til flyplassen var satt. Denne gangen fikk vi privat skyss med Radissons egen minibuss som var utstyrt med uniformert sjåfør og vannflasker ombord. Herlig avslutning.
Konklusjon
Alt i alt et lekkert og moderne luksushotell med en flott toppsuite. Noe tynn lounge og ordinær frokost, men tatt prisen i betraktning en hyggelig opplevelse. Beliggenheten kunne dog vært noe mer sentral.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Gå ikke glipp av hjemreisen. Hvordan var loungen på Serbias hovedflyplass? Klikk her for å lese mer!