Kort og godt et flyplasshotell av den enkle sorten.
Med endedestinasjon New York City lurer du sikkert på hvorfor i all verden jeg valgte et flyplasshotell. Her ute bor du jo kun for å fly videre. Svaret var dog enkelt: det var rimelig og nært et shoppingsenter jeg skulle besøke.
Men la meg først som sist si at dette ikke er et hotell å vurdere dersom du skal bo i og besøke New York. Det tar minst 45 minutter inn til Manhattan. Det fine er dog at flyplassen er nært og shuttle til og fra denne er inkludert.
Ettersom jeg observerte shuttlebussen kjøre idet jeg kom ut i ankomsthallen bestemte jeg meg for å ta en Uber i stedet. Holdeplassen var enkel å finne og det kostet kun snaue ni dollar til hotellet. Valget var derfor lett. Tid er som kjent penger.
Effektiv innsjekk
Vel fremme var det ingen som tok meg imot, og jeg måtte således lempe kofferten ut av bilen og drasse denne med meg inn i lobbyen. Denne var forøvrig moderne og innbydende med en peis like innenfor. Resepsjonen var dessuten bemannet av tre personer og det var ingen kø.
Som sedvanlig hadde jeg sjekket inn via Marriott-appen og fått beskjed om at værelset var klart for lenge siden. Dermed var det bare for resepsjonisten å hente frem en konvolutt med nøkkelkort og skjema for signering.
Vedkommende var amerikansk høflig og tok seg bryet med å gå rundt resepsjonen og frem til meg for å avlevere nøkkelkortet. Jeg fikk også tydelig forklart hvor heisen var, og ble takket for min lojalitet til Marriott. Med andre ord en profesjonell, høflig og imøtekommende velkomst.
Handicap eller oppgradert?
Ettersom jeg kun skulle bo her en liten natt brød jeg meg ikke om å spørre om oppgradering, men håpet selvsagt at platinumkortet ville ordne dette for meg i bakgrunnen. I appen sto det nemlig at jeg var blitt skjenket et handicapværelse i en høyere etasje.
Nuvel. Jeg ruslet bort til heisene som var plassert et stykke fra resepsjonen. Det var neimen ikke lett å finne frem. Dette var nemlig ikke noe lite boutiquehotell. Her var det en rekke konferanserom i tillegg til ti etasjer med værelser. Mitt lå på nest øverste, i niende etasje.
Ut fra interiøret å dømme var dette et slitent og godt brukt hotell. Farvepaletten minnet også mer om Marriott enn Renaissance. Jeg tenkte det skulle bli godt å komme seg videre i morgen, og låste meg inn på 900. Værelset lå i direkte tilknytning til heisen, og jeg fryktet handicap.
Kingsize og utsikt mot Manhattan
Til min store overraskelse var det et helt vanlig club-værelse med utsikt mot motorveien og Manhattan i det fjerne. Det var selvsagt connecting, men badet hadde ingen handicapvennlige fasiliteter.
Sengen var en særs romslig kingsize med utsøkt sovekomfort. Det lodne reisefølget hoppet ombord og gledet seg til en god natts søvn. Jeg var derimot mer opptatt av å utforske de øvrige fasilitetene.
Det var tydelig at dette var et upersonlig flyplasshotell. Ingen velkomstgave ventet og minibaren var kun et tomt kjøleskap. Noen kaffemaskin var heller ikke å finne. I tillegg sto det to flasker med renset springvann fremme som ikke engang var gratis.
Værelset var derimot romslig med stort skrivebord og en liten sofa nede ved den utsøkte motorveiutsikten. Noe av størrelsen kunne med fordel ha blitt brukt til å utvide badet. Dette var nemlig av den langt trangere sorten.
Trangt bad
Her sto det et lite badekar med et velbrukt forheng oppi samt en liten servant og et klosett så tett at lugarfølelsen var påtagende. Det var ingen hyller eller skuffer å legge fra seg ting i.
Utvalget av badeartikler var heller ikke all verden å skryte av. Kun det elementære var på plass. Dog var duften behagelig med rosmarin og mint i motsetning til den tunge, mandige varianten hos Sheraton. Det positive var at de hadde satt frem munnskyllevann i tillegg.
Selv om dusjhodet var festet i veggen var trykket upåklagelig sterkt. Det sprutet litt i alle retninger, men du følte deg i det minste ren idet du var ferdig. Vel å merke dersom du unngikk nærkontakt med det velbrukte forhenget.
Jeg var glad jeg ikke skulle tilbringe altfor mange timer på det slitne værelset. Derimot var jeg mer interessert i å teste loungen. Denne befant seg til min store overraskelse nede i resepsjonen og var av den provisoriske sorten.
Provisorisk Club Lounge
«Loungen» var en liten krok av frokostsalen adskilt av et forheng og en voktende vertinne. I kontrast til alle andre lounger var den kun åpen til frokost og hors d’oeuvre. Jeg fikk testet begge.
Frokosten var som en ordinær firestjerners og bød på det du forventer å finne. Det var bacon, pølser, eggerøre, pannekaker og havregrøt på den varme siden og yogurt og frukt på den kalde.
Stemningen var enkel og uformell. Det var ikke mange platinumgjester å spore og jeg fikk i grunnen hele salen for meg selv. Utsikten fra nedre plan mot motorveien var ikke videre inspirerende, og jeg tenkte meg hvor mye de kunne fått til ved å flytte loungen opp i toppetasjen med utsikt mot rullebanen.
Ettersom det ikke var noen videre servering før hors d’oeuvre måtte jeg i resepsjonen for å hente vann. Det gikk i og for seg fint, men hva med snacks? Mulig jeg også kunne få dette ettersom det lå en særdeles enkel «gift shop» i tilknytning til resepsjonen.
Enkel hors d’oeuvre
Jeg tok meg ikke bryet med å spørre og ventet heller til hors d’oeuvre. Denne var dog ikke all verden å vente på. Utvalget var tynt og billig.
I buffeten hadde du en skål med grønnsaker og dip i tillegg til en blandet salat. På den varme siden var det en enkel nudelsuppe og noen friterte vårruller. Sistnevnte fungerte faktisk, og jeg fikk en aldri så liten appetittvekker.
Når det gjaldt desserter sto det et ganske lite innbydende fat fremme med tiramisu og en sjokolademoussekake i tillegg til oster. Helt greit på smak, men ikke noe å rope hurra for.
Av flytende hadde du som kjent kun brus og vann. I USA må du betale for øl og vin i motsetning til i Europa. Barmenyen var dog satt frem på bordene, så her var det bare å bla opp og slå seg løs. Ikke trengte vertinnene å gå langt for å hente drinkene heller.
Intimt trimrom
Jeg testet hverken drinker eller mat forøvrig. Det var visstnok en nokså brukbar bar og restaurant til stede, men fristelsen var ikke til stede. Jeg så aller mest frem til å komme meg videre.
Nå skal det nevnes at jeg vurderte å teste trimrommet, men etter å ha sett hvor lite og trangt det var sto jeg elegant over. Du hadde de nødvendigste apparatene, og det var håndklær, ørepropper og epler gratis, men det ble rett og slett for innestengt og intimt for min del.
Jeg sjekket ut i god tid før utsjekkstid for å sette kursen mot New Yorks mest eksklusive og fornemme hotell med krembeliggenhet på Manhatten. Iblant var det kanskje ikke så dumt med kontraster.
Konklusjon
Alt i alt et enkelt flyplasshotell som ikke byr på det store overraskelsene. Her koser du deg ikke, men sover behagelig mens du er på farten til noe annet. Loungen er ikke verdt å betale ekstra for med mindre du får den graits.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Flere bilder
Fortsettelse mot Manhattan
Jeg har gledet meg i årevis, og nå var tiden kommet. Bli med inn i New Yorks mest fornemme hotell! Klikk her!
