Det blir vel ikke stort bedre enn en Executive Suite i toppetasjen med kremutsikt?
Da jeg var i Lisboa sist bodde jeg på Marriott-hotellet litt utenfor sentrum. Jeg hadde smugkikket inn på Sheraton og sagt drømmende: tenk hvis vi kunne bodd her. Nå var tiden kommet. Ville det være like flott som jeg hadde forespeilet meg?
Etter en noe lengre tur enn normalt med British Airways via London var reisefølget og jeg mer enn klar for å kaste oss inn i en Uber og sette kursen mot Sheraton. Problemet var at vi ikke fant ut hvor Uber-sjåføren skulle plukke oss opp. Dermed endte vi i en vanlig drosje.
Når det er sagt er Portela lufthavn ganske tett på Lisboa sentrum. Det koster kun litt over 10 euro for drosje. Dermed var det ikke verdt bryet å lete etter holdeplassen for å spare noen slanter.
Ingen portier
Etter en knappe femten minutters tur svingte vi inn hovedinngangen på Sheraton. Her var det overraskende nok ingen pikkolo eller portier som møtte oss. Vi måtte dermed åpne døren selv og lempe med oss bagasjen inn i resepsjonen.
Til tross for at klokken bare var litt over seks var det tynt med både gjester og ansatte. Vi fikk derfor fritt spillerom til å velge resepsjonist. Vedkommende som tok imot oss smilte og snakket perfekt engelsk. Jeg var visst ventet.
Solid oppgradering
Ettersom jeg hadde sjekket inn via Marriott-appen på forhånd var det meste allerede klart. En i reisefølget hadde alt sjekket inn tidligere på dagen og blitt tildelt et ordinært club-værelse i en av toppetasjene. Jeg var derimot blitt skjenket en suite.
Av en eller annen grunn er Sheraton mye mer tilbøyelig til å oppgradere enn Marriott. Jeg var derfor særs spent på denne suiten og satte kursen mot heisen. Vi skulle opp i 23. etasje. Kun to etasjer ned fra Club Lounge i toppetasjen. Etasje 20-25 besto nemlig kun av Club-værelser og suiter.
Korridorene var en blanding mellom moderne og velbrukte. Jeg låste meg inn på 2302 og kom rett inn i stuen. Dette var utvilsomt en suite av min smak. Adskilt soveværelse, ekstra bad og upåklagelig utsikt.
Executive Suite
Interiøret var ikke all verdens moderne og minnet meg om den velbrukte suiten jeg fikk på Sheraton i Sopot. Størrelsesmessig var den noe mindre, men jeg skulle klare å overleve med snaue 70 kvadratmeter på en helg.
Stuen bød på en sliten sofagruppe med et enkelt fjernsyn på veggen. Det sto i tillegg en kontorpult her med et gjestetoalett like ved. Du kunne altså invitere til selskap her, noe jeg også gjorde da jeg fikk opp reisefølget på litt room service. Jeg savnet dog en skikkelig spisestue.
Åpent og romslig bad
Fra stuen gikk du inn mot hovedbadet. Dette var av den særs romslige sorten med både badekar og dusj. Toalettet var i tillegg skjermet i et eget rom inne på badet sammen med et bidé. Og du slapp å konkurrere om servantene ettersom det var to i antallet.
Designen var så som så. Billig lys med stort vindu mot sengene. Heldigvis hadde hotellet vett til å installere tette persienner slik at en eventuell gjest ikke kunne beskue innsåpingsprosessen.
Når det gjaldt badeartikler var ikke utvalget all verden. Såper, shampoo og lotion var det rikelig av, men jeg savnet tannbørster. Til gjengjeld hadde du sysett, barbersaker og skoskje liggende. Såpene luktet forøvrig kvalmende mye «mann», og jeg tviler på at en kvinnelig gjest ville satt stor pris på denne duften på seg selv.
Soveværelse med to senger
Videre innover hadde du soveværelset. Dette besto av to queensize-senger. Overraskende, sa jeg, og viste til at dette var den første suiten jeg hadde bodd i som ikke hadde en enorm kingsize på deling. Sengene var forøvrig helt ok. Ikke av den mykeste sorten.
Inne på soveværelset hadde du også minibaren. Prisene her var tilnærmet norske, og det var uaktuelt å forsyne seg. Utvalget var ellers ganske grunnleggende med brus, øl, juice og vann. Av tørt hadde du chips og nøtter.
Det som overrasket meg positivt var velkomstgaven. Denne besto av noen portugisiske kaker og en liten flaske portvin. Dog fant jeg intet velkomstkort, og det tydet altså på at alle suiter bød på en slik velkomst. Hyggelig! Vann på flaske var forøvrig også inkludert.
Når det gjaldt bespisning foregikk denne for det meste utenfor hotellet. Dog fikk jeg anledning til å teste frokost og room service. Frokosten kunne jeg velge å nyte enten nede i frokostsalen eller oppe i club-loungen. La oss ta sistnevnte først som sist.
Tynn frokost i Club Lounge
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forventer all verdens til lounge på Sheraton eller Marriott ettersom de ofte er nokså enkle. Denne i Lisboa var kanskje i enkleste laget.
Resepsjonisten hadde alt ved innsjekk sagt at vi kunne velge hvor vi ville spise frokost ettersom varianten oppe i loungen var såpass tynn. Jeg måtte selvsagt opp for å sjekke, og forsto raskt hvorfor vi var blitt gitt den anbefalingen.
Utvalget var minimalt. Det overrasket meg dog at du hadde varmmat. Det sto en liten beholder med minipannekaker, eggerøre, bacon og pølser fremme. Av pålegg var det langt skralere. Her hadde du litt røkelaks og frukt.
Det var i og for seg ikke noe galt med loungefrokosten. Jeg hadde spist her om ikke annet var inkludert, men jeg må si det fristet med litt flere farver i buffeten. Skjønt, det sto en flaske sprudlevann fremme som reisefølget ble litt for bergtatt av. «Jeg håper vi får dette nede også, hvis ikke blir jeg her», ble det uttrykt.
Frokost med omelettkokk
Ulempen med å spasere ned i frokostsalen var at vi måtte gi slipp på den rolige atmosfæren og den fantastiske utsikten. På bakkeplan var det dunkelt og vanligvis folksomt. Heldigvis trakk vi vinnerloddet og opplevde svært få medgjester. Kanskje ikke så rart i lavsesongen.
Men her nede var altså utvalget langt rikere. I tillegg til det du fikk i loungen sto det en egen omelettkokk inne i buffeten som tilberedte à la carte for kresne ganer. Sprudlevannet var selvsagt også på plass, og reisefølget slapp dermed å skille lag fra oss.
Det overrasket meg at det også var ris og vårruller i buffeten. Det var tydelig at våre asiatiske medborgere likte å valfarte Lisboa. Forøvrig var det bruktbart med bakst, frukter og ferskpresset juice. Konklusjonen var at det var vel verdt å ofre loungefrokosten til fordel for denne.
Hors d’oeuvre i loungen
Når det gjaldt mat ellers på dagen ble det servert hors d’oeuvre i loungen klokken 17:00. Denne var i likhet med frokosten nokså skral. Du hadde to varmretter (calamaris og kjøttboller) i tillegg til frukt, oster, kanapeer og snacks. Vin og øl var selvsagt også på plass.
Kjøleskapet med alkoholfri drikke var forøvrig ikke det fyldigste. Det manglet blant annet lettbrus. Her var det kun sukker som gjaldt.
Selve loungelokalet var nokså lite, og det ble tydelig fullt til hors d’oeuvre. Servicen var fraværende bortsett fra noen ryddehjelper som kom innom iblant. Selv om det var en resepsjon til stede og mulighet for å sjekke inn og ut her, merket jeg ikke noe til denne servicen.
Av bespisning ellers fikk reisefølget og jeg testet et enkelt roomservicemåltid. Dette var ikke all verden å skryte av. Pizza som så stenovnsbakt ut, men som smakte ferdiglaget. Pasta som du enkelt kunne snekret sammen selv. Men det funket som greit vomfyll.
Fitness og velvære
For å kvitte deg med maten, eller kose deg enda mer, kunne du ta turen ned i hotellets velværeavdeling. Her bød de på et fullverdig fitnessenter, spaavdeling og utendørs basseng. Jeg trodde sistnevnte befant seg på taket med panoramautsikt, men var altså stuet innimellom blokkene i første etasje.
Det var for kaldt i været til å teste det utendørs bassenget, men de hadde også et innendørs varmtvannsbasseng i tillegg til dampbadstue og sauna. Her var det ingen folk og vi fikk området for oss selv. Herlig.
Fitnessenteret var derimot det som overrasket meg mest. Velutstyrt med varierte apparater og godt med plass. Gratis håndklær og vannflasker var også tilgjengelig.
Sheraton Lisboa var et godt hotell med en forholdsvis grei beliggenhet. Kanskje ikke midt i sentrumskjernen, men litt rolig på siden. Jeg vil anbefale å ta Uber ned til havnen og paradegaten i dårlig vær. Ellers funker det fint å spasere.
Konklusjon
Alt i alt en flott suite på et brukbart hotell. Til tross for noe tilbaketrukket service var fasilitetene på topp og utsikten upåklagelig. Jeg skulle ønsket meg en bedre Club Lounge, men den funket for et kort opphold.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Hjemreise i business class
Gå ikke glipp av hjemreisen med British Airways. Klikk her!
