Det er ikke uten grunn at dette var Grace Kellys favoritthotell. Endog jeg ble målløs.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde gledet meg stort til å sjekke inn på Genèves mest eksklusive hotell. Ikke bare troner det på topp på TripAdvisor, men det er også et historisk anerkjent femstjerners hotell få forunt å oppleve.
Etter en strabasiøs ferd ned til Genève med SAS, var jeg nå spent på hvordan hotellet ville ta meg imot som passløs. Jeg antok at det kom til å gå fint. De hadde meg jo inne i systemet som gullmedlem, og kunne således se historikken min.
Utsøkt beliggenhet
Hotel de la Paix ligger beleilig til rett ved Genèvesjøen langs en promenade av ekstravagante hoteller og restauranter. Adkomsten var meget enkelt, selv fra sentralstasjonen som lå knappe 600 meter unna. Bedre beliggenhet var det umulig å finne i Genève.
Hovedinngangen var liten og intim, men den var ikke til å ta feil av da jeg så den sorte løven pryde dørmatten. Dette var Ritz-Carlton. Det som overrasket meg var dog at portieren ikke sto ute og holdt døren. Heldigvis var han raskt på pletten og åpnet døren da han så meg kave med kofferten.
«Mr. Berg has arrived»
Han så noe forfjamset ut og spurte meg umiddelbart om navnet mitt. Deretter flekket han opp walkietalkien og informerte hele huset om at Mr. Berg var ankommet. Ikke fullt så diskré, og ganske annerledes andre Ritz-Carlton jeg har besøkt, hvor de har visst navnet mitt idet jeg har steget ut av drosjen.
Nuvel. Mens de ansatte svingte seg rundt ble jeg geleidet mot resepsjonen. Her sto det stoler fremme slik at du slapp å stå ved innsjekk. Jeg fikk dessuten utdelt en varm klut til å tørke hendene på. Her snakket vi service.
Jeg rakk hverken ta bilder eller iaktta den elegante lobbyen før en av direktørene kom ned for å hilse på meg. Jeg skulle få en eksklusiv omvisning med det samme. Dermed var det bare å signere papirene, ta imot de elegante nøkkelkortene og gjøre meg klar for storslåtte inntrykk.
Eksklusiv omvisning
Bagasjen min ble tatt hånd om av portieren personlig, så den slapp jeg å tenke på. Dermed bar det av gårde på omvisning. Først ut var den ene av to presidentsuiter.
Denne lignet i og for seg en liten leilighet. Stuen var adskilt fra soveværelset og badet var romslig plassert midt inne i suiten. Den befant seg i førsteetasjen, noe som overrasket meg stort. Vanligvis pleier jo slike suiter å ligge i toppetasjen.
Det viste seg nemlig at hotellet var bygget slik at takhøyden og plassen i toppetasjene var mindre enn i de nederste. Dermed falt det naturlig å legge suitene her. Suiten min lå visstnok også kun i tredje etasje.
Grace Kelly-suiten
Videre skulle jeg egentlig få se Mont Blanc-suiten, men den viste seg å være booket denne helgen. Dermed bar det av gårde til crème de la crème: Grace Kelly-suiten. En over 100 kvadratmeter stor leilighet hvor Grace Kelly hadde tilbrakt fem måneder mens hun tjenestegjorde for Røde Kors.
Dette var utvilsomt en av de lekreste suitene jeg noensinne hadde sett. De prangende bildene av Grace Kelly prydet rommene. Den store dobbeltsengen med en sjokoladeeske og ekte pelspledd oppå. Den romslige stuen og den fyldige minibaren.
Prisen på herligheten var intet mindre enn 70 000 kr per natt. Forståelig nok. Her hadde du alt en penthouse krever og mer til. Jeg tror rett og slett det ville blitt for meget for en enkel mann å bo her.
Dyre klokker
Jeg klarte knapt å ta innover meg de storslåtte omgivelsene, men vi måtte rusle videre. Nå gikk turen inn i «annekset» i den originale heisen fra hotellets spede begynnelse. Den var riktignok oppgradert, men føltes som en reise tilbake i tid.
Vel nede i lobbyen spaserte vi nå forbi den lille Audemars Piguet-utstillingen og inn i restauranten. Jeg fikk fortalt at årsaken til at de valgte å stille ut Audemars Piguet var fordi det passet godt med merkevaren hotellet bar. Ingen overraskelse akkurat.
For den som ikke er kjent i klokkeverdenen er dette eksklusive sveitsiske armbåndsur som starter på et par hundre tusen kroner og strekker seg opp mot flere millioner.
Skandinavisk restaurant
Ritz-Carlton Hotel de la Paix har to restauranter: Fiskebar og Living Room. Ja, du leste riktig. Fiskerestauranten heter faktisk Fiskebar og er visstnok den eneste rendyrkede skandinaviske restauranten i Sveits. Fiffig.
Her fikk du følelsen av å tre inn i en nordnorsk rorbu, skjønt interiøret bar preg av skandinavisk minimalisme. I tilknytning til denne rorbuen hadde du også en velfylt bar. Her var interiøret noe annerledes og bar mer preg av tradisjonell lounge iblandet skandinavisk sekstitallsstil.
Living Room
Fisk er ikke akkurat min favoritt. Derfor var jeg mer interessert i Living Room. Dette var mer som en tradisjonell hotellrestaurant med club sandwich og burger på menyen.
Stemningen var avslappet og du fikk umiddelbart følelsen av å befinne deg i en slags skandinavisk luksusstue. Enkelt interiør med peis og en generelt hjemmekoselig atmosfære. Lokalet var lite og hadde i tillegg rikelig tilgang på dagslys. Dette fungerte forøvrig også som frokostsal.
Omvisningen ble rundet av med at jeg fikk hilse på hotelldirektøren. Jeg måtte si at det var litt av noen inntrykk jeg var blitt servert og at jeg så veldig frem til oppholdet. Nå var det på høy tid å utforske suiten jeg var blitt oppgradert til.
Ekstravagant suite mot Genèvesjøen
I utgangspunktet hadde jeg booket et vanlig rom med delvis utsikt mot innsjøen. Det skulle vise seg at jeg som lojalt gullmedlem var oppgradert til noe langt mer storslått enn som så.
Jeg låste meg inn på rom 305 og sperret umiddelbart øynene opp. Jeg hadde fått en «lake view suite» på hele 62 kvadratmeter. Med andre ord hotellets tredje største suite med full utsikt mot innsjøen og Alpene i bakgrunnen. Riktignok spilte ikke været på lag med meg, men jeg kunne se konturene av det storslåtte landskapet.
Lyst og luksuriøst bad
Suiten besto forøvrig av et eget sminkerom, walk-in closet, stue og ett og et halvt bad. Badet var forøvrig uten dører og fløt elegant sammen med resten av rommet. Det var rikelig med dagslys, badekar, dusj og to servanter tilgjengelig.
Skulle det knipe om hadde du to toaletter. Ett plassert i stuen og det andre adskilt inne i hovedbadet. Det skal også nevnes at trykket i dusjen var noe av det bedre jeg har testet.
Utvalget av badeartikler var ellers helt greit. Langt tynnere enn jeg tidligere har erfart. Blant annet manglet det badesalt, svamp og kam. Forventningene når du bor i suite av dette kaliberet er at det skal være overflod. Heldigvis var det nok av håndklær og badekåper med tøfler.
Badekåpen var forøvrig tung, myk og stor. Tøflene overraskende fluffy med hotellets gamle logo påtrykt. Her var det rom for å kose seg, skjønt hotellet manglet eget spa og basseng. Du måtte eventuelt stelle i stand ditt eget, noe jeg selvsagt ikke var fremmed for.
Deilig seng
Sengen var usedvanlig myk og hadde i likhet med Grace Kelly-suiten et lekkert pelspledd hvilende over seg. Jeg sov som en drøm og skulle gjerne hatt med meg sengen hjem.
Like ved sengen, og med utsikt mot balkongen, hadde du et velfylt skrivebord. For første gang opplevde jeg å finne et lite penal med skrivesaker. Du hadde brevark og konvolutter i skuffen. Her var det med andre ord rom for enhver konservativ brevskriver å få sine behov tilfredsstilt.
Tidenes velkomstgave
Like ved skrivebordet hadde du inngangen til stuen. Her ble jeg blåst i bakken av en storslått afternoon tea som var satt opp kun til ære for reisefølget og meg. I tillegg sto det en liten gave med et håndskrevet personlig brev like ved. Maken til velkomst har jeg ikke opplevd siden Ritz-Carlton Jakarta.
Inne i stuen hadde du også en velfylt minibar. Prisene var selvsagt avskrekkende, men utvalget rikt. Du hadde også en kaffemaskin med en skuff av ulike varianter du kunne smake på. Evian-vannflaskene var inkludert.
Å gyve løs på ettermiddagsteen mens sulten gnaget var lite fristende. Derfor ringte jeg ned etter room service med det samme. Det var lettere sagt enn gjort når jeg ikke fant room service-menyen.
Room service til besvær
Jeg måtte ned i resepsjonen for å forhøre meg hvor den befant seg. Det viste seg at den kun var tilgjengelig digitalt på ett av de store fjernsynene i suiten.
Utvalget var magert og prisene langt over normalen, så jeg falt ned på burgeren. Jeg forventet meg en tradisjonell hotellburger uten de store kulinariske overraskelsene, og det viste seg også å stemme på en prikk. Smaken minnet om den tamme varianten jeg fikk hos Ritz-Carlton San Francisco.
Reisefølget valgte ellers en enkel pasta med tomatsaus. Dette var den enkleste pastaen jeg noensinne hadde sett. Reisefølget opplyste om at det smakte tomatpuré og ymtet frempå at det ville vært både rimeligere og mer smakfullt å lage den selv. Jeg istemte.
Nok engang følte jeg Ritz-Carlton skuffet med sin room service. Mulig gapet mellom pris og kvalitet rett og slett var for stort. Da er det jo lett å bli ekstra kresen.
Spektakulær utsikt
Ute var nå mørket begynt å falle på. Utsikten fra balkongen var formidabel ned mot innsjøen. Med to franske balkonger og en større hovedbalkong kunne du ikle deg morgenkåpen, rusle ut og vise deg frem for forbigående. Jeg kunne ikke dy meg morgenen etter.
Ettersom jeg ikke hadde valgt å bestille frokost i romprisen besluttet reisefølget og jeg å gå for frokost på sengen. Prisen var skyhøy, men vi tenkte at vi måtte unne oss dette. Det ville vært for synd ikke å nyte utsikten til det fulle. Dermed fylte jeg ut frokostkortet og hang det på døren.
Frokost på sengen
Neste morgen kom frokosten fem minutter forsinket. Servitrisen hadde sølt litt med kaffen og glemt appelsinjuicen. I tillegg var regningen doblet i forhold til hva jeg hadde bestilt. Starten var alt annet enn god.
Nuvel. Jeg lot det passere og gjøv heller løs på maten. Dette var hele dagens inntak og mer til i ett måltid. Belgisk vaffel, pannekaker, granola, yogurt, frukt, pålegg, omelett og bacon. Fråtsing hadde fått en ny betydning.
Selv om det smakte godt, var jeg igjen noe skuffet over kvaliteten. Til 1 000 norske kroner hadde jeg forventet langt mer. Noe mer utradisjonelt, overraskende og kulinarisk pirrende. Dette kunne endog et firestjerners hotell fått til til en brøkdel av prisen.
En annen ting som trakk ned var at frokosten ble fjernet mens reisefølget og jeg var ute på sightseeing. Vi hadde spart på croissanter og granola til snack før utsjekk, men kunne bare glemme det. Alt var borte da vi kom inn igjen. Heldigvis ordnet resepsjonen opp da vi sjekket ut. Her fikk vi en doggybag som plaster på såret.
Få fasiliteter
Foruten selve suiten bød ikke hotellet på mange fasiliteter. Du hadde et lite trimrom med en merkelig konstruksjon og få apparater. Og det var det. Du finner ingen Club Lounge, bassengområde eller spa her. Med andre ord ligger det lite til rette for å tilbringe mye tid på hotellet.
Nå skal det nevnes at dette er et ganske utradisjonelt Ritz-Carlton i form av at det er et boutiquehotell med rik historie og sjel. Det har selvsagt sin sjarm, og jeg ble betatt. Servicen er i tillegg upåklagelig og alt ligger til rette for et uforglemmelig opphold ellers, kanskje med unntak av maten på rommet.
Konklusjon
Alt i alt et enestående vakkert hotell med historisk sus og varm sjel. Usedvanlig lekker og funksjonell suite med en utsikt av de sjeldne. Det eneste jeg kan sette fingeren på er maten og fraværet av velkjente fasiliteter som Club Lounge og spa.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Reisen hjemover
Gå ikke glipp av reisen hjemover. Jeg tester ny lounge og flyr noe annerledes enn normalt. Les mer her!
