Kronjuvelen som gjør hele hotellopplevelsen.
Å booke rom uten lounge på The Ritz-Carlton er for meg blitt helt uaktuelt. Det ble bekreftet i Berlin og understreket under oppholdet i Jakarta.
Ved å ha adgang til loungen slipper du i stor grad å forholde deg til andre personer enn de du møter her. De sjekker deg inn og ut samt fungerer som concierge og servitører. Det gjør også at forholdet her blir tettere og servicen mange ganger bedre.
Det var i alt fem serveringer i løpet av døgnet: frokost, lunch, afternoon tea og hors d’oeuvre. La oss ta det fra begynnelsen av.
Frokost
Frokosten var forholdsvis enkel med et begrenset utvalg. Det som overrasket meg var at de faktisk hadde bacon. Dessverre var ikke dette det beste jeg hadde smakt. Høyst sannsynlig fordi svin ellers ikke er noe befolkningen i Jakarta er så veldig bekjent med eller kunne å behandle.
Nuvel. Det sto en egen dedikert omelettkokk til disposisjon ved buffeten. Her kunne du be om alskens godsaker. Servicen var ydmyk, profesjonell og ytterst hyggelig. Selv om du ikke spiste omelett følte du nesten at du måtte be om en bare på grunn av imøtekommenheten.
Forøvrig var det et rikt utvalg av frukt og grønnsaker. Av pålegg var det derimot nokså tynt. Det meste var laget av enten kylling, kalkun eller okse. Av varmmat hadde du bønner, stekte poteter og selvsagt egg. Det var dessuten en asiatisk avdeling med nudler, sushi og lignende.
Lunch
Til lunch var mye av de samme fruktene og grønnsakene satt frem. Buffeten var betraktelig mindre og du hadde ingen varmretter foruten en skreddersydd sandwich. Denne ble forøvrig tilberedt fra samme kokk som laget omeletten til frokost. Du valgte ingrediensene selv.
På buffeten sto det en del skåler med ferdigblandede salater med ymse dressinger til i tillegg til noen kanapeer. Det sto også et rikt dessertbord fremme med kaker og oppkuttet frukt. Her forsynte jeg meg rikelig.
Afternoon tea
Litt ut på ettermiddagen da lunchserveringen var over sto det i papirene at det skulle være afternoon tea. Dette var litt varierende. Noen dager sto ikke annet enn de samme kakene fra lunch fremme, mens andre ganger så du det velkjente afternoon tea-fatet med snitter og kaker.
Jeg skal innrømme at hverken lysten eller tiden var der til å nyte afternoon tea hver dag. Trolig hadde flere tenkt det samme ettersom serveringen var noe varierende fra gang til gang.
Hors d’eouvre
Dagens høydepunkt var derimot å kle seg om og gå opp til hors d’oeuvre. Da var det ofte flere folk til stede, stemningen mer livlig og buffeten fyldigere.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er blitt vant til denne måten å innta både aperitiff og forrett på. Når det er sagt var utvalget ofte såpass godt at du fint også kunne spist middag her. Dessverre blekner da litt av hele poenget med hors d’oeuvre – som altså betyr før retten på fransk.
Hverken reisefølget eller jeg hadde noen intensjoner om å benytte hors d’oeuvre som all inclusive. Utvalget besto av flere forskjellige varmretter som varierte i alt fra vårruller og ris til kylling- og biffgryter. Det sto dessuten en kokk fremme som skar av enten et lammelår, kalkun eller kylling.
Utvalget av kanapeer var også rikt, men minnet veldig om det som var blitt servert tidligere på dagen. Det sto også fremme noen salatskåler, oppkuttede grønnsaker og oster. Dessertbordet var ellers tilnærmet likt som ved lunch. Kakene var like nydelige som alltid.
Gratis drikke
Til forandring fra de øvrige måltidene var det også under hors d’oeuvre mulig å få gratis alkoholholdige drikkevarer. Utvalget spant fra avanserte drinker til champagne og vin. Varelagret var dessverre ikke alltid like godt etterfylt, slik at reisefølget måtte variere konsumet av visse styrkedråper.
Forøvrig var det ganske pussig at du måtte betale for et glass vin til lunch når det samme var gratis noen timer senere. Dette ligner ikke Ritz-Carlton og var i stor kontrast til den utømmelige baren i Berlin. Jeg velger å tro dette skyldtes den muslimske kulturen og de skyhøye alkoholprisene i landet.
Alkoholfrie drikkevarer var ellers gratis og tilgjengelig døgnet igjennom. Personalet var hele tiden observante og det var sjelden tomt i glasset.
In-lounge dining
Utover de fastsatte måltidene var det også mulig å bestille room service opp i loungen. Dette benyttet vi oss av en rekke ganger. Menyen var fyldig og maten upåklagelig. Det gikk i alt fra enkle pizzaer og pastaer til indonesiernes nasjonalrett nasi goreng.
Ved å spise på denne måten fikk vi den vante servicen fra de ansatte i loungen og drikken var selvsagt ubegrenset og gratis. Et sjakktrekk som jeg ved flere anledninger tidligere også har benyttet.
Enorme lokaler
Foruten de rikelige mengdene med mat var også lokalene enorme. Det var en rekke store rom med massevis av sitteplasser. Du hadde panoramautsikt til hele byen. De dype skinnstolene og de fyldige bokhyllene gjorde at timene fløy.
Av underholdning forøvrig hadde du et rom med datamaskiner, biljardbord og sjakkbrett. Det var også en rekke møterom tilgjengelig hvor du som Club-gjest kunne arrangere møter kostnadsfritt.
Service av en annen verden
Sett bort fra storslåtte omgivelser og god mat var det som gjorde denne loungen virkelig unik menneskene som jobbet der. Servicen var på et nivå over alt annet av det jeg har opplevd.
Hver gang vi kom reiste de seg opp, jublet og veivet som bare det. Vi ble spurt om hvordan dagen hadde vært og fikk servering med det samme. De delte av sine liv samtidig som at de var interessert i våre. Vi fikk gode råd om byen og hjelp til å arrangere turer.
Hele serviceteamet virket å være en særdeles sammensveiset og samkjørt gjeng. De bør fungere som inspirasjon for ethvert hotell i hele verden.
Konklusjon
Alt i alt en utsøkt lounge som overgår alle forventninger. Til tross for noe småtteri å trekke på i serveringen, løfter servicen hele opplevelsen til et nivå over alt annet. Denne loungen er et must dersom du bor på The Ritz-Carlton Jakarta, Mega Kuningan.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
Video
Flere bilder
